Kommuniserer vi så dårlig?

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i 2,5 år, og jeg har aldri følt så dyp kjærlighet som jeg gjør med han.

Vi har aldri kranglet mye, men når vi har gjort det, så har jeg krøpet inn i skallet mitt, blitt usikker og stille - følt at det jeg har sagt bare har kommet feil ut. Han er veltalende, sier det han føler og mener, og heldigvis ikke langsint. Jeg er heller ikke langsint, men bruker litt lengre tid på å fordøye det som ble sagt, og komme i normalmodus.

Siden vi krangler sjeldent har jeg ikke tenkt på det som et stort problem. Ikke før nå for noen dager siden, da vi var i en annen by på feire. Jeg ville finne en koselig kafe vi kunne spise frokost på, så jeg leste meg opp, undersøkte på nettet og fant en som virket veldig bra.

Dessverre måtte vi gå langt i dårlig vær, og vi begge var sultne (lavt blodsukker er ikke noe å spøke med). Da vi kom frem viste det seg å være et dårlig valg, verken han eller jeg var fornøyd. Så da gikk vi derfra, og forbi flere kafèer ingen av oss ville dra på.

Humøret vårt var på bunn, men jeg sa "jeg forstår at du er sulten og frustrert, men jeg ønsket bare å finne en bra plass". Jeg mente det jo godt, ville bare vise forståelse og prøve å kommunisere bra, men han tok det visst feil. Svarte på en sint måte "ja, da overlater jeg til deg å finne en plass vi kan spise på".

Jeg spurte hvorfor han ble svarte på den måten, og han svarte at han trodde jeg mente det på en frekk måte.

Så begynte jeg å tenke. Jeg mener jeg sa det på en grei måte, og jeg greier ikke helt å forstå hvordan den setningen kan misforståes og oppleves frekt. Kan dere?

Jeg forstår ikke hva jeg kan gjøre for at vi skal klare å kommunisere bedre, det virker så håpløst, spesielt når han tydeligvis ikke tenker på det som et problem, og ikke er ydmyk nok til å gjøre noe med det. Det virker som at han alltid må ha rett, og alltid får meg til å føle at jeg tar feil.

Ellers er han verdens godeste mann, det er kun dette som er problemet vårt nå. Men problemet er kanskje større enn jeg trodde.

Beklager lengden..

Anonym poster: 896f69c153c891540aef8a9ec231ee9a

[Havbris]

Umulig for oss å vurdere utsagnet ditt, fordi mening alltid skapes i en kontekst, og kropsspråk og tonefall virker inn på hvordan man tolker ting. Men misforståelser kan lett oppstå fordi det man selv sier kan bli oppfattet annerledes enn slik man mente det.

Kommunikasjonsprosessens mange ledd – som viser hvordan misforståelser lett kan oppstå:

1. Det du mener å si

2. Det du virkelig sier

3. Det den andre hører

4. Det den andre tror at han hører

5. Det den andre svarer

6. Det du tror den andre svarer

Dere må iallefall lære dere å oppklare misforståelser. Det kan gjøres ved å sikre seg at man har forstått partneren riktig.

[Gjest Ciegus]

Dette hadde jeg skyldt på lavt blodsukker altså. Jeg og kjæresten min kommuniserer veldig bra og krangler svært sjelden/aldri (men vi diskuterer så klart). Men i situasjoner hvor en av oss er sulten (vel, jeg er sulten...) og vi leter og leter etter et bra sted å spise så oppfører vi oss ganske likt som i ditt tilfelle - vi kan glefse for den minste ting. Jeg skylder ikke på dårlig kommunikasjon, jeg skylder på sult. Etter noen ferier sammen har vi endelig lært oss at vi skal finne et sted å spise FØR vi blir veldig sultne. Og så er det viktig at vi kan le av det etterpå, når vi endelig får mat i magen er det ingenting som er så godt som litt humor for å bli kvitt den tidligere dårlige stemninga.

