Planlagt barn på tross av dårlig økonomi.

[Gjest Bekymret]

Jeg har to vennepar, der det ene venter sitt første barn, det andre planlegger sitt andre. Men til felles har de at de har veldig dårlig økonomi, begge mødrene er arbeidsledige, og har nærmest aldri vært i jobb, fedrene er i jobb, men de blir ofte permitterte og har en usikker arbeidssituasjon generellt. Vi bor alle i en storby hvor det er veldig dyrt og bo, hvor jeg som alenemmor tjener nesten like mye som hvert par gjør jeg kjenner selv at vi klarer oss akkurat.

Det jeg reagerer på er at de faktisk planlegger barn når de er i en slik situasjon økonomisk sett, de går usikre tider i møte, også planelegger de familieforøkning. Er det galt av meg å tenke slik?

Jeg gleder meg jo selvfølgelig til å bli "tante", men jeg mener at det blir feil å planlegge sånn. Vi er unge alle, og har fortsatt minst 10-15 år før den biologiske klokke renner ut.

[AnonymBruker]

Er det galt av meg å tenke slik?

Overhodet ikke. Selvsagt er kjærlighet til barnet vel så viktig som brukbar økonomi for at det skal ha gode oppvekstvilkår, men det ene utelukker jo ikke det andre. Jeg synes det er umodent, og i de fleste tilfeller egoistisk, å planlegge å få barn når du ikke har skikkelig kontroll på livssituasjonen. Sier ikke at bare rike folk bør få barn, men at folk bør få ting så stabilt de kan før de prøver å få barn.

Anonym poster: 65ac9fd1df2b02a80d88a50f3cf9a03c

[up!]

Det er jo ikke alle som kan få ting så stabilt. Folk har kroniske sykdommer osv. Skal man ikke få lov til å danne familie da?

[Gjest Bekymret]

Det er jo ikke alle som kan få ting så stabilt. Folk har kroniske sykdommer osv. Skal man ikke få lov til å danne familie da?

TS her!

Selvfølgelig! Jeg tar ikke alle under en kam her, jeg tenker på mine vennepar.. jeg mener at damene skal kunne få seg en utdannelse, og fedrene kan få seg bedre og ikke minst sikrere jobber, øfr de begynner å planlegge barn.

Poenget mitt er ihvertfall at jeg synes vennene mine har vært for tidlig ute med planlegging av barn. De har heller ikke noen sykdommer, eller noe annet som tilsier at de burde få dette gjort nå i slike usikkre omgivelser som dem.

[Rubies_]

For det første syns jeg du skal for holde deg for god til å blande deg inn i privatlivet til andre.

For det andre tror jeg de fleste er enig i at, på generell basis, er det smart å tenke på økonomien når man planlegger barn.

[Gjest Bekymret]

For det første syns jeg du skal for holde deg for god til å blande deg inn i privatlivet til andre.

For det andre tror jeg de fleste er enig i at, på generell basis, er det smart å tenke på økonomien når man planlegger barn.

Jeg har aldri, og kunne aldri drømt om å si dette til dem, jeg trengte bare å lufte mine tanker, og for å hindre rykter og slikt så tenkte jeg kanskje ett anonymt forum var plassen for å kunne diskutere dette med andre.

Men vil også si at hvis jeg etterhvert ser at barna ikke har det godt pga deres anstrengte økonomi, ja, DA kommer jeg til å blande meg inn.

[Teriyaki]

Hvordan skulle du blande deg inn da? Kommer med pekefingeren og be mødrene komme seg på skolebenken?

Det er dessverre mange barn i landet som kun får akkurat det de trenger av mat og klær, men hva skal den enkelte gjøre da? Det er ikke alle som er heldig med god økonomi.

[Gjest bekymret]

Hvordan skulle du blande deg inn da? Kommer med pekefingeren og be mødrene komme seg på skolebenken?

Det er dessverre mange barn i landet som kun får akkurat det de trenger av mat og klær, men hva skal den enkelte gjøre da? Det er ikke alle som er heldig med god økonomi.

