Jeg har fått ny sjef

[AnonymBruker]

Jeg må bare få ut litt damp her!

Min nye sjef er økonomisk utdannet, men kan ingenting om fagområdet i bedriften han leder. Han styrer det administrative, mens jeg er ansatt for å lede det faglige i bedriften.

Inntil det siste har dette gått veldig bra, men i den siste tiden har han begynt å blande seg inn i det faglige, og da helst foran mine kolleger.

Vi har hatt flere episoder der jeg har tatt en faglig avgjørelse basert på lovgivning, og da kan han i full offentlighet si at han ønsker et annet utfall.

Jeg må da forklare at jeg ikke kan gjøre dette på en annen måte på grunn av lovgivningen.

Han går da til administrerende direktør, som igjen kontakter meg, og så må jeg igjen forklare at jeg kan ikke endre beslutningen, fordi loven er helt klar på dette området. Og så må administrerende direktør si til min sjef at jeg har rett, og at avgjørelsen står.

Han har også flere ganger ansatt bekjente i kortvarige engasjementer, som etter kort tid har vist seg å være fullstendig ubrukelige faglig sett, og som ikke har fått forsette etter at kontrakten har gått ut, selv om bedriften har behov for arbeidskraft.

Dette har som sagt skjedd flere ganger den siste tiden, og nå mener min sjef at jeg går inn for å sette ham i et dårlig lys foran administrerende direktør.

Han skjønner ikke at det er han selv som setter seg i et dårlig lys, fordi han blander seg inn i et fagområde han overhodet ikke har kunnskap om.

I alle fall, på grunn av dette, har han nå begynt å kritisere meg for alt foran mine kolleger.

I det siste har han blant annet kritisert meg for å være for seriøs på jobb, at jeg ikke tuller og fjaser, og at jeg ikke drikker i jobbsammenheng, og dette begynner å bli slitsomt.

Anonym poster: 59f4008bf3f62787bcf5567861cccd66

[AnonymBruker]

Han griper etter halmstrå, det ser du ved at han kritiserer deg for ting som ikke er relevant i det hele tatt, bla. om at du ikke tuller og fjaser, at du ikke drikker sammen med jobben osv. Dette kan du vri til din fordel. Neste gang innkaller du til et møte med administrerende direktør og forteller det som blir sagt, og at det er en fordel at du som faglig leder ikke har for vane å tulle og fjase.

Om det ikke er andre ting enn det som kommer frem her så kan du jo snakke med administrerende leder selv. Vis han gjerne lovverket som har vært basis i dine beslutninger relatert til f. eks dine siste 5 beslutninger og som din egen sjef har vært uenig i, slik at du har ryggdekning.

Egentlig tror jeg sjefen din skjønner at han har "tapt" her siden han tydeligvis bare fremsetter stråmannsargumenter mot deg for å få noe å ta deg på. Og som du sier så er det jo han selv som setter seg i det dårlige søkelyset når han ikke er villig til å ta innover seg faglige vurderinger. Men jeg ville uansett dokumentert viktige beslutninger fra nå av, gjerne med en forankring i relevant lov. Samt dokumentert på hvilken måte de som ansettes ikke fungerer i jobben. Da har du grei dokumentasjon hvis du en dag kalles inn på teppet til adm. dir. Det er ikke sikkert du får bruk for det, en del skjønner at de har driti seg ut etterhvert og ruller inn. På den annen side har man de som ikke skjønner sitt eget beste og som på død og liv skal ha rett i enhver sammenheng. Dette er en slitsom mennesketype som ofte lager mange konflikter og drama på jobb - gjerne av den minste lille ting - og som ikke er fremmed for å dolke deg i ryggen for å få støtte for sine egne synspunkter, uansett hvor langt ut på landet de måtte være. Det viktigste våpenet mot slike er dokumentasjon på hva og når man har gjort ting og for hvilket formål.

Om det ikke bedrer seg så er du nødt til å kalle han til et møte, først med han personlig for å se om det kan løses uten videre eskalasjon. Om det fortsatt ikke blir noen bedring så ber du om et møte med han, adm. dir. og deg selv. De fleste konflikter roer seg etter dette tidspunktet.

