Dere som ser ned på folk som mottar penger fra NAV

[AnonymBruker]

Føler dere dere tøffe når dere slenger dritt om folk som mottar ytelser fra NAV?

Kjennes det bra ut når dere slenger dritt om dem helt åpenlyst på facebook?

Er det den sosialdarwinistiske mentaliteten som trigger uttalelsene?

Lenge leve de sterke og perfekte?

Jeg blir matt av uttalelser enkelte klarer å lire av seg, og det er snakk om mennesker som utifra alderen burde være voksne i hodet. På den andre siden er det jo kjekt at folk er så åpne om sine meninger på facebook så man vet hvor store, dømmende idioter de faktisk er så man kan holde seg langt unna dem.

Anonym poster: b114906f4438574b96f46056cfc46dad

[Eriks]

Dette er takken for å finansiere dere med sykdommer som ME, depresjoner og angst. Dere som pensjonerer dere før dere er 80, noe de yngre i samfunnet i dag aldri kommer til å få lov til. Vi må betale store deler av alt vi tjener til dere eller gå i fengsel og få huset solgt på auksjon. Vi får ikke et eneste 'takk' engang, det hele er forventet som den regneste selvfølge, og prøver vi såvidt å fiske etter litt takknemlighet eller ydmykhet kommer det bare snerring og frekkheter tilbake.

Jeg gleder meg til oljepengene er borte og det norske velferdssamfunnet rakner sammen. Får håpe det blir i min levetid, slik at jeg kan se at bortskjemte nordmenn må møkke til hendene for første gang i livet. Kanskje kommer det noe positivt ut av det også, med sterkere lokalsamfunn og eldre mennesker som får bo hos familien til de dør, og ikke blir stuet bort i omsorgsboliger der pleieassistentene kommer innom 2-3 ganger om dagen i et par minutter om gangen, mens uambisiøse karrierekvinner sitter i byråkratstillingene sine og surfer Facebook.

Sånn. Jeg føler meg ikke tøff, men det er deilig å lette på trykket. Har det bedre nå, etter å ha fått humøret ødelagt av brevet om forskuddsbetaling av skatt jeg fikk tidligere denne uken.

Endret 23. februar 2013 av Eriks

[AnonymBruker]

Dette er takken for å finansiere dere med sykdommer som ME, depresjoner og angst. Dere som pensjonerer dere før dere er 80, noe de yngre i samfunnet i dag aldri kommer til å få lov til. Vi må betale store deler av alt vi tjener til dere eller gå i fengsel og få huset solgt på auksjon. Vi får ikke et eneste 'takk' engang, det hele er forventet som den regneste selvfølge, og prøver vi såvidt å fiske etter litt takknemlighet eller ydmykhet kommer det bare snerring og frekkheter tilbake.

Jeg gleder meg til oljepengene er borte og det norske velferdssamfunnet rakner sammen. Får håpe det blir i min levetid, slik at jeg kan se at bortskjemte nordmenn må møkke til hendene for første gang i livet. Kanskje kommer det noe positivt ut av det også, med sterkere lokalsamfunn og eldre mennesker som får bo hos familien til de dør, og ikke blir stuet bort i omsorgsboliger der pleieassistentene kommer innom 2-3 ganger om dagen i et par minutter om gangen, mens uambisiøse karrierekvinner sitter i byråkratstillingene sine og surfer Facebook.

Det blir skikkelig stas når gamle ikke kan få pensjon og foreldrepermisjon blir en saga blott. Ut med ungen og rett i barnehagen med den før blodet i det hele tatt er skrapet av, og mor må på jobb med morkaka dinglende mellom beina

Anonym poster: d5a19dd155ad441548adebb78c224cd6

[Gjest Skogmann]

Dette er takken for å finansiere dere med sykdommer som ME, depresjoner og angst. Dere som pensjonerer dere før dere er 80, noe de yngre i samfunnet i dag aldri kommer til å få lov til. Vi må betale store deler av alt vi tjener til dere eller gå i fengsel og få huset solgt på auksjon. Vi får ikke et eneste 'takk' engang, det hele er forventet som den regneste selvfølge, og prøver vi såvidt å fiske etter litt takknemlighet eller ydmykhet kommer det bare snerring og frekkheter tilbake.

