Kresen samboer......

[AnonymBruker]

Hvordan kan jeg lære ham at det meste faktisk ER godt? Ja, lett for meg å si, jeg som ikke er kresen i det hele tatt, men jeg er så lei av disse vanlige irriterende middagene våre som feks pizza eller kyllingfilet

Jeg har smuglet hvitløk og løk inni lasagne feks, men det er så og si umulig å skjule en grønnsak. Ja, jeg vil han skal få i seg variert mat.

Tom. kjøttkaker er nei-nei..............

Hva om det blir barn, og han og ungene rotter seg sammen? Jeg blir nervøs av tanken.

Og så vil jeg ikke lage min egen middag mer enn høyst nødvendig.

Han er 35, så har toget kjørt avgårde?

Anonym poster: a9497fd5f7848639c121480e657b4588

[Gjest]

Du burde kanskje skrive ned hva du tenker rundt dette, og la han lese det i fred.

Et variert kosthold er viktig for helsen.

Samtidig er han en voksen mann. Han velger selv.

Men du velger om du synes han er egnet til å få barn sammen med, og om du gidder å lage egne middager resten av livet.

Han høres faktisk rimelig bortskjemt ut. Hos meg hadde han vært luket ut i datingfasen pga. sære matvaner.

[AnonymBruker]

Du burde kanskje skrive ned hva du tenker rundt dette, og la han lese det i fred.

Et variert kosthold er viktig for helsen.

Samtidig er han en voksen mann. Han velger selv.

Men du velger om du synes han er egnet til å få barn sammen med, og om du gidder å lage egne middager resten av livet.

Han høres faktisk rimelig bortskjemt ut. Hos meg hadde han vært luket ut i datingfasen pga. sære matvaner.

Takk og pris at det ikke er meg som er urimelig her, etter hva jeg tror du mener

Ja, han har nok vokst opp med å få mat han vil ha, og han har vært såpass lenge singel før meg at han har hatt god tid til å la disse dårlige mat-vanene blomstre i fred.

Jeg kan jo ikke akkurat tvinge ham til å spise noe han ikke vil, men han kunne da hvertfall ha smakt!

I datingfasen har jeg visst vært blind, og det er ganske så rart av meg siden jeg elsker alle typer mat.....

Anonym poster: a9497fd5f7848639c121480e657b4588

[AnonymBruker]

Man kan ikke forandre mennesker. De kan bare forandre seg selv. Jeg kunne aldri vært sammen med en som mentalt er tre år.

Anonym poster: 169384026e1349cebf802caacb3fbc27

[Alina X]

Lag nøyaktig hva du vil spise.Ønsker han ikke å spise det, får han lage sin egen mat eller gå å kjøpe en pizza.

Han er 35, ikke en unge på 4 som man skal tvinge til å like grønnsaker...så gjør heller som du vil gjøre enn å ta hensyn til hans drittunge tendenser.

[frøkna]

Så kresen som han virker er han nok en tapt sak pga han er så gammel, han har innstilt seg på at han ikke vil like disse tingene. Med så dårlig kosthold lurer jeg litt på hvordan helsa hans egentlig er, han kan få mangelsykdommer om han ikke får i seg nok vitaminer og mineraler.

Om ham kun spiser disse tingene vil det nok bli vanskelig å forklare et barn at det ikke gjelder barnet. De er opptatt av rettferdighet, og hvis han gir etter vil nok de adoptere hans dårlige matvaner.. Dette burde dere snakke om.

[Arlandria]

Der hadde jeg bare lagt ansvaret for hans mat over på han. Du lager sunn mat, og så kan han velge om han vil dele middagen med deg eller ikke.

[Strixvaria]

Tja, han kan da lage sin egen mat, hvis han ikke vil spise som vanlige folk? Du skal ikke måtte leve på pizza og kyllingfilet fordi samboeren din mener at han "liker ikke" noe som helst! Voksne mennesker vil hvertfall smake - det går ikke an å si at man ikke liker noe man aldri har prøvd, det er bullshit.

Lag det du vil spise, så får han lage egen mat og kose seg med pizzaen sin alene om han ikke vil ha det du har laget. Du skal ikke lage spesialmat til en voksen mann, det får han jaggu gjøre selv.

[AnonymBruker]

Jøss, takk for enigheten

Ja, da tror jeg jammen meg at jeg skal lage det jeg vil ha 80% fremover. Helst 100, men.. Jeg har ikke tenkt på å kjøpe et glass vitaminer til ham heller, men det skal sannelig gjøres nå. Jeg har selv aldri hatt behov for det, siden jeg faktisk spiser alt mulig.

