Gjest anonym Skrevet 21. februar 2013 #1 Skrevet 21. februar 2013 Mye å få ut føler jeg, så kan blir ett rotete innlegg. Er samboer med en på 33 år, jeg er selv 26. Møttes når jeg var 17 og han 25. Har vært sammen siden da, bortsett fra en pause på to år ca, fordi jeg ikke orket mer. Han har sagt til meg at han kun jobbet i den tiden det var pause. Men han har festa og festa. Er det normalt at en på 30 år er driiita full og klatrer på utsiden av blokka for å komme seg inn i leiligheten sin? Har også sett på facebook mldingene hans, og det er bare fra ekkle kamerater slik jeg oppfatter de. Er bare mldinger om å dytte i seg alt man finner , og bli booooorte. Mye mld fra de han kjente når han bodde ett annnet sted, om å ta en fest. Han har skrevet mld på facebook selv, om at han var på party med gode venner og 3000 kr ble stjelt fra han. Normalt å skrive ordet party når man er 30 år? Syns det er litt barnslig. Bestekameraten hans har aldri jobbet før, og har 3 barn med to forskjellige damer, og han er ikke sammen med noen av dem. Samboeren min har vært venninne med en jente som ringte hit en natt når vi hadde blitt sammen igjen, og hu var "psykopatisk" når hu ringte, de tingene hun sa. Og samboer sa til meg" ja, si det marte, si at ingen liker henne , hehe". Hvorfor vil han jeg skal si det når han kalte henne en gooood vennine når vi møttes igjen? Syns det er litt spesielt., Hun jenta jobber forøvrig på bar, og har mistet barnet sitt til barnevernet. Og min sdamboer har sittet hos disse vennene mens barna er der, å røyket hasj og drikket alkohol. Uff, blir så sliten av alle disse tingene. Jeg er absolutt ikke sånn. jeg har hatt lyst på barn siden jeg var 16 jeg og, men får det jo ikke før utdannelsen er ferdig og før jeg har en god mann. Føler det er så mye ekkle ting. Føler det er så ekkelt ekkelt, så veit ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Kommer aldri til å kunne stole på mannen min, hvis han skal møte sånne mennesker. Han kjenner ikke ett menneske, som er høffelig og hyggelig. Bare mennesker som ruser seg. Føler jeg er og ser så utrolig sliten ut for tiden, av alt dette her. Får ikke forklart det, men syns alt med han og "gjengen" hans er ekkelt. aldri hatt sånn følelse, syns bare alle de menneskene er ekle.
Havbris Skrevet 21. februar 2013 #3 Skrevet 21. februar 2013 Hvis en venninne fortalte deg det samme som du har fortalt oss, hva ville du svart henne?
Gjest ols1 Skrevet 21. februar 2013 #4 Skrevet 21. februar 2013 Dette tærer tydeligvis mye på deg. Tror du innerst inne vet hva du bør gjøre men jeg skal si det til deg: Dump han! Det er mye i ditt innlegg jeg ville reagert på om han var min mann, men det at han er i et rusmiljø hadde fått meg til å gi han fyken i et hattefokk. 2
Gjest anonym Skrevet 21. februar 2013 #5 Skrevet 21. februar 2013 TS her. Han sier forøvrig at han ikke skal være med de, og han har sagt masse dritt om de hvor dårliige de er osv. Men han var jo venn med de når det ble slutt den gangen. føler alt er tull. Han har ikke vært med noen av dem på de to årene vi har vært sammen denne gangen, men vi er jo sammen hele tiden. Det går jo ikke, vi må jo være sammen med andre også, At han kan kalle en jente som har mistet ungen til barneværnet pga rus og alkohol, og som han veit bare surrer rundt og er bartender , kan ikke jeg skjlønne. Vil ikke han en slik man. Det betyr jo at han er svak alt dette, og hva kan han da gjøre mot meg en gang senere? Vet hvordan sånne folk er, har aldri tenkt samboer er sånn, men....
Gjest anonym Skrevet 21. februar 2013 #6 Skrevet 21. februar 2013 men det er så vanskelig, har vært sammen så lenge. Når jeg dro den gangen, så brått da gråt han. Sleip. Stoler så absolutt ikke på noen mennesker, blir bare kvalm. Sånn som alle de folkene har vært. Bare jeg hører noe ang alkohol og barn så blir jeg kvalm. Blir egentlig kvalm av hele fyren. Han kler seg som en 18 åring. uff. Er såå mye jeg kunne skrevet som har skjedd, mye rart. men husker jo ikke. Og han har jo ingen mål i livet. Å få barn og familie sier han, men det er jo ikke noe mål i livet. Det får jo alle. Han bryr seg ikke med noe, kan ingenting om strøm eller lån og renter eller noe. Gidder ikke høre på sånnt heller. Litt spesielt når han er 33, jeg har brydd meg om sånne ting siden jeg var 18. Uffff
Gjest anonym Skrevet 21. februar 2013 #7 Skrevet 21. februar 2013 finnes det ingen menn på 33 år som har ett liv? Han kan godt ha snille venniner, men ikke horete jenter som bare drikker og lager kvalme. Er såååå sliten, samtidig som jeg liksom er flink jente med alt, Så jeg klikker jo snart
Eriks Skrevet 21. februar 2013 #8 Skrevet 21. februar 2013 Du sa du hadde en pause på 2 år fordi du "ikke orket mer", hva var det du ikke orket?