Jeg vil ikke blande meg inn, men som sagt om barna ikke får det godt, så kommer jeg til å melde fra til barnevernet. I vårt land i dag trenger vi faktisk en grei økonomi for å leve, og en god økonomi for å oppfostre barna våre, slik er det.

Om barna får den maten, klærne, og kjærligheten de trenger så har de det godt, og da ingen grunn til bekymring.

Men hvordan disse parene skal klare det, det er jeg bekymret for.

[AnonymBruker]

Hvordan skulle du blande deg inn da? Kommer med pekefingeren og be mødrene komme seg på skolebenken?

Det er dessverre mange barn i landet som kun får akkurat det de trenger av mat og klær, men hva skal den enkelte gjøre da? Det er ikke alle som er heldig med god økonomi.

Trenger de mer da? Når det kommer til materielle ting så trenger ikke barn all verden. Mye av det vi har og kjøper til ungene er jo i bunn og grunn unødvendig. I tillegg, hvis man har barn fra før har man gjerne allerede mye klær og utstyr og man kan også velge å skaffe seg mye brukt og arvet.

Jeg vil tro at de første årene ikke nødvendigvis gjør den store forskjellen i økonomien. De får engangsstønad (?), barnetrygd og kontantstøtte etterhvert.

Forøvrig sidestiller jeg ikke det å ha dårlig økonomi med å ikke ha kontroll på økonomien.

Anonym poster: 82423664c943d6389f852d5f80981b3e

[Gjest O___o]

Jeg synes man ikke burde planlegge barn, hvis man er i en økonomisk situasjon hvor man ikke klarer å forsørge seg selv.

[Teriyaki]

Trenger de mer da? Når det kommer til materielle ting så trenger ikke barn all verden. Mye av det vi har og kjøper til ungene er jo i bunn og grunn unødvendig. I tillegg, hvis man har barn fra før har man gjerne allerede mye klær og utstyr og man kan også velge å skaffe seg mye brukt og arvet.

Jeg vil tro at de første årene ikke nødvendigvis gjør den store forskjellen i økonomien. De får engangsstønad (?), barnetrygd og kontantstøtte etterhvert.

Forøvrig sidestiller jeg ikke det å ha dårlig økonomi med å ikke ha kontroll på økonomien.

Anonym poster: 82423664c943d6389f852d5f80981b3e

Det er forskjell på å leve på firstprice, fiskepinner og annen frossenmat, enn å få skikkelig mat. Alle barn trenger sunn og god mat, rene råvarer og grønnsaker. Dette har ikke alle familier råd til.

I tillegg er dagens samfunn lagt opp slik at man faller veldig lett utenfor sosailt sett dersom man ikke noe særlig til overs. Foreldre har ikke råd til å sende barna i bursdager, de har ikke råd til å melde dem på noen som helst type fritidsaktiviteter, de har ikke mulighet til å ta med barna på noe ferie (noe som er et vanlig samtaleemne blant barn etter skoleferier) og bare det å måtte bake en kake til en avslutning kan sprenge budsjettet den måneden.

Det finnes mange nyanser mellom god økonomi og lutfattig.

[AnonymBruker]

Tja, hva skal man si, er ikke alle som har muligheten til godt betalte sikkre jobber...

Mannen og jeg hadde greie jobber, men kun på kontrakt, begge to var lovet en fremtid i bedriftene, jeg hadde også fått beskjed om at jeg kunne regne meg som fast ansatt.

Så da tok vi sjansen på å få barn. Det hele endte opp med at vi begge misstet jobbene våre og har siden gått ut og inn av div, vikariater og engasjementer og hatt en fryktelig dårlig økonomi.

Men siden vi da hadde fått ett barn, valgte vi alikevel å få nr 2 ganske raskt, fordi vi vet det er ikke sikkert vi noen gang kommer til å få fast jobb og vi ønsker ikke 10-15 år mellom barna...