Jeg var redd for at løpet var kjørt nå i så sen alder, så da kan jo vi se om hn vil forandre inntaket av søppel-mat, og heller klare å sette et eksempel for fremtidige barn, og aller helst seg selv.

Ingen som har vært kresen (etter fylte fem), og kan fortelle meg hva dere gjorde?

Anonym poster: a9497fd5f7848639c121480e657b4588

[AnonymBruker]

Har også en samboer som er ganske kresen/sær i matveien. Vi har vært sammen i 8 år, bodd sammen i 6 år.

Han spiser langt mer nå enn han gjorde nå vi ble sammen. Jeg er veldig glad i lage mat, elsker å prøve nye ting og eksperimentere. Jeg begynte tidlig å si i fra at jeg ikke var interessert i å ofre mitt kosthold og mine matønsker bare fordi han er kresen. Så han har til dels bare vært nødt å utvide matspekteret sitt. Som oftest blir han positivt overrasket.

Han har også begynt å reise mer i jobben(over hele verden), så det har også gitt han mer "utfordringer" i matveien. Og igjen, han blir positivt overrasket bare han tør å prøve noe nytt. Dette ser han jo selv, så han er blirt mye tøffere når det kommer til å smake nye ting.

Hos min samboer sitter mye i hodet. Flere grunner til det tror jeg. Bl a er han vokst opp med enkel/kjedelig mat hjemmefra. Bl a lite salt og krydder. Så han er ikke vant til at mat smaker noe

Han har også visse "tvangshandlinger" i forhold til mat. F eks at noe bare kan spises på den og den måten, eller med det og det på.

Han har også en barnslig tankegang i den forstand at han er sikker på at han ikke liker, selv om han aldri har smakt eller ikke har smakt det siden han var liten. Her har jeg også jobbet med han og forklart at smaksløkene endrer seg med alderen, man tolererer mye mer av mat(smak og konsistens) når man er voksen kontra når man er barn.

Vi har fått to barn sammen. En veldig kresen og en som spiser det aller meste.

Han som er kresen har vært det fra første skje med fast føde. Slet med å få i han mat helt til han var 1 år. Da kom han inn i en bra periode hvor han spiste det meste. Men det varte bare et års tid, så ble han veldig kresen igjen. Hos han er jeg ganske sikker på at det er medfødt(evt arvelig). Han kan ikke ha fanget opp farens matvaner allerede fra 4 mnd, og faren sitter aldri ved bordet og sier aldri æsj, liker ikke.

Hadde jeg vært deg hadde jeg tatt mindre hensyn. Og sagt at du vil ha litt mer utfordringer i matveien. Han kosthold blir for ensformig og kjedelig i lengden. Kanskje trenger han bare litt utfordringer i forhold til å tørre å prøve noe nytt. Utfordre han ved å finne noe nytt han har lyst å prøve. Det har jeg ofte gjort med min samboer.

Anonym poster: 862a31aad2350c962be14c4ebe1c0a63

[AnonymBruker]

Har også en samboer som er ganske kresen/sær i matveien. Vi har vært sammen i 8 år, bodd sammen i 6 år.

Han spiser langt mer nå enn han gjorde nå vi ble sammen. Jeg er veldig glad i lage mat, elsker å prøve nye ting og eksperimentere. Jeg begynte tidlig å si i fra at jeg ikke var interessert i å ofre mitt kosthold og mine matønsker bare fordi han er kresen. Så han har til dels bare vært nødt å utvide matspekteret sitt. Som oftest blir han positivt overrasket.

Han har også begynt å reise mer i jobben(over hele verden), så det har også gitt han mer "utfordringer" i matveien. Og igjen, han blir positivt overrasket bare han tør å prøve noe nytt. Dette ser han jo selv, så han er blirt mye tøffere når det kommer til å smake nye ting.

Hos min samboer sitter mye i hodet. Flere grunner til det tror jeg. Bl a er han vokst opp med enkel/kjedelig mat hjemmefra. Bl a lite salt og krydder. Så han er ikke vant til at mat smaker noe

Han har også visse "tvangshandlinger" i forhold til mat. F eks at noe bare kan spises på den og den måten, eller med det og det på.