Jeg gleder meg til oljepengene er borte og det norske velferdssamfunnet rakner sammen. Får håpe det blir i min levetid, slik at jeg kan se at bortskjemte nordmenn må møkke til hendene for første gang i livet. Kanskje kommer det noe positivt ut av det også, med sterkere lokalsamfunn og eldre mennesker som får bo hos familien til de dør, og ikke blir stuet bort i omsorgsboliger der pleieassistentene kommer innom 2-3 ganger om dagen i et par minutter om gangen, mens uambisiøse karrierekvinner sitter i byråkratstillingene sine og surfer Facebook.

Sånn. Jeg føler meg ikke tøff, men det er deilig å lette på trykket. Har det bedre nå, etter å ha fått humøret ødelagt av brevet om forskuddsbetaling av skatt jeg fikk tidligere denne uken.

Forsåvidt enig. Men man skal være jævlig forsiktig, og helst holde seg for god til å forhåndsdømme eller kritisere folk som trenger hjelp som gruppe. Jeg tror ikke for fem øre at folk med ME velger å fake en sykdom ved å tilbringe 24 timer i døgnet i senga, såvidt kunne ta til seg føde, ikke møte venner, ikke tåle sollys eller ikke engang klare å reise seg opp. Disse menneskene har en alvorlig sykdom og man skal være veldig veldig forsiktig med å rakke ned påd disse. Det samme gjelder psykisk sykdom samt andre seriøse fysiske plager som gjør folk ute av stand til å arbeide.

Problemet er imidlertid todelt. Vi har endel (forhåpentligvis et fåtall) som misbruker den tilitten og solidariteten vi burde være stolt av i vårt samfunn. Samtidig har vi også fått et samfunn hvor det å skitne til henda er så nedverdigende og stakkarslig at vi blir syke av det. Vi har blitt så dekadente og fine på det at man nærmest får depresjon fordi man må måke snø om vintern. Jeg er riktignok dessuten også forsiktig med å kritisere selv dette, da det på mange måter er forståelig at det kan føles som om man har falt utenfor samfunnet ved å gjøre manuelt arbeid når "alle andre" har fancy kontorstillinger eller whatnot. Og når et tunggrodd og håpløst komplisert system på den ene siden gjør det ekstremt vanskelig for de som faktisk trenger hjelp, så syr det nærmest puter under armene på de som ønsker å utnytte seg av det, eller i enkelte tilfeller så er systemet så håpløst at man ikke har noe annet valg enn å velge en løsning som er mindre samfunnsnyttig enn det som hadde vært optimalt. F.eks sykemeldingsordninger hvor du MÅ være 50% sykemeldt for å få visse fordeler, selv om du muligens kunne jobbet 70%. Mao for lite fleksibelt system.

Jeg kan ikke si jeg GLEDER meg til velferdssystemet kollapser, men jeg deler din overbevisning om at det vil kollapse så lenge vi turer i vei slik som vi gjør nå.

[AnonymBruker]

Dette er takken for å finansiere dere med sykdommer som ME, depresjoner og angst. Dere som pensjonerer dere før dere er 80, noe de yngre i samfunnet i dag aldri kommer til å få lov til. Vi må betale store deler av alt vi tjener til dere eller gå i fengsel og få huset solgt på auksjon. Vi får ikke et eneste 'takk' engang, det hele er forventet som den regneste selvfølge, og prøver vi såvidt å fiske etter litt takknemlighet eller ydmykhet kommer det bare snerring og frekkheter tilbake.

