Fordeler ved å være aleneforelder

[AnonymBruker]

Media og folk flest fokuserer ofte på de negative sidene ved det å være alene om å oppdra barn.

Som oftest er det best å være to, men er det noen som i det hele tatt kan finne fordeler ved det å være alene om det?

Dere som har vært alene om å oppdra barn, hvilke fordeler vil dere trekke fram?

Her skal vi ikke fokusere på hvor tøft, teit, dumt eller trist det er. Jeg vil vite om er fordelene, om du skulle mene at det er noen.

PS: dette innlegget er ikke ment for å håne verken par eller enslige

Anonym poster: 5d8a0c5552efae56fb9972d6385c0ea1

[rosa_smurf]

-Slipper uenighet om hvordan oppdra barnet.

-Større frihet ( det er ingen som må forhandles med om man plutselig vil ha sin mor på besøk i en uke)

-Bekjeder fra bhg/skole blir ikke glemt å gitt videre( far får beskjed om det mangler byttetøy-glemmer å

si det til mor- mor leverer barnet neste dag uten ekstra byttetøy)

[AnonymBruker]

Du vet at du er alene og dermed slipper å irritere deg over at partneren aldri tar sin del av stell, mating, legging osv.

Du vet nøyaktig når du får alenetid etter samværsavtalen.

Anonym poster: 38dc5835b355f748e1f3af8e7a6c164e

[Sulosi]

Forutsigbarhet i hverdagen

[Gjest huldra]

Har bestandig vært alene 100% så vanskelig ha noe å sette det opp mot, MEN utfra klaging både på nett og fra venninner vil jeg påstå at det er lettere siden jeg vet at jeg kun kan forvente ting fra meg selv.

Jeg vet at skal noe gjøres er det jeg som må gjøre det, og det er ingen vits å å utesette det eller vente på at den andre parten skal ta sin del.

Vi har stor frihet. Ingen samværsavtale heller å forholde oss til, så det er en stor fordel i forhold til andre som har avtaler på denne måten. Nå er det jo selvfølgelig mer negativt enn positivt med dette, men nå ble det spurt etter fordeler. I tillegg har det vært slik i 8 år nå så på et punkt må en lete frem positive aspekt og ikke bare fokusere på det som burde vært.

Som sagt- har lite sammenligningsgrunnlag, men er veldig nær barnet mitt. Og har et barn som er nær meg, tør prate om absolutt alt og vi har mange fine samtaler ved middagsbordet.

Vi er også besøkshjem, noe jeg meldte meg som uten å måtte konferere med noen;) På tross av at jeg er alene elsker jeg ha folk rundt meg så her er bestandig åpent hus og vi har veldig ofte mye barn her. Der opplever jeg at andre er mye mer strenge og ikke liker ha så mye besøk, så da kommer gjengen inn her istedet.

Og selvfølgelig- ingen å krangle med ang. oppdragelse.

[AnonymBruker]

Er ikke alene mer med mine to, men ser at det er fordeler og ulemper med begge deler

Fordelene jeg hadde når vi var alene var:

- alltid vite hva som skulle skje i hverdagen

- jeg disponerte vår egen tid, og slapp ta hensyn til andre

- aldri andre som sa de skulle gjøre noe, men "glemte" det hele tiden

- bedre økonomi da (eks-mannen ble forsørget av meg)

- dro på ferie hvor jeg ville

- slapp svigerfamilie

- ingen krangling om hvor ferien skal gå

- virkelig alenetid om kvelden

- tven kunne skrus av, ingen sport på tv

Sånn jeg ser det er det absolutt fordeler med å være alene, og være par. Savner å være alene innimellom

Anonym poster: b22db9f7b63b7949327036ac6287a125

[Gjest anonym]

Er 100 prosent alene. Fordelene jeg syns jeg har er:

Ingen andre enn meg selv og barnet som må taes hensyn til

Alle beskjeder fra bhg blir ikke glemt fordi det ikke er gitt beskjed videre

Slipper og krangle om oppdragelse

Har større frihet til og gjøre hva jeg og barnet vil

Slipper og ta hensyn til noen som skal sove

Lenger på morgenen

Har blitt veldveldig trygg på meg selv som person etter at jeg ble alene med en liten en, for man lærer virkelig seg selv og kjenne på godt og vondt

Kan ha besøk av hvilke venninner jeg vil til enhver tid, og mamma kan være her timesvis fler ganger i uka, uten at noen klager på det

[Rotemor]

Du vet at du er alene og dermed slipper å irritere deg over at partneren aldri tar sin del av stell, mating, legging osv.

