Usikker på forholdet. håper på råd..

[AnonymBruker]

Hei.

Nå er jeg veldig usikker her. Meg og min samboer har vært sammen i ca 2 1/2 år nå. Under hele forholdet har jeg hatt en redsel for hva han gjør når han er med kompiser, på byn osv. Jeg har snakket med ham om det, men samtidig ikke vært masete, aldri sendt mye meld når han er på byen, han derimot sender mye til meg, selvom jeg føler jeg gjør alt for å virke trofast, noe jeg er. Det har vært litt opp og ned i forholdet, og jeg føler jeg stresser litt i dette forholdet. Det er mitt første så jeg kan ikke sammeligne det med noe, derfor jeg vil høre litt med dere som har vært i flere forhold.

Vi er begge i tyveårene og vi leier leil sammen nå. Jeg føler kanskje litt at hverdagen er litt.. rutinepreget, men det er vel kanskje sånn i de fleste forhold og redd for at jeg tror det er bedre et annet sted så er det ikke det. Jeg føler på en måte jeg er mer eventyrlyster enn ham, men samtidig forteller han jo at han vil reise mye, men føler ikke han gjør noe utav drømmene.

Han har ødelagt tilliten min i forholdet noen ganger nå, og jeg har i tillegg en VELDIG vanskelig bakgrunn som han vet om og skulle derfor da egentlig ha tatt ekstra hensyn til hvor grensene går, for jeg har alltid vært klar på det. Etter dette "store" tillitsbruddet så sa jeg til han at jeg virkelig ikke aksepterte det og at jeg egentlig ikke ville dette mer etter hva han gjorde men hav gan en slags sjanse til å vise at han ville ha meg og til å bedre forholdet. I denne tiden, gjorde han ikke særlig, vi skled egentlig mer fra hverandre og jeg fant ut her om dagen noen tillitsbrudd til, han hadde aldri fortalt dem til meg, så det er jo trist å vite at det hadde vært sånn om jeg ikke hadde funnet det ut. Da hadde han sett en fin jente og i følge han så var han så innstilt på at dette forholdet ikke ville vare så han "falt for fristelsen" og fant ut hva hun het og søkte henne opp. Ikke mer enn det da, men det er jo kjipt likevel. Så skal han og til utlandet med fem kompiser snart og da fant jeg ut at han etter dette tillitsbruddet ( og samtidig som det med hu jenta) hadde søkt på noe singelklubb greier i det landet han skulle, han forklarte dette med at han ikke har noe god forklaring og det tok laaaaaaaaaaaaang tid før jeg fikk ut sannheten, han løy mye og sa mye annet unnskyldning men sier i ettertid det var "forsvarsmekanisme" at han bare følte han måtte svare fort.. jeg konfronterte han veldig så vet ikke om det han noe å si. Men det han mener er sannheten var at han lurte på om "det var noe liv" der nede for han tenkte at forholdet vårt ville som sagt gå i dass, altså at JEG ville slå opp.

Det er kanskje vanskelig for utenforstående og forstå, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg sa med engang jeg fant ut av dette at det var over og det har vært grining fra hans side(etter han begynte å pakke sakene sine og innså hva som skjer), og fra min side og etterhvert, Han sier han virkelig skulle ønske han kunne starte på blanke ark og vil aldri gjøre noe slikt igjen og på mange måter tror jeg ham, men likevel var den denne regla jeg hørte når det "store" tillitsbruddet skjedde og han skulle fikse det, og det da endte i at han gjorde de to tingene.. Det var kommet så langt i flytteprossessen at han hadde bestilt flyttebil, men alt står jo og faller på meg. Han vil være i dette forholdet, men jeg er liksom både usikker og ikke. Etter han fikk forklart seg skikkelig, det er da jeg er usikker. Ønsket jeg viste sannheten. Han mener han virkelig vil prøve på nytt og være flinke til ditt og datt men jeg er redd for at tillitten min er så svekket at det nesten ikke er vits i å ordne den, jeg har virkelig problemer med den. Synes det er ekkelt bare han får en melding... Det er så vondt dette her.