Jeg gleder meg til oljepengene er borte og det norske velferdssamfunnet rakner sammen. Får håpe det blir i min levetid, slik at jeg kan se at bortskjemte nordmenn må møkke til hendene for første gang i livet. Kanskje kommer det noe positivt ut av det også, med sterkere lokalsamfunn og eldre mennesker som får bo hos familien til de dør, og ikke blir stuet bort i omsorgsboliger der pleieassistentene kommer innom 2-3 ganger om dagen i et par minutter om gangen, mens uambisiøse karrierekvinner sitter i byråkratstillingene sine og surfer Facebook.

Sånn. Jeg føler meg ikke tøff, men det er deilig å lette på trykket. Har det bedre nå, etter å ha fått humøret ødelagt av brevet om forskuddsbetaling av skatt jeg fikk tidligere denne uken.

Endel enig, men ser også utrolig mye uvitenhet. Hvis du mener mennesker med ME, depresjoner og angst er bortskjemte nordmenn. Disse sykdommene har vi bygget opp til med dagens samfunn og noen er mer utsatt på grunn av genmaterialet (utenom ME kanskje), det var ikke som før i tiden der man måtte bli med foreldre på jobb og jobbe fra ung alder. Vi har tid til å utvikle sykdommer nå og kunnskaper om dem, og kan nesten si med sikkerhet at hvis velferden rakner sammen blir det endel selvmord/ligge å råtne bort av mennesker med slike sykdommer. Hvis det er noe å glede seg til kan man knapt kalles menneske.

Hadde du forøvrig jobbet innen psykriatrien hadde du fått sett så mange takknemlige at du aner nok ikke. En følelse av skam, og belastning for samfunnet er absolutt ikke uvanlig blant mennesker med angst ihvertfall. Men herregud, hvor nedverdigende er det ikke å skulle takke alle skattebetalere man møter på.. Uten staten hadde de syke ikke fått en krone av noen forutenom en slant i koppen, så denne heltestillingen kan man holde seg for god til før man tenker litt til.

Anonym poster: 1b3492401c8212f2c5bd385d8125bdce

[AnonymBruker]

Dette er takken for å finansiere dere med sykdommer som ME, depresjoner og angst.

Vi må betale store deler av alt vi tjener til dere eller gå i fengsel og få huset solgt på auksjon. Vi får ikke et eneste 'takk' engang

Tusen takk til deg og alle dere andre skattebetalere.

Jeg vil takke dere for at dere bidrar til at jeg bare betaler den lille egenandelen og slipper å måtte betale den egentlige prislappen, som ofte kan være 10-20 ganger prisen av egenandelen.

Jeg vil takke dere for at alle og en hver av dere er med på å betale for alle medikamentene mine.

Takk for at dere er med på å betale for at jeg en dag skal kunne bli frisk og komme tilbake til livet, arbeidslivet og slippe helt/delvis behandling og medisiner.

Hadde jeg bodd i USA, ville jeg, foreldrene mine, søsknene mine og mest sannsynligvis mine besteforeldre, druknet i gjeld, på grunn av mine helseutgifter.

(For regningen blir jo trossalt sendt til pasientene som er syke.

Ikke til de voldtektsmenn, overgripere og mobbere som gjør dem slik)

Anonym poster: 089b7a95ac96c60a9ff190987d74238d

[Gjest Skogmann]

Det skal på ingen måte være nødvendig å takke for at man får hjelp i en vanskelig situasjon. Vi ønsker alle et samfunn hvor vi får hjelp når vi trenger det. Jeg hjelper deg om du sliter i ditt liv, og jeg antar du hadde hjulpet meg om jeg slet i mitt liv. Det er slik vi ønsker å ha det. Problemet er bare at systemet slik det er i dag ikke er bærekraftig og resultatet i ikke all for fjern framtid er at ALLE får det værre.

[PeeWee]

Jeg føler meg ikke tøff

Joda, du gjør nok det.