Du vet nøyaktig når du får alenetid etter samværsavtalen.

Anonym poster: 38dc5835b355f748e1f3af8e7a6c164e

Signerer!

Man har ikke forventninger i dagliglivet som avhenger av andre.Dermed ingen skuffelser der heller.

[Gjest Gjest]

Du vet at du er alene og dermed slipper å irritere deg over at partneren aldri tar sin del av stell, mating, legging osv.

Du vet nøyaktig når du får alenetid etter samværsavtalen.

Anonym poster: 38dc5835b355f748e1f3af8e7a6c164e

Dette er faktisk det jeg også synes er det beste. Slippe å bli skuffet over hvor lite den andre bidrar.

Og så er det greit å kunne se på akkurat hva jeg vil på tv

[Nusseli]

Bra tråd :-) Själv är jag fortfarande beroende av barnefar och hans val men det blir väl bättre.

Önskar jag kunde ställa mer krav men det kommer väl det också så fort jag fått de pengarna han är skyldig mig.

De bästa fördelarna:

- Välja allt själv (mat, rutiner, göromål osv..)

- Inte bli besviken över den andras "fel", så som andra nämner

- Bättre ekonomi och förutsättningar (slipper försörja en vuxen man)

- Kan göra mer (både träffa vänner och träna osv - ingen som "tar" min tid)

- Få känna att man gör saker rätt, inte ha någon som väljer åt en vad som är "bra nog")

[makkapakka]

jeg syns det var så deilig å bli alene med barnet og jeg er enig i alle de punktene som er nevnt ovenfor.

[Gjest Marmot]

Jeg synes vel egentlig den eneste fordelen er at jeg slipper å leve sammen med faren hans. Jeg elsker at hjemmet vårt er bare vårt, at jeg bestemmer alt selv, styrer økonomien helt selv osv.

Hadde vi hatt forutsigbarhet i samværet og slikt, hadde jeg vel også tenkt at alenetiden var en fordel.

[AnonymBruker]

Jeg er ikke aleneforelder men noen ganger skulle jeg nesten ønske det, nettopp av alle grunnene som er nevnt ovenfor.....

Skulle ønske jeg hadde en bedre man

Anonym poster: 1b8e252cdc79c113e60cbd76b44d7259

[AnonymBruker]

Etter å ha vært alene med barn i mange år så er den eneste fordelen jeg ser at jeg slipper brutte forhåpninger om at man skal være to som bidrar. Arbeidsmengden er den samme, men nå vet jeg at det kun er meg som må trå til.

Anonym poster: df71764f58990ff3206046a786b614ab

[Sulosi]

Jeg er ikke aleneforelder men noen ganger skulle jeg nesten ønske det, nettopp av alle grunnene som er nevnt ovenfor.....

Skulle ønske jeg hadde en bedre man

Anonym poster: 1b8e252cdc79c113e60cbd76b44d7259

[Gjest alenemamma]

Fordelene er uendelige! Jeg savner aldri å ha en å dele det med, og det vil jeg påstå at barnet heller ikke savner at far bor her, barnet har "vanlig" samvær annenhver helg, og stortrives med det, og har heller aldri opplevd annet

Tilværelsen som alenemamma er den beste <3

[AnonymBruker]

Jeg ser ingen reelle fordeler. Krangel om oppdragelse, ujevn fordeling av arbeidsoppgaver og slike ting er jo ikke noe som er et problem i alle parforhold. Vi hadde det aldri slik i vårt forhold, så jeg ser bare ulemper ved å være aleneforelder.

Anonym poster: f1580969df1c06d0c8b9604c9184b179

[Gjest Riskjeks]

At man slipper å krangle med den andre forelderen om hvem som skal gjøre hva, oppdragelse osv.

Ellers er det få fordeler. Men det er definitivt bedre å være "virkelig" aleneforelder enn aleneforelder i praksis...

Endret 22. februar 2013 av Riskjeks

[Gjest Marmot]

Men det er definitivt bedre å være "virkelig" aleneforelder enn aleneforelder i praksis...

Akkurat det er jeg veldig enig i. Nå synes jeg det er tøft å være alene om ansvaret når poden er syk, men det er ingenting sammenliknet med hvordan det føltes da faren hans satt oppe og spilte dataspill med headset for å slippe og høre griningen.

Endret 22. februar 2013 av Marmot

[Sulosi]

Akkurat det er jeg veldig enig i. Nå synes jeg det er tøft å være alene om ansvaret når poden er syk, men det er ingenting sammenliknet med hvordan det føltes da faren hans satt oppe og spilte dataspill med headset for å slippe og høre griningen.