Jeg er utrolig utrolig redd for å være alene. For å bo alene og være singel. jeg har gode venner, men ikke som vil forstå meg særlig på dette området. Min familie bor i en annen by. Jeg er jo utrolig glad i ham og det gjør vondt at han bare skulle ha dratt og jeg liksom er alene om alt, det hadde og blitt kjipt økonimisk.

Det er så VONDT. På mange måter vil jeg vekk, fordi jeg ikke ORKER all griningen, kjipe følelsene og redselen. men samtidig så er jeg så redd for å være alene og er en person som er veeeeldig glad i å kose, ha det kjekt, ja du vet.

Også er jeg så usikker på hvordan andre forhold er. Er de egentlig bedre. Er mannfolk sånn at de faktisk virkelig sitter seg ned og sier, ja nå skal vi snakke om dette osv...??

Jeg føler på en måte det er riktig å gå, men at jeg ikke er klar....

åååå, dette er så vondt. Føler jeg må bestemme meg nå også pga div ting.. jeg er bare såååå redd for å bli svikta..

Anonym poster: 421fc55e5dca1ad0703644039af92376

[AnonymBruker]

dytter litt

Anonym poster: 421fc55e5dca1ad0703644039af92376

[AnonymBruker]

du er nok grei aa ha til han finner seg ei ny og bedre dame. hadde han elsket deg hadde han jo ikke meldt seg inn i singelklubber eller sjekket opp andre damer

Anonym poster: f804883fa0bab5175c6f9993708fc4de

[Lykkerusen]

OFf.. kjenner meg så igjen i dette TS. Desverre er det sånn at når tillitten til noen først har blitt brutt - og gjerne ta også flere ganger slik som i deres tilfelle - er det tilnærmet umulig å fikse den igjen.

Tror du at du kommer til å stole på han mens han er på guttetur, eller tror du han kommer til å være utro?

Hvilken grad har tillitsbruddene vært av tidligere? Har han endret oppførsel etter at du fant ut av de?

Den typen spm tror jeg det er viktig at du stiller deg selv:) Du fortjener en som elsker deg og som gjør sitt beste hele tiden for at forholdet skal fungere og du skal være lykkelig. Du fortjener ikke en som "gir opp" og venter på at forholdet skal gå til helvete.

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke forholdet deres høres ut som om det er liv laga, sånn som du beskriver det. Han gjør nor dumt, holder det hemmelig og bruker lang tid på å innrømme det når du har funnet det ut. Flere ganger! Jeg hadde blitt veldig lei med av det, og tror ikke jeg hadde orket det i lengden.

Er dette mannen du kan se for deg å bli gammel med?

Hvordan det er med andre menn er vanskelig å si. Jeg har vært heldig og har funnet en som er langt bedre enn eksen var, og som forstår meg godt. Jeg har nok hatt flaks, mange gjør opptil flere bomskudd før de treffer blink. Det er ikke sikkert fin nåværende kjæreste er blink.

Livet består av mange valg, noen vanskeligere enn andre. Du må rett og slett finne ut hva som er viktigst for deg. Du KAN angre hvis du gjør der slutt nå, men du KAN også oppleve å bli såret flere ganger av denne mannen. Hvilket valg du tar, er opp til deg

Anonym poster: c2e687470d418870cb56a1f2d5fc7fdb

[AnonymBruker]

Dytter jeg også ...

Anonym poster: 421fc55e5dca1ad0703644039af92376

[AnonymBruker]

Har vært der selv. Dessverre tok det 10år før jeg innså at vi ikke har framtid sammen. Jeg var veldig sjalu og sjekket tom meldingene og eposten hans for å lete etter bevis. Han var alltid flink til å bortforklare.

Jeg møtte en ny gutt ett år etter det ble slutt med den forrige. Jeg fortalte han om min eks og at jeg sliter med sjalusi. Han nye forklarte at det var nok mangel på bekreftelse som er årsaken til sjalusi. Jeg måtte bli trygg på meg selv først. Vi er fortsatt sammen og har ikke vært sjalu siden.

Mitt råd er, dropp fyren før du innser at det går så langt. Jo lenger du blir, jo vanskeligere blir det å forlate han.

