Har øyne for andre..

[Gjest Anonymous]

Har vært sammen med en super gutt i 5 år (er 25 år nå) og han var min første store kjærlighet. Føler imidlertid nå at jeg ikke har fått prøvd ut andre gutter, og er svært nysgjerrig på akkurat det. Sex med typen min er veldig bra; jeg kommer hver gang, men spenningen er liksom borte. Må ha laaange voerspill for å få lyst på ham nå for tiden, mens jeg før ble kåt bare av blikket hans.

Er det tid for å bryte opp eller er dette bare besettelse som går over!? Er virkelig fiksert på et par andre gutter som jeg ikke kjenner i det hele tatt, men jeg tenker på sex hver gang jeg ser dem: Har bare lyst å kle av dem der og da..

Er det andre som har vært i en lignende situasjon?

Begynner å fåå litt panikk ettersom kjæresten min snakker om ekteskap og jeg sitter med disse følelsene...

[Gjest Anonymous]

Du har nok kommet i den klassiske "forholdet-ebber-ut-situasjonen", som inntreffer hos svært mange etter 4-6 år, dvs gnisten forsvinner.

Du må ikke gi deg inn i ekteskap osv, for å "redde forholdet". Forklar han hvordan du har det, så finner dere nok en avslutning.

Men du aner ikke hvor mange som suser videre, når de har havnet i din situasjon, men til slutt er det ingen vei tilbake, men da har paret som regel barn, og et økonomiske felleskap, som kompliserer saker og ting.

[Gjest Anonymous]

Jeg (mann, 36) er dessverre en av dem som har latt det gå altfor langt. Eller har jeg det? Problemet er at jeg og kona passer bra sammen, men dessverre: null sex. Er utroskap aldri en løsning?

[Kaputten]

Det er nok et klassisk eks. på at stunden er kommet for en grundig gjenomgang av forholdet. Dette er noe dere bør gjøre i felleskap etter at du har tenkt deg godt om. Hadde det sånn, men forholdet/ ekteskapet er topp. Vi vurderte forskjellige ting for å piffe opp forholdet og det funka veldig bra. Håper du finner en løsning som funker for deg og er du usikker, for all del ikke gift deg/ få barn for å redde forholdet..12

[Gjest Anonymous]

Har vært inne på tanken å være utro, ja. Likevel vil jeg ikke såre sambisen min på den måten: Har vært fristet noen ganger...men har holdt meg på matta så langt: Har tenkt på at dette muligens bare er et forsinket ungdomsopprør og at jeg kan ha mine sprell i det stille, for jeg tenker ofte at han er mannen jeg vil gifte meg med ...hadde jeg bare møtt ham noen år senere!! Det hadde kanskje vært lettere å gi etter for fristelsen om vi ikke hadde sex lenger, men det har vi jo...

Nå prøver jeg bevisst å unngå en av de to karene som jeg så desperat har lyst på, men det er vanskelig når du vet at følelsene er gjensidige..

Jeg blir superkåt bare av å høre stemmen hans i telefonen. Da jeg var innom kontoret hans i forrige uke begynte vi plutselig å råkline og det var rett før vi hadde sex på pulten hans: Ingen av oss tenkte en gang på at kollegene når som helst kunne komme inn og ta oss på fersken. Har aldri kjent maken til kick og opphisselse i hele mitt liv, jeg er faktisk i stand til å komme bare ved å tenke på ham!

Har gått rundt og vært forvirret i ett år, så det er på tide jeg finner ut av det, men jeg er visst ute av stand til å ta en beslutning. Venninnene mine sier at de har vært ute for det samme, men at en endelig beslutning tas innen noen måneder: Det er visst bare jeg som lider av beslutningsvegring. Går bare rundt og håper på at sambisen min skal gjøre noe dumt slik at jeg har en unnskyldning til å si "ha det". Er det andre som har opplecd lignende?

[Gjest Janna]

Les det du selv har skrevet overfor her. Føles det godt i brystet?

Føles det godt i magen?

Føles det godt i hjertet?

Hvordan hadde du reagert hvis HAN gjør akkurat det samme som du? I følge min standard har du allerede vært utro.

Jeg vil råde deg til å fortelle samboeren din om alt; også kline-episoden på kontoret (unnskyld, jeg ble litt satt ut av den. Anonym da!!) og så finner dere ut i fellesskap hva dere skal gjøre. Tross alt så ER man to om å ha et forhold!