Men ja det er utrolig tøfft, og det hender jeg tenker at det kansje ikke var så lurt, men barna får det de trenger! Og jeg hadde blitt veldig lei meg om noen venner begynnte å blande seg inn i det, for det er vondt nok fra før, og jeg er veldig klar over situasjonen.

Drømmen er selfølgelig faste jobber, men er fler og fler bransjer som ikke lenger ansetter folk fast, bare hyrer inn vikarer....

Anonym poster: 4aad3059e6b47b44ff06539a8ba47447

[AnonymBruker]

Det er forskjell på å leve på firstprice, fiskepinner og annen frossenmat, enn å få skikkelig mat. Alle barn trenger sunn og god mat, rene råvarer og grønnsaker. Dette har ikke alle familier råd til.

I tillegg er dagens samfunn lagt opp slik at man faller veldig lett utenfor sosailt sett dersom man ikke noe særlig til overs. Foreldre har ikke råd til å sende barna i bursdager, de har ikke råd til å melde dem på noen som helst type fritidsaktiviteter, de har ikke mulighet til å ta med barna på noe ferie (noe som er et vanlig samtaleemne blant barn etter skoleferier) og bare det å måtte bake en kake til en avslutning kan sprenge budsjettet den måneden.

Det finnes mange nyanser mellom god økonomi og lutfattig.

Jaha, jeg kjenner mange med to gode inntekter som lever på firstprice og frossenmat. Noen forslag til hva man skal gjøre med dem? Melde de til barnevernet?

At man ikke alltid kan få gjøre alt alle andre gjør kan jo bli et problem (men ikke nødvendigvis), men det ligger i såfall mange år frem i tid og da kan vel den økonomiske situasjonen ha endret seg.

Anonym poster: 82423664c943d6389f852d5f80981b3e

Anonym poster: 82423664c943d6389f852d5f80981b3e

[AnonymBruker]

Det er jo ikke alle som kan få ting så stabilt. Folk har kroniske sykdommer osv. Skal man ikke få lov til å danne familie da?

Du kan da ha en rimelig stabil situasjon til tross for kroniske sykdommer. Jeg ser på det at TS sier noe om planlegging og dårlig økonomi.

Stabilitet og et minimum når det gjelder økonomi er på sin plass når det planlegges. Man trenger ikke x antall penger på bok og lysende jobbutsikter for å få barn. Dersom man planlegger så må man tenke over om man kan klare å være en forelder og gi det barnet et minimum av økonomiske "fordeler"

Anonym poster: fcaad5dc697efd8a20fb50204cb554ab

[AnonymBruker]

Det er forskjell på å leve på firstprice, fiskepinner og annen frossenmat, enn å få skikkelig mat. Alle barn trenger sunn og god mat, rene råvarer og grønnsaker. Dette har ikke alle familier råd til.

I tillegg er dagens samfunn lagt opp slik at man faller veldig lett utenfor sosailt sett dersom man ikke noe særlig til overs. Foreldre har ikke råd til å sende barna i bursdager, de har ikke råd til å melde dem på noen som helst type fritidsaktiviteter, de har ikke mulighet til å ta med barna på noe ferie (noe som er et vanlig samtaleemne blant barn etter skoleferier) og bare det å måtte bake en kake til en avslutning kan sprenge budsjettet den måneden.

Det finnes mange nyanser mellom god økonomi og lutfattig.

Altså. Da skulle jeg ikke hatt barn. Pendler og sent hjemme. Lettvinte løsninger når det gjelder mat i hverdagen. Ikke har jeg råd til å sende de på en del fritidsaktiviteter. Ikke har jeg råd til å ha ferie med de som betyr å reise bort og gjerne til utlandet..

Jeg baker både kake, inviterer og lar ungene gå i bursdager de er invitert i.

Nå var ikke en gang eldstemann planlagt så jeg bør nok tusle ut av denne diskusjonen.

Anonym poster: fcaad5dc697efd8a20fb50204cb554ab

[Tolly]

Alt går. At de har dårlig råd er ikke din sak, ts. Folk klarer faktisk fint å fasilitere en god barndom selv om de ikke renner ned badeland og eksotiske feriemål.