[OneLove]

Jeg ser ikke ned på folk som får støtte av NAV, og man vet aldri om man havner i samme situasjon selv.

Snyltere, derimot, ser jeg ned på. Om det er tjueåringer som tar seg et "NAV-år" (såkalt NAVing) på grunn av ingen ting eller folk som snylter på reiseforsikring. Regningen er det de andre som sitter igjen med.

Endret 24. februar 2013 av OneLove

[Eriks]

Endel enig, men ser også utrolig mye uvitenhet. Hvis du mener mennesker med ME, depresjoner og angst er bortskjemte nordmenn. Disse sykdommene har vi bygget opp til med dagens samfunn og noen er mer utsatt på grunn av genmaterialet (utenom ME kanskje), det var ikke som før i tiden der man måtte bli med foreldre på jobb og jobbe fra ung alder.

...

Men herregud, hvor nedverdigende er det ikke å skulle takke alle skattebetalere man møter på.. Uten staten hadde de syke ikke fått en krone av noen forutenom en slant i koppen, så denne heltestillingen kan man holde seg for god til før man tenker litt til.

Siden du har jobbet innenfor psykiatrien, kan du kanskje fortelle meg hvordan man påviser depresjon, ME eller angst? Hvordan ville du bestemt hvem som skal motta støtte? Hvordan ville du målt hvor kraftig f.eks. denne depresjonen er, og arbeidsdyktigheten til pasienten?

Er forøvrig enig i at det er praktiske problemer med å faktisk takke alle i dagliglivet. Det de derimot kan gjøre er å vise generell takknemlighet. Innrømme at de er ufattelig privilegerte som får støtte for sykdommer som man såvidt jeg vet hverken kan påvise eller objektivt bestemme graden av, selv om jeg er klar over at de både eksisterer og er hemmende for livsfunksjonen.

Tusen takk til deg og alle dere andre skattebetalere.

Værsågod. Da jeg startet på innlegget ditt var jeg sikker på at det kom til å bugne over av ironi og sarkasme, men jeg ble positivt overrasket. Det varmet.

Det skal på ingen måte være nødvendig å takke for at man får hjelp i en vanskelig situasjon.

...

Jeg hjelper deg om du sliter i ditt liv, og jeg antar du hadde hjulpet meg om jeg slet i mitt liv. Det er slik vi ønsker å ha det. Problemet er bare at systemet slik det er i dag ikke er bærekraftig og resultatet i ikke all for fjern framtid er at ALLE får det værre.

Absolutt, men jeg ville sluttet om du tok det som en selvfølge. Hadde jeg vært arbeidsufør og du lot meg bo i en av dine utleieleiligheter og gav meg klær og mat ved siden av, så hadde jeg vært kjempeglad for det. Ville ikke du om rollene var snudd? Det er jo faktisk det man gjør i overført betydning, bare at man sender bidraget inn anonymt gjennom skatter og avgifter. Derfor skjønner jeg absolutt at folk klager. Ikke får de gleden av å gi, og ikke får de takknemlighet.

Nå er jeg også klar over at gjennomsnittsnordmannen får ut omtrent det samme som han gir pga. oljeinntektene, men for høytlønnede mennesker så er situasjonen annerledes.

Endret 24. februar 2013 av Eriks

[AnonymBruker]

Har ingen lært deg at du ikke skal bry deg om hva andre sier da? hvis folk ikke har bedre ting å gjøre enn og rakke ned på dere som er på nav,da sier det vell alt om de`?

hvorfor folk er på nav er forskjellige. problemet er at det er mange som snylter ,men ikke alle . men de som er der pga en god grunn, blir dratt ned av de andre. sånn er det bare . folk er dømmene, og det vil de alltid være desverre.

Bare for å si ett ord. ordet nave. .

Anonym poster: c5542f7f96795fd16bd57b8956b769ea

[Eriks]

Det blir skikkelig stas når gamle ikke kan få pensjon

...