Jeg har selv opplevd å bli kåt på andre enn samboeren min, og han var også min første, som din var din første. Jeg har vært sammen med ham i over ett år nå, og koser meg. Spenningen er der sporadisk. Jeg tror det er sånn det pleier å være for mange. Jeg hadde ikke hatt sex før jeg ble sammen med ham. Ofte sniker det seg inn en skummel tanke i hodet mitt, skal jeg virkelig ikke lære andre gutters sexualitet å kjenne i løpet av livet?!?...

Men så tenker jeg på alle de som med glans klarer å holde seg til kun èn partner hele livet, og blir litt beroliget. Jeg også kan!

Jeg vil gjerne at du tar en beslutning. Er du født i stjernetagnet Vekten? (de strever ofte med å ta beslutninger har jeg hørt.. he he)

Lykke til. 12

[Hedda-78]

Eg meiner at det er uunngåeleg å bli litt betatt eller besatt av andre i løpet av eit langt samliv. Ein må rekne med at det kjem før eller sidan. Eg er første dama til typen min, og eg er overbevist om at han kjem til å ha lyst å prøve andre jenter ein dag, eg trur det er naturlig. Men eg er såpass liberal at eg kan, om jenta passar, tenke meg å ha trekant med ho. Da får både typen prøve andre utan å måtte gå bak min rygg, og eg får ei deilig oppleving!

Også etter min meining har du allereie vore utru, men kor grensa går er jo forskjellig for alle. Eg skiller mellom fysisk og psykisk utruskap. Fysisk utruskap er når ein har sex med ein annan, utan at det er kjensler med i bildet. Et øyeblikks heftig begjær, og ferdig med det. Det trur eg faktisk at eg kunne ha tilgitt(utan at eg skal sei noko sikkert). Psykisk utruskap er når ein får følelsar for ein annan, på eitt eller anna plan. Får ein lyst til å bytte ut partnaren sin med denne andre, men likevel vel å fortsette samlivet, lev ein i ei livsløgn som ikkje gagnar nokon av dei tre. Dette er den verste formen for utruskap meiner eg.12

[waco]

Hvorfor gifter man seg ikke heller på syv årskontrakter? Dvs fornye ekteskapsløftet sitt hver syvende år?

[Gjest Anonymous]

Hei anonym!!

Jeg vet veldig godt hvordan du har det...

jeg skal gifte meg om en kort stund, og jeg har et lite problem med en arbeidskolega... er flørtete av natur, og er fryktelig betatt av denne karen... Og da mener jeg betatt.. nyter hvert sekund jeg kan se på denne flotte mannen, han rager høyt i terrenget, er snill, søt, omsorgsfull og litt frekk... det pirrer meg...

saken er den at jeg vet at jeg elsker min kjære og at jeg vil dele resten av livet mitt med han. Jeg har gått og vurdert frem og tilbake om jeg gjør det riktige ved å gifte meg med han, så lenge jeg selv tenker(fantaserer) og er veldig sjarmert av min kolega....(er jeg normal.. FY meg at jeg tenker på andre!! Osv er ting jeg har sagt til meg selv..) Saken er den at jeg har kommet frem til at å dele livet sammen er så mye mer enn bare sex og det fysiske.. det er her jeg er tiltrekts av min kolega, og det hadde sikkert vært "hyggelig" med sex hvis jeg hadde vært singel.. men det er jeg ikke! Alt vi har opplevd sammen, de planene vi har for fremtiden og vår tiltider fantastiske sex er goooood grunn til å gifte meg med min kjære!! Jeg vil ikke la et sidesprang/brudd for å få meg noe av en fyr som jeg ikke engang vet om vil ha meg utenom den gjensidige flørten vi har på gang, ødelegge det flotte vi har bygd opp gjennom 7 herlige år sammen.

Sexlivet svinger opp og ned, men jeg tror det er viktig å ikke la seg "knekke" av hva fantasien gjør med deg.. Tror det er sundt med noen fntasier, og vet at dette kommer til å gå over. Har problemer med å tro at man kan leve et langt liv uten å bli betatt av andre enn kjæresten. Derfor tror jeg også at min kjære kan møte/har møtt kvinner på sin vei som han også blir/er btatt av... det jeg håper er bare at vi to klarer å ta vare på ALT det vi har sammen.. ikke bare sexen, og å snakke om ting åpent og ærlig når det skulle være nødvendig.

Men for all del, det kan jo godt tenkes du faktisk er forelsket i denne karen.. at han er den rette for deg... Dette er en avgjørelse som sikkert ikke er lett... men det jeg mener er at man må se på helheten når man skal avgjøre om "han" er den rette...

Lykke til!

Klems