Det er latterlig at dere her inne sier at det blir så vanskelig sosialt for barna som ikke kan delta i barnebursdager. Her har den snottete middelklassen en jobb å gjøre for å nedskalere ponny- og prinsessebursdager slik at det kan være mulig for alle å føle seg velkomne. Hvis dere vil ha "sånne" i hjemmet deres da..

Mitt hjem kommer alltid til å være åpent for de som ikke har foreldre med en samlet inntekt på minimum over en mill.

Jeg kjenner folk der begge er arbeidsledige. Og vet dere hva? De er fantastiske foreldre! Jada, samme buksa og fleecejakken på hver gang jeg møter dem. Vogna tror jeg de har funnet. Men ungen er ei nydelig jente som er frisk og flott.

Jeg har lite til overs for de tankene du og andre her deler, ts. Tenk at dårlig råd automatisk skal utløse en trussel om en barnevernanmeldelse. Skamme seg..

[AnonymBruker]

Jeg vil ikke blande meg inn, men som sagt om barna ikke får det godt, så kommer jeg til å melde fra til barnevernet. I vårt land i dag trenger vi faktisk en grei økonomi for å leve, og en god økonomi for å oppfostre barna våre, slik er det.

Om barna får den maten, klærne, og kjærligheten de trenger så har de det godt, og da ingen grunn til bekymring.

Men hvordan disse parene skal klare det, det er jeg bekymret for.

Tror du skal bekymre deg over ditt eget liv og dine egne saker og holde deg unna andre!

Anonym poster: a587ca67796443bbddcf80fc5637c0f6

[AnonymBruker]

"Vennepar" sier du TS?? Jeg tror nok man må vare mer redd for sånne " venner" som deg enn for barnevernet.

Anonym poster: a587ca67796443bbddcf80fc5637c0f6

[AnonymBruker]

Ikke meld fra til barnevernet kun pga dårlig råd. Men om foreldrene klager over pengemangel så ungene hører det, så kan du melde fra.

Vi hadde konstant dårlig råd, og foreldrene mine la ikke skjul på det. Jeg fikk dårlig samvittighet for å spise, og jeg turte ikke be om å få med en pakke grillpølser på grilldag på skolen, så jeg var skrubbsulten og satt og så på at alle andre koste seg. Jeg var nærsynt, men turte ikke be om time hos øyelege fordi både øyelege og briller er dyrt.

Hadde noen meldt fra til barnevernet hadde jeg vært evig takknemlig.

Anonym poster: 6a902f32ca38bfdf41813beff25b9cbe

[Teriyaki]

Altså. Da skulle jeg ikke hatt barn. Pendler og sent hjemme. Lettvinte løsninger når det gjelder mat i hverdagen. Ikke har jeg råd til å sende de på en del fritidsaktiviteter. Ikke har jeg råd til å ha ferie med de som betyr å reise bort og gjerne til utlandet..

Jeg baker både kake, inviterer og lar ungene gå i bursdager de er invitert i.

Nå var ikke en gang eldstemann planlagt så jeg bør nok tusle ut av denne diskusjonen.

Anonym poster: fcaad5dc697efd8a20fb50204cb554ab

Tror du (og en til AB) missforstår meg. Poenget mitt var at så lenge barna får alt de trenger (noe de får i forhold til det jeg nevnte, selv om de bør få mer skikkelig mat), så kunne ikke ts blande seg inn, slik hun sa at hun skulle.

Altså ts snakker om vennepar med dårlig økonomi, men så lenge de får dekt de basale behovene, så kan ikke ts melde noen til barnevernet for det. Ikke alle har god råd, dessverre.

Jeg tenker man har ganske dårlig økonomi dersom man bare har råd til frossenmat, ikke tar seg råd til å kjøpe grønnsaker, ikke kan sende barn i bursdager etc. Men det vil jo ikke si at de ikke kan ha det bra, og det er absolutt ikke en sak for barnevernet.

Endret 21. februar 2013 av Teriyaki