Han har også en barnslig tankegang i den forstand at han er sikker på at han ikke liker, selv om han aldri har smakt eller ikke har smakt det siden han var liten. Her har jeg også jobbet med han og forklart at smaksløkene endrer seg med alderen, man tolererer mye mer av mat(smak og konsistens) når man er voksen kontra når man er barn.

Vi har fått to barn sammen. En veldig kresen og en som spiser det aller meste.

Han som er kresen har vært det fra første skje med fast føde. Slet med å få i han mat helt til han var 1 år. Da kom han inn i en bra periode hvor han spiste det meste. Men det varte bare et års tid, så ble han veldig kresen igjen. Hos han er jeg ganske sikker på at det er medfødt(evt arvelig). Han kan ikke ha fanget opp farens matvaner allerede fra 4 mnd, og faren sitter aldri ved bordet og sier aldri æsj, liker ikke.

Hadde jeg vært deg hadde jeg tatt mindre hensyn. Og sagt at du vil ha litt mer utfordringer i matveien. Han kosthold blir for ensformig og kjedelig i lengden. Kanskje trenger han bare litt utfordringer i forhold til å tørre å prøve noe nytt. Utfordre han ved å finne noe nytt han har lyst å prøve. Det har jeg ofte gjort med min samboer.

Anonym poster: 862a31aad2350c962be14c4ebe1c0a63

Samboeren min er forøvrig 37, så han var over 30 når vi flyttet sammen. Så det kan være håp selv om de er over 30.

Anonym poster: 862a31aad2350c962be14c4ebe1c0a63

[AnonymBruker]

Har også en samboer som er ganske kresen/sær i matveien.

Hadde jeg vært deg hadde jeg tatt mindre hensyn. Og sagt at du vil ha litt mer utfordringer i matveien. Han kosthold blir for ensformig og kjedelig i lengden. Kanskje trenger han bare litt utfordringer i forhold til å tørre å prøve noe nytt. Utfordre han ved å finne noe nytt han har lyst å prøve. Det har jeg ofte gjort med min samboer.

Anonym poster: 862a31aad2350c962be14c4ebe1c0a63

Bare kortet det ned litt, men takk for godt svar

Ja, han blir jo nødt å spise noe, altså av mat, om han ikke lager sin egen. Men det blir sikkert neddrysset i grillkrydder (ja, han krydrer ALT med grillkrydder, tom biff og hotdog, eller kjøttdeig)

Anonym poster: a9497fd5f7848639c121480e657b4588

[Alina X]

Hvis han spiser mye søppelmat så begynner han vel å bli ganske rund i formen og? Og har en skrantende helse antar jeg? Det kan brukes som argumentasjon at han må fikse seg litt hvis ikke kan han dø fortere enn han ønsker, pluss at du ikke tenner på han seksuelt.

[Gjest]

Vel, hva kan man si?

Du har jo valgt han.

Ikke sikkert at du får til å endre han.

Men dere bør kunne ha en skikkelig dialog om dette, uten anklager og skyttergraver.

[AnonymBruker]

Jeg har levd med en "sær i matveien" mann i 15 år og jeg kan si med sikkerhet at det sjelden blir bedre, iallefall ikke her.

Er så ufattelig lei av å høre hvis vi er i selskap osv.. melodien"jeg er ikke noe glad i det og det jeg"

Uæærgh, det knyter seg i meg hvis jeg hører det EN eneste gang til!

Og barna har tatt etter han så da måtte vi ha to husholdninger for de simpelthen nektet å føye seg om jeg ytret ønske om noe sunt en lørdagskveld.

hvis vi dro ut for å spise var det sipping hvis han ikke likte noe på menyen og det var jo sjelden så da havnet vi som oftest opp på en pizzarestaurant hvis de ikke hadde kjøttkaker på stedene vi var.

Og null grønt skulle han ha- Og selvfølgelig vil ikke barna heller ha det.

hvis vi skulle i selskap til foreldrene mine lagde min mor eget fat med sjokoladebrødskiver ene og alene til min mann og barna. En STOR skam som jeg ikke reagerte nok på i ALTFOR mange år!

Jeg bor idag alene og gleder meg til å nyte sunn fredagstaco uten de sure grimasene til han.

Anonym poster: 6303d12f3a54b39f88b3608ac414f854

[Zzyzx]

Har dere snakket om det, eller er det en enveiskjøring fra din side, TS? Ikke at jeg har erfaring med kresen mann, men han må jo ha et slags forhold til hvorfor han spiser som han gjør og hvorfor det er vanskelig å smake på nye ting? Noen har jo virkelig problemer med mat, mens noen er vanskelige av gammel vane fordi de alltid har fått det de vil...