Ja, hele systemet med å pensjonere seg er jo helt idiotisk. Hvorfor i all verden skal man slutte å jobbe når man er 67, selv om man kanskje er helt frisk? Og det på statens regning. Dagens pensjonister har kun betalt en brøkdel av det de får ut. Dersom levealderen øker videre ville det blitt helt katastrofe med samme aldersgrense og betingelser. Det man derimot kan gjøre, er å spare litt ekstra penger på egenhånd, investere dem, og så avslutte yrkeskarrieren akkurat når man vil. Det har alle friheten til å gjøre.

[Gjest DrManhattan]

Siden TS her tar opp Facebook som kilde for de som rakker ned på de som mottar trygd så kan jeg si at de som jeg kjenner mer personlig, gjennom Facebook, som skriver slikt om "navere" er de samme idiotene som snylter på skatten og skaffer seg svart arbeid når de skal pusse opp badet. Så jeg tar ikke de så alvorlig.

Personlig er jeg stolt av velferdstaten, har selv motatt dagpenger 2 ganger mens jeg var arbeidsledig, føler ingen skam for det, jeg betaler skatt så det skulle bare mangle at jeg ikke kunne ta noe ut av mine investeringer når jeg trenger det. Og jeg synest heller ikke at andre som mottar trygd, for vilken som helst grunn, skal føle noe skam.

De som skal føle skam er de som snyter på skatten og lurer til seg trygdeytelser, jeg ønsker strenge sraffer for dem.

[super-s]

Dette er takken for å finansiere dere med sykdommer som ME, depresjoner og angst. Dere som pensjonerer dere før dere er 80, noe de yngre i samfunnet i dag aldri kommer til å få lov til. Vi må betale store deler av alt vi tjener til dere eller gå i fengsel og få huset solgt på auksjon. Vi får ikke et eneste 'takk' engang, det hele er forventet som den regneste selvfølge, og prøver vi såvidt å fiske etter litt takknemlighet eller ydmykhet kommer det bare snerring og frekkheter tilbake.

Jeg gleder meg til oljepengene er borte og det norske velferdssamfunnet rakner sammen. Får håpe det blir i min levetid, slik at jeg kan se at bortskjemte nordmenn må møkke til hendene for første gang i livet. Kanskje kommer det noe positivt ut av det også, med sterkere lokalsamfunn og eldre mennesker som får bo hos familien til de dør, og ikke blir stuet bort i omsorgsboliger der pleieassistentene kommer innom 2-3 ganger om dagen i et par minutter om gangen, mens uambisiøse karrierekvinner sitter i byråkratstillingene sine og surfer Facebook.

Sånn. Jeg føler meg ikke tøff, men det er deilig å lette på trykket. Har det bedre nå, etter å ha fått humøret ødelagt av brevet om forskuddsbetaling av skatt jeg fikk tidligere denne uken.

Jeg gleder meg til den dagen du forhåpentligvis blir rammet av en alvorlig depresjon, kraftig angst, ME eller en annen usynlig sykdom. Egentlig unner jeg ikke min verste fiende å måtte gå igjennom det samme som meg, men når folk har sånne holdninger som du har, så ønsker jeg av hele mitt hjerte at de blir rammet av dette djevelskapet av en sykdom så de får se hvordan det er å ikke være i stand til å jobbe, selv om man av hele sitt hjerte skulle ønske de fikk det til!

[PeeWee]

Det man derimot kan gjøre, er å spare litt ekstra penger på egenhånd, investere dem, og så avslutte yrkeskarrieren akkurat når man vil. Det har alle friheten til å gjøre.

Nei, alle kan ikke det. Det er rett og slett ikke alle som vil tjene nok til å spare opp tilstrekkelig med penger til å leve skikkelig på det når de blir for gamle. Land som Sør Korea og Taiwan som ikke har noe særlig med offentlige personer har en sterkt økende fattigdom blant eldre i disse tider.