[AnonymBruker]

Enig med Ciegus Jeg må innrømme at jeg også tenkte at hvis dette føles som en "stor ting" i forholdet deres er dere veldig heldige - eller dere har kommet til et punkt hvor dere begynner å lete etter problemer. Dere var sultne og slitne, da er det lett å både si ting med sur stemme og å overtolke det som blir sagt. Jeg har vært i mange sånne situasjoner, både med familie, eksen, venner osv... ikke tillegg det mer vekt, ha litt selvironi, vær bevisst på når du/dere er slitne og i dårlig humør og si fra i stedet for å "avreagere"... og pass på å spise før det kommer så langt

Anonym poster: 2e3be1615b4a86492532a0ccbd000f71

[Havbris]

Jeg vet at når jeg har gått og gått for å finne et sted å spise, og er relativt sulten, så er lunta min ganske kort, uansett hvor god kommunikasjonen er mellom oss. Sett det på riktig konto, slik de over her skriver! Men om dere generelt misforstår hverandre så har dere sikkert noe å ta tak i.

[Sueno]

Umulig for oss å vurdere utsagnet ditt, fordi mening alltid skapes i en kontekst, og kropsspråk og tonefall virker inn på hvordan man tolker ting. Men misforståelser kan lett oppstå fordi det man selv sier kan bli oppfattet annerledes enn slik man mente det.

Kommunikasjonsprosessens mange ledd – som viser hvordan misforståelser lett kan oppstå:

1. Det du mener å si

2. Det du virkelig sier

3. Det den andre hører

4. Det den andre tror at han hører

5. Det den andre svarer

6. Det du tror den andre svarer

Dere må iallefall lære dere å oppklare misforståelser. Det kan gjøres ved å sikre seg at man har forstått partneren riktig.

Dette må du høre på. For her ligger svaret dere må selvfølgelig være to om det, og slik jeg ser for meg, så finner du en dag dere har det kjempe bra. Slapper av på sofaen og ikke har planer. Da tar du opp dette med at du vil dere skal unngå slikt som den episoden. Det ved at begge to lærer dette, eller iallfall har det i bakhodet.

Lykke til

[AnonymBruker]

Så begynte jeg å tenke. Jeg mener jeg sa det på en grei måte, og jeg greier ikke helt å forstå hvordan den setningen kan misforståes og oppleves frekt. Kan dere?

Jeg forstår ikke hva jeg kan gjøre for at vi skal klare å kommunisere bedre, det virker så håpløst, spesielt når han tydeligvis ikke tenker på det som et problem, og ikke er ydmyk nok til å gjøre noe med det. Det virker som at han alltid må ha rett, og alltid får meg til å føle at jeg tar feil.

Anonym poster: 896f69c153c891540aef8a9ec231ee9a

Tenkte på dette nå etter å ha lest Havbris' siste innlegg, og hvis du føler det ofte er sånn, at det ikke bare er det eksemplet over som er problemet, så har dere nok noe å jobbe med. I mitt forrige forhold misforsto vi hverandre mye. Vi hadde skyld begge to, jeg kunne reagere altfor sterkt på ting (ok å reagere eller kjenne at "dette er feil", men det kommer ikke noe godt ut av å lage scener, bli kjempesint og krangle) han er i overkant hårsår og "sur", i tillegg til å være nokså selvrettferdig. Det ble en ond sirkel, og førte til at det var lite trygghet i forholdet - man visste jo aldri hva den andre kom til å trigge på, så det var bedre å ikke si noe/unngå situasjoner. En mister seg selv når en ikke føler seg trygg og enten er redd for å gjøre den andre sint, eller for å såre uten å forstå hva galt en gjør.

Så - hvis dere altså har et problem med dette, synes jeg dere bør jobbe med det. Havbris har mange gode råd.

Anonym poster: 2e3be1615b4a86492532a0ccbd000f71