Lei av singellivet!!

[Gjest Moonshadow]

Veldig lei egentlig. Har vært singel siden August nå og føler ofte at jeg gjærne skulle hatt en i livet mitt.

Men etter jeg ble helt ødelagt i det det siste forholde av en voldelig psykopat, så har jeg vel blitt litt redd.

Jeg møter noen jeg liker men så fort de prøver og komme innpå meg så trekker jeg meg unna og kutter kontakten.

Det er flere jeg har møtt etter det siste forholdet som jeg helt sikkert kunne fått det bra sammen med men jeg klarer lissom ikke selv om jeg egentlig vil.

Har vel blitt mer kresen med årene også tror jeg. Og har vel aldri helt klart å glemme en ex som jeg var sammen med for snart to år siden, eller kanskje jeg bruker han som unskyldining til å ikke la noen andre slippe inn.

Jeg kan være veldig intr helt til jeg Vet sikkert at de er det, da trekker jeg meg ut.

Det er vel ikke noe spes jeg lurer på med dette inlegget men jeg måtte bare lette hjertet litt..Har tenkt på det en god stund nå :-)

Men om noen har noe meninger om saken så bare kom med de

[Bitte]

Tror mange har det på samme måte. jeg har vært frivillig singel i snart 1,5 år. Jeg elsker singellivet,men i blant trenger man noen .

Jeg har brent meg tidligere og merker at jeg også er redd for å gi meg hen,i frykt for å bli dumpet.

Jeg var på en kjempe flott date i helgen. Han er virkelig min type på alle måter. Kiler faktisk i magen enda! :oops:

Men innrømmer at jeg er livredd for å forelske meg. Alt blir mer komplisert når man faktisk bryr seg om hva den andre parten synes om deg.

Men på en annen side,vil man jo ikke finne noen om man ikke tør ta en sjans i blant. Hvis man ikke åpner seg og gjør seg sårbar, vil jo ikke folk få en sjans til å bli kjent med oss.

Jeg prøver å tenke sånn,men synes det er vanskelig.

Nå sitter jeg bare å håper på at han skal ta kontakt....har jo hørt at man må "spille kortene sine riktig".

Både en spennende og litt skummel situasjon å være i ....men gud så godt å kjenne at det kribler igjen!

[VesleBråka]

Kjærlighet er ikke enkelt eller billig. Man må tørre å satse, tørre å være sårbar, og noen ganger må man betale for kjærlighet med sorg. Kanskje derfor kjærlighet er så dyrebar for folk?

[nessi]

Når jeg traff min samboer var jeg i en periode hvor jeg var lei alt som het mannfolk. Hadde vært uheldig med et par korte forhold, og orket egentlig ikke tanken på å prøve noe nytt.

Mannen sjarmerte meg imidlertid i senk, og når jeg fikk "panikken" og støtte han litt fra meg, var han tålmodig og maste ikke, men lot meg ta føringen. Kunne jo ikke da gjøre annet enn å falle pladask for han.

Vær tålmodig - jeg er sikker på at når man treffer "den rette" så tør man etter hvert.

[Mr.Timberlake]

Det er da litt deilig å være singel for en periode da.

Ble separert for 2 mnd siden og det føles godt å kunne date forskjellige jenter. Må bare ha litt styring på det en driver med da..hehe

Det var en bariære å komme over, bare det å møte noen nye. Måtte liksom mote meg veldig opp, men ettersom responsen er bra fra de en møter, så stiger selvtilliten oxo.

Men når kvelden nærmer seg, da kommer savnet etter en å prate med og kose med, så jeg gidder nok ikke å holde på så lenge med dette da

[Gjest Moonshadow]

Egentlig trives jeg godt som singel... Det er vel det at alle rundt meg er i forhold som gjør at jeg til tider savner å ha noen der.

Det som er så rart er at de jeg har vært sinnsykt forelska i før + en jeg var helt knekt i over 7 år, nå virkelig vil ha ett forholld med meg, men jeg har mista intr for alle

Klarer meg med jakta nå og vil kun ha de jeg VET jeg ikke kan få og om de viser intr for meg så mister jeg min... Må vel bare innse at jeg muligens ikke er klar for noe nytt og at jeg egentlig har det veldig bra som jeg har det nå.