Altså, jeg har masse sympati. Jeg ville tatt det fryktelig ille opp om jeg hadde en mann jeg ikke kunne gå ut med noe sted fordi refrenget hele tiden er "liker ikke" med påfølgende nekting av alt.

[Gjest Purple Haze]

En mann jeg kjenner er sånn. Spiser Grandiosa på juleaften, og får egen mat servert i selskap som om han var en liten unge. Han er 40+, og det er null håp om at han forandrer seg. Hadde det vært min mann, hadde jeg vært dødsflau når han får medisterkaker og poteter i pinnekjøttlag i vennegjengen, og han hadde ikke fått lov til å lage seg grandis på juleaften i mitt hus!

Lag den maten du har lyst på,TS, og la mannen lage sin egen mat. Også vil jeg bare legge til at en kan få superkresne unger selv om en er altetende selv

[Gjest Badebuksa]

Spiser han kun kyllingfilet og pizza? Han høres ikke helt voksen ut i hodet, eventuelt er han lite opptatt av egen helse (eller så skjønner han ikke at det er viktig å spise variert).

Det som er skummelt om man da får barn er som du selv skriver, at han kan bidra til kresne unger.

Er han virkelig så teit at hvis du disker opp med hjemmelaget lasagne med masse grønnsaker til, så sier han "æsj" og spiser noe annet?? Så frekk er det faktisk ikke LOV til å være. Da er det på huet og ræva rett ut.

[super-s]

Jeg ville laget det jeg vil spise, og så får han lage sin egen mat hvis han ikke vil ha det du lager.

Men hvis han liker kyllingfilet, så er det jo mye spennende man kan lage med det. Kanske du da kan lure ham til å smake på nye ting! Begynn forsiktig, og så finner han ut at han faktisk liker andre ting enn det han er vant med å spise.

Når det kommer til grønnsaker, så finnes det jo en app for å få barn til å like grønnsaker, så kanskje du kan ta noen tips derfra? Han er jo som et barn når han nekter å spise grønnsaker.. http://www.bama.no/app/

[AnonymBruker]

En mann jeg kjenner er sånn. Spiser Grandiosa på juleaften, og får egen mat servert i selskap som om han var en liten unge. Han er 40+, og det er null håp om at han forandrer seg. Hadde det vært min mann, hadde jeg vært dødsflau når han får medisterkaker og poteter i pinnekjøttlag i vennegjengen, og han hadde ikke fått lov til å lage seg grandis på juleaften i mitt hus!

Lag den maten du har lyst på,TS, og la mannen lage sin egen mat. Også vil jeg bare legge til at en kan få superkresne unger selv om en er altetende selv

Han spiser takk og lov pinnekjøtt. Og poteter. Annet tilbehør er da et klart nei.. Selvom jeg fikk ham til å smake litt kålrabistappe, og han sa (ordrett) : "Dette var ikke så ille, men jeg vil ikke spise det"...

Ang unger så tenker jeg på at de tar av matvanene til faren, altså ikke arvelig, men kopierer at NEI, dette vil jeg IKKE ha ..........

Jeg ville laget det jeg vil spise, og så får han lage sin egen mat hvis han ikke vil ha det du lager.

Men hvis han liker kyllingfilet, så er det jo mye spennende man kan lage med det. Kanske du da kan lure ham til å smake på nye ting! Begynn forsiktig, og så finner han ut at han faktisk liker andre ting enn det han er vant med å spise.

Når det kommer til grønnsaker, så finnes det jo en app for å få barn til å like grønnsaker, så kanskje du kan ta noen tips derfra? Han er jo som et barn når han nekter å spise grønnsaker.. http://www.bama.no/app/

Løsningen!!!

Jeg sa til ham igår, etter denne tråden, at nei nå er det nok (i bedrøvet, men LITT humoristisk tone), nå begynner jeg å lage den maten JEG vil ha, og så kan du bare være sulten om du ikke spiser det. Han sa merkelig nok at det varhelt i oren, og at han måtte jo spise om jeg begynte å lage alt fra bunn igjen Men det vil vise seg..............

Idag har jegveldig lyst på chili con carne, men jeg skal ikke være så slem. Tenkte å begynne nye-oss med hjemmelaget pasta carbonara.Ja, pastaen blir også hjemmelaget

Anonym poster: a9497fd5f7848639c121480e657b4588