Imidlertid hender det man støter på sinnatagger som absolutt ikke vil gi seg. Da har man det siste våpenet, som er taleopptak av samtaler som man formidler videre til toppsjef. Jeg omtaler det som det siste fordi et slikt middel i seg selv kan gi videre næring til konflikten og eskalere den. Derfor bør man absolutt bare gjøre det som en siste utvei. Men iblant har man ikke noe valg fordi enkelte gir seg ikke.

Anonym poster: 8bab325f3b887a615b2370e9f03b512c

[Gjest O___o]

Jeg må bare få ut litt damp her!

Min nye sjef er økonomisk utdannet, men kan ingenting om fagområdet i bedriften han leder. Han styrer det administrative, mens jeg er ansatt for å lede det faglige i bedriften.

Inntil det siste har dette gått veldig bra, men i den siste tiden har han begynt å blande seg inn i det faglige, og da helst foran mine kolleger.

Vi har hatt flere episoder der jeg har tatt en faglig avgjørelse basert på lovgivning, og da kan han i full offentlighet si at han ønsker et annet utfall.

Jeg må da forklare at jeg ikke kan gjøre dette på en annen måte på grunn av lovgivningen.

Han går da til administrerende direktør, som igjen kontakter meg, og så må jeg igjen forklare at jeg kan ikke endre beslutningen, fordi loven er helt klar på dette området. Og så må administrerende direktør si til min sjef at jeg har rett, og at avgjørelsen står.

Han har også flere ganger ansatt bekjente i kortvarige engasjementer, som etter kort tid har vist seg å være fullstendig ubrukelige faglig sett, og som ikke har fått forsette etter at kontrakten har gått ut, selv om bedriften har behov for arbeidskraft.

Dette har som sagt skjedd flere ganger den siste tiden, og nå mener min sjef at jeg går inn for å sette ham i et dårlig lys foran administrerende direktør.

Han skjønner ikke at det er han selv som setter seg i et dårlig lys, fordi han blander seg inn i et fagområde han overhodet ikke har kunnskap om.

I alle fall, på grunn av dette, har han nå begynt å kritisere meg for alt foran mine kolleger.

I det siste har han blant annet kritisert meg for å være for seriøs på jobb, at jeg ikke tuller og fjaser, og at jeg ikke drikker i jobbsammenheng, og dette begynner å bli slitsomt.

Anonym poster: 59f4008bf3f62787bcf5567861cccd66

Jeg vet dette kan høres litt dumt ut, men er du kvinne?

Jeg har hørt om veldig mange tilsvarende saker.

Gjerne om kvinner med lang erfaring innen en arbeidsplass og eget fagområde,

som blir herset med av nye ledere (gjerne menn).

Hersketeknikker som

bagatellisering,

krymping av vedkommende,

"lille venn"-kommentarer,

kommentarer som går direkte på kjønn og ikke egenskaper "kvinner og deres...",

kommentarer som " du er jo litt søt når du blir sint, da "

kallenavn som "komandanten",

kommentarer som " javel - "sjef",

bevisst gi feil informasjon/utelate informasjon,

og det å ta æren for gode idéer - som noen andre har kommet opp med.

pleier å gå igjen.

Hva med å lese litt om hersketeknikker og noen bøker om lederstil?

Ellers vil jeg råde deg til å ta det opp mellom fire øyne med den det gjelder,

sjefen hans og eventuelt, i verste fall, ta det opp med dine kollegaer.

Du vil garantert finne noen som synes at denne type oppførsel ikke passer seg.

[AnonymBruker]

Takk for gode innspill.

Jeg er kvinne, men jeg tror ikke det er årsaken til hans behov for å herske over meg.

Det tror jeg dreier seg om alder mer enn kjønn, og han tåler ikke å høre at han kan ta feil om noe.

Siden han ikke har kunnskap om fagområdet, har han også liten respekt for det, og han vil ikke forstå at idiotiske lover stiller sterkere enn hans ord.

Jeg føler jeg har god støtte på arbeidsplassen, men slitsomt er det likevel.

Anonym poster: 59f4008bf3f62787bcf5567861cccd66