Gjest anonym Skrevet 21. februar 2013 #10 Skrevet 21. februar 2013 Syns du selv dette høres normalt ut? Nei det gjør ikke det, er bare så vanskelig å gjøre det slutt. Takler mye i livet, men ikke mannfolk.
Gjest anonym Skrevet 21. februar 2013 #11 Skrevet 21. februar 2013 Du sa du hadde en pause på 2 år fordi du "ikke orket mer", hva var det du ikke orket? Å være sammen med han . Hadde prøvd å snakke med han lenge da, men han kan ikke snakke. Da var det pga det samme som nå egentlig. Han tullet egnetlig mye på min bekostning den tiden, ovenfor de folkene. Bare fordi jeg er hyggelig og ikke gidder lage noe kvalme, Sånn er de folkene, slenger dritt til hverandre hele tiden for å fremheve seg selv. uff
AnonymBruker Skrevet 21. februar 2013 #12 Skrevet 21. februar 2013 Er det slik du ønsker å tilbringe resten av ditt liv? Han kommer ikke til å endre seg. Du er fortsatt ung og har sikkert drømmer om hvordan livet ditt skal være. Gjør noe med det! Anonym poster: 8837dad92e4bbabe57abeaa075d41ab8
Gjest anonym Skrevet 21. februar 2013 #14 Skrevet 21. februar 2013 Er det slik du ønsker å tilbringe resten av ditt liv? Han kommer ikke til å endre seg. Du er fortsatt ung og har sikkert drømmer om hvordan livet ditt skal være. Gjør noe med det! Anonym poster: 8837dad92e4bbabe57abeaa075d41ab8 Nei er det jeg ikke gjør, jeg skal begynne på høyere utdanning nå også. Da vil han brått ha barn ett år før jeg begynner på det. Det vil jeg ikke. Vil ha ett fint liv med en mann som liker å diskutere ting, som kan noe, og som vil leve livet med å reise og så videre. Min samboer hadde ikke vært i utlandet før jeg dro han med, da var han 30.
Gjest Bond Skrevet 21. februar 2013 #15 Skrevet 21. februar 2013 (endret) Er dette folk han fortsett sosialiserer seg med, eller prøver han å distansere seg osgå? At han omgås med de etter dere slo opp er nå en ting - ikke alle som har like rasjonell måte å drukne kjærlighetssorg. Og hvis dette er de eneste menneskene han har omgås med over en lengre periode, er det jo ikke over natten gjort å "finne nye venner". Men spørsmålet er om han ser at slike vennskap er destruktive og ikke bra i lengden, eller om han synes disse er helt ålraighte folk som han gjerne vil fortsette å være venner med. Om han gir inntrykk at disse er folkene han fortsett vil ha i livet sitt i framtiden også er jo saken litt annerledes. //Og for å svare - nei det du beskriver er ikke normalt. Men om dere har dere bra sammen som par, og om han virkelig viser med både ord og handlinger at dette er ikke måten han skal fortsette å leve livet, da synes ikke jeg at alt dumt man har en gang gjort som ung skal holdes mot en for evigheter. Men det forutsetter jo da at det blir en endring. Hvor gammel man var før man først reiste til utlandet er jo egentlig uviktig, spørsmålet er vel da heller om du virkelig elsker ham som person, og om de egenskapene han har er de du leter etter i en mann, og om du kan se en framtid sammen med ham. Endret 21. februar 2013 av Bond
Gjest anonym Skrevet 21. februar 2013 #16 Skrevet 21. februar 2013 det jeg tenker på også. Har har ikke vært sammen med de når vi har vært sammen. Han sier han elsker meg og bare hadde dårlig selvtillit. Sier han ikke vil være venn med de. Han sier han aldri vil være venn med de og at vi må få nye venner. Han har ikke kontakt med noen, han får ikke mld fra noen heller. Det er jo bare folk han drikker med egentlig er jo ikke venner. Men de han hang med før. Han er ikke får facebook lenger og har ikk svart xen som spurte om han levde på facebbok. Så han viser det jo på en måte. Han sa han hadde vel ikke giddi å være med meg hver dag og ingen andre om han ikke ville være med meg. Er så vanskelig. For skjlønner ikk hvordan han kan ha vært sammen med de folka, og lurer på om de valgene og den måten å gjøre ting på kommer til å gå ut over meg og vårt liv senere.
Gjest anonym Skrevet 21. februar 2013 #17 Skrevet 21. februar 2013 vi er veldig forskjellige engentlig, men fortsatt så er det noe. Men vært vanskelig lenge det med de vennene hans, og sånnt. Litt forskjellige verdier og moral, men han sier jo han har de samme verdiene som meg. AT han ikke vil være venn med de som bare drikker, og at han ikke skal feste lenger. Han har ikke festa siden vi møttes. og var det fest eller drikking før var det alltid oss to sammen.
Gjest Bond Skrevet 21. februar 2013 #18 Skrevet 21. februar 2013 Spørsmålet blir jo om de valgene definerer ham som et menneske. Bra mennesker kan av og til gjøre dumme valg som ikke representerer den de er som personer. Men andre ganger er dårlige valg et ganske bra pekepinn i forhold til valgene man kommer til å ta senere. Hvilken av disse to det er snakk om her, er det jo kun du som vet, siden ingen her kjenner ham nok for å si noe som helst om dette.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå