Han har meg rundt lillefingeren

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten har vært sammen noen år. Jeg vet han elsker meg og aldri kunne tenke seg noen andre enn meg, og han vet litt for godt at jeg forguder han og aldri ville hatt noen andre enn han. Problemet er at har rett og slett har begynt å bli litt sløv og tar meg litt mer for gitt, på alle mulige måter.

Sjarmøren som sendte blomster på døren, sendte søte sms`er, kjøpte med favorittsjokoladen min, alltid holdt meg i hånden, alltid tenkte først og fremst på meg i sengen og aldri kunne holde fingrene av fatet osv har blitt borte. Han gidder liksom ikke "jobbe" mer.. for han vet at han har meg uansett.

Jeg er "snill av natur".. så jeg varter opp med middag, bakst, gaver, massasjer, sex og alt man kan tenke seg, men da føler jeg meg ofte klengete. Jeg gjør dette fordi jeg liker det.. ikke fordi jeg føler jeg må.

Slutter jeg å lage favorittmaten hans, gi han sex og komme løpende så snart han knipser med fingeren blir jeg vel oppfattet som sur, bitchy og kjedelig.

Så hva kan jeg gjøre for å igjen bli satt mer pris på ?

Anonym poster: a7a003c7d592561304f538d8afd0291b

[Charmander]

Kommunisere dine følelser og se om han bedrer seg?

Det kan jo faktisk være at han ikke er klar over det.

Endret 22. februar 2013 av Charmander

[AnonymBruker]

Kommunisere dine følelser og se om han bedrer seg?

Det kan jo faktisk være at han ikke er klar over det.

Har sagt det til han flere ganger, men han bare ler og sier jeg er paranoid og at han fremdeles er like frempå, romantisk og "all over me" som han alltid har vært. Så kommer romantikeren frem, men forsvinner igjen etter 10 min

Anonym poster: 4dee951020d3586ee87c453cdad6a1bf

[Charmander]

Har sagt det til han flere ganger, men han bare ler og sier jeg er paranoid og at han fremdeles er like frempå, romantisk og "all over me" som han alltid har vært. Så kommer romantikeren frem, men forsvinner igjen etter 10 min

Anonym poster: 4dee951020d3586ee87c453cdad6a1bf

Nå er ikke jeg hverken Dag eller Dr. Phil. Mulig dette er riv ruskende galt. Du kan kanskje tenke på om forholdet har noe framtid om det er slik at han mener at du er paranoid. Det at han ler det bort kan bety at han innerst inne kun er usikker som person, og ikke vet om det faktisk er riktig det du sier eller ikke. Hadde han vært helt uenig så tror jeg ikke han hadde ledd av det iallefall.

[frøkna]

Kjenner meg litt igjen, var litt sånn med meg og eksen. Det er nok magien som har avtatt litt, dere er ikke nyforelska lenger. Her er det du som gjør din del for å holde ved like, han må også gjøre sin del, dvs ikke ta deg for gitt.

Om det ikke hjelper å si i fra vet jeg ikke helt hva jeg skal svare.. Ble jo nå slutt med meg og eksen (flere grunner til det da..)

[AnonymBruker]

Nå er ikke jeg hverken Dag eller Dr. Phil. Mulig dette er riv ruskende galt. Du kan kanskje tenke på om forholdet har noe framtid om det er slik at han mener at du er paranoid. Det at han ler det bort kan bety at han innerst inne kun er usikker som person, og ikke vet om det faktisk er riktig det du sier eller ikke. Hadde han vært helt uenig så tror jeg ikke han hadde ledd av det iallefall.

Vi er liksom det perfekte paret i alles øyne. Vi har aldri kranglet og vi lever egentlig stortsett på en rosa sky. Både jeg og han er superhappy sammen.. jeg vet jeg er drømmedama hans, og han er drømmemannen min. Så om ikke dette forholdet er ment to be så er ingenting ment to be. Jeg vet jo egentlig at han forguder meg også.. men han glemmer bare å vise det. Eller er alt dette bare noe jeg vil tro.

Kan godt stemme at han er litt usikker som person.. han har alltid vært skolens store sjarmør og alle damers drømmeprins.. men de siste årene har han lagt seg litt ut så tror kanskje selvtilitten er litt dårligere enn hva han liker å vise andre rundt seg.

Anonym poster: 4dee951020d3586ee87c453cdad6a1bf

[kubrak]

Tipper at det ofte er sånn at man slår på storsjarmøren i startfasen for senere å gå tilbake til sitt sanne jeg, da det kanskje blir litt slitsomt å holde på sånn i lengden.