Anonym poster: 602ad72cc69c9735756a6a60371ca575

[Havbris]

Jeg tror du skal slippe taket og finne deg et annet fotfeste i livet. Du er redd for å være alene, men du kan ikke bruke han som krykke. Jeg tror du vet hva du selv bør gjøre, men du leter etter halmstrå som kan rettferdiggjøre at du blir. Skap deg en tilværelse der du lærer å stå støtt på egne ben, det vil gi deg styrke og det vil gi deg kunnskap om hva som er viktig for at du skal ha det bra.

[Steinar40]

Det er selvfølgelig tøft å bryte ut, men et forhold der man er usikker og sjalu er ikke liv laga.

[AnonymBruker]

Ts her. Det er vondt, og verre nå. I forgårs var jeg mer bitter og det hadde vært lettere å gå. Nå har vi snakka mye ilag.. MYE. Jeg føler han ser alvoret i det og han klarer å se sine feil. Jeg hadde kanskje klart å bedre usikkerheten med tiden.

Men da kommer tankene.. er jeg ærlig med meg selv så er det også småting som gjør at i det lange løp vil jeg egentlig ha en annen å dele livet med, jeg er ikke kresen akkurat, det bare er sånn. En som er mer opptatt av å ordne seg, det er viktigere enn mange tror.. at han ikke er så kynisk, er bedre til å kommunisere og er MYE bedre løsningsorientert, at han var litt eldre i hodet.. jeg er syv år yngre men likevel føler jeg det motsatte, en som virkelig viser han elsker meg... og skikkelig og, og en som ALDRI HAR BRUTT TILLITT. Livet hans, og det han er oppvokst virker så annerledes fra mitt iblant, jeg vet ikke om det er denne mannen jeg ser for meg? Eller om det bare føles sånn nå.. oppi alt. Jeg har kjent på det at jeg vil være singel før, har aldri hatt noen før ham, og det er klart man da kjenner på det...

Men samtidig så er jeg, hvertfall akkurat nå, så glad i ham at det hadde gjort så vondt å fullføre bruddet... Hadde virkelig følt han bare hadde dratt fra meg, selvom det er jeg som har valgt det. Hadde vært lettere om det var jeg som skulle flytte men jeg må bli i denne leil. Jeg er redd for ensomheten. Ikke for å være singel i den forstand, men det å miste de tinga vi gjorde sammen og å angre.... selvom det sikkert er mye godt med å avslutte og bli singel så har vi det godt sammen når ting er bra.. Men når han drar på byn, jobb etc kommer usikkerheten... men som kanskje kan jobbes med, jeg vet ikke... På mange måter er jeg lei av alt som heter forhold og bekymringer knyttet til det, lei av å snakke og av å prøve... Samtidig som jeg ikke tørr å ta det endelige valget. Da hadde han flyttet til moren som er i en annen by også. Jeg vet vi hadde vært venner og kunne møttes for å ta en tur med hundene etterhvert, men tenk om jeg anger skikkelig???...

Anonym poster: 421fc55e5dca1ad0703644039af92376

[AnonymBruker]

Vanskelig...

Anonym poster: 421fc55e5dca1ad0703644039af92376

[Steinar40]

Vanskelig...

Anonym poster: 421fc55e5dca1ad0703644039af92376

Det blir enda mye vanskeligere når det kommer barn inn i bildet.

[AnonymBruker]

Hva mener du med det? Det er ikke barn i bildet. Og det hadde det ikke blitt de første åra heller. Men tenker du at det er bedre å gjøre det nå før man blir mer etablert type gift, barn osv? Var det det du mente? Jeg er enig i det...

Anonym poster: 421fc55e5dca1ad0703644039af92376

[Steinar40]

Hva mener du med det? Det er ikke barn i bildet. Og det hadde det ikke blitt de første åra heller. Men tenker du at det er bedre å gjøre det nå før man blir mer etablert type gift, barn osv? Var det det du mente? Jeg er enig i det...

Anonym poster: 421fc55e5dca1ad0703644039af92376

Ja, det var det jeg tenkte på.