Noen råd til frustrert jente med dårlig samvittighet?

[Gjest Saralille]

For 6 måneder siden datet jeg en fyr, gutt 1. Vi hadde datet i 6 mnd før det, og det gikk mye opp og ned. Han ønsket ikke å definere oss at all. Han likte meg godt, men sa han ville fokusere 110 % på skole, og ville ikke såre meg hvis han ikke hadde tid til meg. Fair enough. Jeg la mer i det enn han og endte med å bli såret. Jeg begynte på skole et annet sted, men kun for et par mnd. Vi holdt kontakten men i mine øyne var vi vel egentlig ferdig og det var en ny start for meg. Han derimot så det annerledes, det fant jeg ut senere. Jeg møtte en ny gutt som jeg begynte å holde på med. Etter flere forhold hvor jeg har blitt såret og en far som ikke fungerer som et godt eksempel på hvordan en mann skal behandle en kvinne, forstod jeg fort at dette var annerledes. Han gjorde alt for at jeg skulle ha det bra, og viste alltid hvor mye han satte pris på meg. Jeg fortalte gutt1 at jeg ikke var interessert lenger, men ikke hvorfor. Så kom jeg hjem etter endt skoleopphold, og gutt 1 ville møtes som venner. Dum som jeg var møtte jeg han, fordi han er en allright gutt selv om det ikke fungerte. Han ville mer. Han sa han savnet meg, og ville virkelig satse. Han forstod hva han hadde gått glipp av og ville ikke gjøre det igjen. Jeg klarte fortsatt ikke fortelle om den nye. Ukene gikk og gutt 1 og jeg snakket sammen. Men kun som venner. Men jeg kunne merke at savnet begynte å komme. Jeg hadde sterke følelser for han før jeg dro, selv om han ikke følte det samme. For en ukes tid siden møttes vi tilfeldig på byen og han fortalte at han ikke klarte å tenke på noen andre enn meg. Han ville kun ha meg. Han prøvde å kysse meg, men jeg stoppet han. Kvelden gikk og han prøvde gang på gang. Til slutt var jeg så full at jeg lot han gjøre det. Jeg savnet han. Jeg sitter igjen med den dårligste samvittigheten noen gang, og er ekstremt deprimert. Kysset i seg selv er jeg ikke så lei meg for, det er følelsene som følger med det. Det går utover meg og han nye. Jeg er utrolig glad i han, men har aldri hatt samme tiltrekning og lyst på han som jeg har med gutt1. Jeg tror det er fordi jeg vet at gutt1 ikke er bra for meg. Jeg vet ikke om jeg kan tro på det gutt1 sier om å behandle meg bra hvis jeg gir han en sjanse. Jeg kan se på han at han virkelig vil ha meg, men om det er fordi jeg er utilgjengelig det vet jeg ikke. Jeg vet jeg må snakke med han, og si at han må slutte å prøve. Men jeg sliter fordi jeg fortsatt har mine følelser, og er redd jeg gjør en feil hvis jeg "gir han fra meg". Jeg vet at han nye kan gi meg alt jeg trenger og får meg til å føle meg spesiell, men jeg føler ikke kribling i magen eller ekstrem lyst når jeg er med han. Jeg har det bare bra, på en måte. Jeg er kun 22 og vet ikke om jeg ønsker å bli rolig så tidlig. Jeg har vært i flere lange forhold og hatt kun 1 år med halvveis singelliv og festing. Han nye er glad i å feste selv, så det er vel ikke et problem. Men at han er så tilgjengelig og tilregnelig gjør at jeg er redd for å kjede meg. Gutt1 er spennende, og sexen med han var fantastisk. Jeg føler også at jeg tar ut noe av grustrasjonen på min far, fordi han har vært en elendig rollemodell. Jeg vet at min tiltrekning til det litt dårlige men spennende kommer fra han. Hvorfor kan jeg ikke bare slå meg til ro med at jeg har funnet en gutt som aldri vil såre meg og som gjør alt for at jeg skal ha det bra?

[AnonymBruker]

Et veldig godt råd er å bruke avsnitt når du skriver.

Anonym poster: 17d3a3bdbfa2ce9c981bf1112d1f4cb5

[Gjest Fortuna Xania]

Typisk badboy og good guy problematikk. Du foler kribling fordi gutt1 er mer spennende enn gutt2. hadde gutt2 og vaert mer utilgjengelig og spennende hadde du nok folt den samme kriblingen.

jeg vil si gaa for gutt2, men hvis du gaar for gutt1, ikke bli skuffa om han om 3 mnd ikke vil mer....

sorry for o ae aa men bruker utenlandsk tastatur.

[Gjest ninat89]

Man kan rasjonalisere og vurdere så mye man vil, men tror du bare må bruke litt tid på å tenke, også følge følelsene dine. Men da må du også være villig til å ta konsekvensene av det, uansett hva du velger. Ikke gi noen falske forhåpninger, eller hold på noen bare fordi du er redd for å velge feil om du velger bort noen.