[Gjest Purple Haze]

Jeg tror du har litt for høye forventninger til hvordan et forhold er etter en stund sammen. Man er ikke stormende forelsket og helt på tuppa i årevis. Etter en stund roer det seg, og det er da man finner ut om det er noe som kan vare.

Du sier dere har det flott sammen. Ta vare på det.

[Havbris]

Slettet, var for kjapp på knappen gitt.

Endret 22. februar 2013 av Havbris

[AnonymBruker]

Jeg tror du har litt for høye forventninger til hvordan et forhold er etter en stund sammen. Man er ikke stormende forelsket og helt på tuppa i årevis. Etter en stund roer det seg, og det er da man finner ut om det er noe som kan vare.

Du sier dere har det flott sammen. Ta vare på det.

TS her.. ja kanskje det. Er bare det at jeg er vant til at vi alltid er det klissete søte paret som kun har øyne for hverandre.. men det kan vel kanskje ikke forbli sånn for alltid nei.

Anonym poster: 4dee951020d3586ee87c453cdad6a1bf

[Havbris]

Jeg og kjæresten har vært sammen noen år. Jeg vet han elsker meg og aldri kunne tenke seg noen andre enn meg, og han vet litt for godt at jeg forguder han og aldri ville hatt noen andre enn han. Problemet er at har rett og slett har begynt å bli litt sløv og tar meg litt mer for gitt, på alle mulige måter.

Sjarmøren som sendte blomster på døren, sendte søte sms`er, kjøpte med favorittsjokoladen min, alltid holdt meg i hånden, alltid tenkte først og fremst på meg i sengen og aldri kunne holde fingrene av fatet osv har blitt borte. Han gidder liksom ikke "jobbe" mer.. for han vet at han har meg uansett.

Jeg er "snill av natur".. så jeg varter opp med middag, bakst, gaver, massasjer, sex og alt man kan tenke seg, men da føler jeg meg ofte klengete. Jeg gjør dette fordi jeg liker det.. ikke fordi jeg føler jeg må.

Slutter jeg å lage favorittmaten hans, gi han sex og komme løpende så snart han knipser med fingeren blir jeg vel oppfattet som sur, bitchy og kjedelig.

Så hva kan jeg gjøre for å igjen bli satt mer pris på ?

Anonym poster: a7a003c7d592561304f538d8afd0291b

Jeg er så enig med Purple Haze angående forventninger i et langvarig forhold. Dere har vært sammen noen år, du vet han elsker deg, men du vil tilbake til tiden der han sendte blomster på døren etc, og fordi dere ikke har det på samme måten så mener du han tar deg for gitt. Han har deg uansett. Ja - man har hverandre når man har kommet forbi forelskelsesrusen, det er da man får prøvd seg.

Du sier du er snill, disker opp etc, men du kan ikke forvente at han er som deg. Hva er det du savner, og hva viser han i hverdagen? Får du aldri et kyss, en klem eller gode og kjærlige handlinger? Kjenner du deg ikke elsket lenger?

[AnonymBruker]

Jeg er så enig med Purple Haze angående forventninger i et langvarig forhold. Dere har vært sammen noen år, du vet han elsker deg, men du vil tilbake til tiden der han sendte blomster på døren etc, og fordi dere ikke har det på samme måten så mener du han tar deg for gitt. Han har deg uansett. Ja - man har hverandre når man har kommet forbi forelskelsesrusen, det er da man får prøvd seg.

Du sier du er snill, disker opp etc, men du kan ikke forvente at han er som deg. Hva er det du savner, og hva viser han i hverdagen? Får du aldri et kyss, en klem eller gode og kjærlige handlinger? Kjenner du deg ikke elsket lenger?

Får jo egentlig både kyss, klapp og klem. Han gir meg mye materealistisk, og ofrer i grunnen veldig mye i livet sitt for meg (ting jeg ikke kan gå inn på uten å avsløre hvem vi er).

Føler at han elsker meg.. men savner vel kanskje følelsen av å være uimotståelig og noe han bare MÅ ha meg 24/7 (ikke nødvendigvis på en seksuell måte). Men de lange blikkene, de klåfingra hendene, romantikken og oppmerksomheten.

Ble feks skuffet på valentinesdag da han tok meg med for å velge ut et diamantsmykke til mange tusen kroner. Jada, jeg vet jeg høres utakknemlig ut, men jeg hadde satt mye mer pris på en enkel rose og et håndskrevet kort fremfor å gå å velge ut min egen valentinesgave. Savner de små gavene med en dypere mening.

Anonym poster: 4dee951020d3586ee87c453cdad6a1bf

[Havbris]

Får jo egentlig både kyss, klapp og klem. Han gir meg mye materealistisk, og ofrer i grunnen veldig mye i livet sitt for meg (ting jeg ikke kan gå inn på uten å avsløre hvem vi er).

Føler at han elsker meg.. men savner vel kanskje følelsen av å være uimotståelig og noe han bare MÅ ha meg 24/7 (ikke nødvendigvis på en seksuell måte). Men de lange blikkene, de klåfingra hendene, romantikken og oppmerksomheten.

Ble feks skuffet på valentinesdag da han tok meg med for å velge ut et diamantsmykke til mange tusen kroner. Jada, jeg vet jeg høres utakknemlig ut, men jeg hadde satt mye mer pris på en enkel rose og et håndskrevet kort fremfor å gå å velge ut min egen valentinesgave. Savner de små gavene med en dypere mening.

Anonym poster: 4dee951020d3586ee87c453cdad6a1bf

Hva vil du ha av kjæresten din og hva er det du forventer?

[Gjest LonelyAngel]

Det er bare naturlig at man roer seg ned når forholdet har stabilisert seg. Skjer hos alle.

[Gjest Lille-pus]

For meg høres det ut som det er hans tilbedelse av deg du mangler.

Jeg tolker det slik ut i fra det du sier om måten du ønsker han fremdeles skulle se på deg på.

Jeg er litt redd for at tilbedelsen i den formen du beskriver den er på sitt høyeste i den rosa boblen kalt forelskelse.

Men... om han kysser og klemmer, holder rundt, berører.... og i tillegg brenner på tusenvis av kroner på et Valentinsday-smykke ! ..... så er det ikke mye å være i tvil om altså.

For meg er det berøringene som er det avgjørende tegnet her.

Kan du klare å se, - og sette pris på, at dette er hans måte å fortelle hvor mye han elsker deg nå som dere er over den mest intensive 'rosaboblen' ?

Edit: Presisert litt.

Endret 22. februar 2013 av Lille-pus

[AnonymBruker]

Må si meg enig med ts, en dyr gave gir ikke det samme.

Anonym poster: 784bcf8226db85ab5b4b19c437449fd3

[leirbål]

Ts. Det du beskriver er den første forelskelsen. Da er den andre totalt uimotståelig.

Det er umulig å holde hendene unna, og det er vanskelig å se seg mett på mirakelet en er så heldig å være sammen med. Alt ved den andre er fantastisk, og det er umulig å skjule.

Mange beskriver forelskelse som midlertidig galskap.

Det er en fantastisk fase, men varer ikke lenge.

Les denne artikkelen: http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=552852

Etter forelskelsen kommer i mange tilfeller den dype kjærligheten. Det har dere nå.

Den er roligere, tryggere og ikke så heftig. Den kan vare livet ut.

Begynn å se etter det flotte dere har sammen heller.

[Steinar40]

Jeg og kjæresten har vært sammen noen år. Jeg vet han elsker meg og aldri kunne tenke seg noen andre enn meg, og han vet litt for godt at jeg forguder han og aldri ville hatt noen andre enn han. Problemet er at har rett og slett har begynt å bli litt sløv og tar meg litt mer for gitt, på alle mulige måter.

Sjarmøren som sendte blomster på døren, sendte søte sms`er, kjøpte med favorittsjokoladen min, alltid holdt meg i hånden, alltid tenkte først og fremst på meg i sengen og aldri kunne holde fingrene av fatet osv har blitt borte. Han gidder liksom ikke "jobbe" mer.. for han vet at han har meg uansett.

Jeg er "snill av natur".. så jeg varter opp med middag, bakst, gaver, massasjer, sex og alt man kan tenke seg, men da føler jeg meg ofte klengete. Jeg gjør dette fordi jeg liker det.. ikke fordi jeg føler jeg må.

Slutter jeg å lage favorittmaten hans, gi han sex og komme løpende så snart han knipser med fingeren blir jeg vel oppfattet som sur, bitchy og kjedelig.

Så hva kan jeg gjøre for å igjen bli satt mer pris på ?

Anonym poster: a7a003c7d592561304f538d8afd0291b

Du beskriver den helt typiske situasjonen for Ola og Kari Dunk hehe

[Gjest Sobril]

Helt normalt. Det som er unormalt, i mine øyne, er å kjøpe dyre gaver på Valentines day (eller gaver overhodet).