Jeg er lesbisk. Og det passer egentlig dårlig å faktisk innse det NÅ.

[AnonymBruker]

Jada... Har i de siste årene prøvd å undertrykke følelsene mine, men nå er det skikkelig ille. Altså, følelesene er så sterke at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Jeg forelsker meg i jenter, jeg tenner på jenter og tiltrekkes av jenter. Men jeg har mann og barn, og da blir alt så mye mer komplisert. Er det noen som har erfaring med denne problemstillingen? Har alltid vært interessert i jenter, helt siden jeg var liten jente har jeg alltid tenkt at det var helt naturlig å ha jentekjærester, men ettersom jeg kom i tenårene innså jeg at det ikke var det som var forventet av meg. Så, har alltid "visst" det, men aldri innrømmet det for meg selv. Er 24 år og bor i Trondheim. Finnes det et miljø her der jeg kan møte andre som liker jenter? Sånn, bare for å ha noen å snakke med?

Anonym poster: b42d758a0114896f92a67058769621ab

[Muffinpants]

Hei TS. Jeg har erfaring med en liknende problemstilling. Jeg undertrykte meg selv og nektet å erkjenne hvem jeg egentlig var. I mange år holdt jeg på med det her. Jeg ble mer og mer ulykkelig og livet syntes mer og mer meningsløst.

VI kan undertrykke oss selv til vi blir blå i fjeset men til slutt vil det renne over. Det jeg angrer mest av alt på i livet mitt var at jeg ikke aksepterte hvem jeg var tidligere. Jeg får bare lyst til å gråte når jeg tenker på all den tiden jeg kastet bort på å være ulykkelig for å oppfylle andres forventninger til meg. Jo før du gjør noe med problemet ditt jo bedre. Det høres imidlertid ut som om du er på vei til å finne ut av det

Jeg vet desverre ikke noe om det lesbiske miljøet i Trondheim.

[AnonymBruker]

Hjelper i det minste å vite at det finnes andre som har opplevd det samme

TS

Anonym poster: b42d758a0114896f92a67058769621ab

[Muffinpants]

Hjelper i det minste å vite at det finnes andre som har opplevd det samme

TS

Anonym poster: b42d758a0114896f92a67058769621ab

Ja, det hjelper veldig faktisk. Det som ofte er er at man føler en viss skam over å være den en er, og det gjør det ofte veldig vanskelig å ta tak i problemet. Å snakke med andre i samme situasjon som meg var til stor hjelp for å finne den endelige aksepten i meg selv. Jeg er ikke selv lesbisk men har som sagt gått igjennom mye av det du beskriver og vet hvordan det føles. Send meg gjerne en pm om du skulle føle for det

[AnonymBruker]

Ja, det hjelper veldig faktisk. Det som ofte er er at man føler en viss skam over å være den en er, og det gjør det ofte veldig vanskelig å ta tak i problemet. Å snakke med andre i samme situasjon som meg var til stor hjelp for å finne den endelige aksepten i meg selv. Jeg er ikke selv lesbisk men har som sagt gått igjennom mye av det du beskriver og vet hvordan det føles. Send meg gjerne en pm om du skulle føle for det

Takk, du er snill <3

Anonym poster: b42d758a0114896f92a67058769621ab

[Ludovica-]

Du kan prøve gaysir.no?

[Tanja V.]

Jada... Har i de siste årene prøvd å undertrykke følelsene mine, men nå er det skikkelig ille. Altså, følelesene er så sterke at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Jeg forelsker meg i jenter, jeg tenner på jenter og tiltrekkes av jenter. Men jeg har mann og barn, og da blir alt så mye mer komplisert. Er det noen som har erfaring med denne problemstillingen? Har alltid vært interessert i jenter, helt siden jeg var liten jente har jeg alltid tenkt at det var helt naturlig å ha jentekjærester, men ettersom jeg kom i tenårene innså jeg at det ikke var det som var forventet av meg. Så, har alltid "visst" det, men aldri innrømmet det for meg selv. Er 24 år og bor i Trondheim. Finnes det et miljø her der jeg kan møte andre som liker jenter? Sånn, bare for å ha noen å snakke med?

Anonym poster: b42d758a0114896f92a67058769621ab

Det viktigste er at du nå virkelig er i ferd med å innrømme disse følelsene for deg selv.

Finn deg noen likesinnede og forsk ut din seksualitet.

Men det viktigste er at du er ærlig med deg selv og din mann. Fortell han hva du føler. Det kan nok være tungt, men det er bedre å gjøre det nå enn en gang i fremtiden

lykke til

[AnonymBruker]

Du kan prøve gaysir.no?

Jobber med saken!

Det viktigste er at du nå virkelig er i ferd med å innrømme disse følelsene for deg selv.

Finn deg noen likesinnede og forsk ut din seksualitet.

Men det viktigste er at du er ærlig med deg selv og din mann. Fortell han hva du føler. Det kan nok være tungt, men det er bedre å gjøre det nå enn en gang i fremtiden

lykke til

Takk Ja, må snakke med min mann, men først prøve å bli vant til følelsene selv.

TS

Anonym poster: b42d758a0114896f92a67058769621ab

[zana]

Metro i Trondheim, mange lesbiske der.

[AnonymBruker]

Hvis du vil møte andre jenter i det lesbiske miljøet i Trondheim burde du ta deg en tur på jentepub. Arrangeres siste fredag i hver mnd. (altså i morgen) på kafe Larsen i Fjordgata.

Er veldig hyggelig og sosialt, for damer i alle aldre, menn ingen adgang! Der finner du nok av andre lesbiske å snakke med, nykommere pleier å bli tatt godt imot

Anonym poster: ace3b69fc5c457a11be8d8835cf50267

[Gjest Kaia]

Hei TS. Jeg har erfaring med en liknende problemstilling. Jeg undertrykte meg selv og nektet å erkjenne hvem jeg egentlig var. I mange år holdt jeg på med det her. Jeg ble mer og mer ulykkelig og livet syntes mer og mer meningsløst.

VI kan undertrykke oss selv til vi blir blå i fjeset men til slutt vil det renne over. Det jeg angrer mest av alt på i livet mitt var at jeg ikke aksepterte hvem jeg var tidligere. Jeg får bare lyst til å gråte når jeg tenker på all den tiden jeg kastet bort på å være ulykkelig for å oppfylle andres forventninger til meg. Jo før du gjør noe med problemet ditt jo bedre. Det høres imidlertid ut som om du er på vei til å finne ut av det

Jeg vet desverre ikke noe om det lesbiske miljøet i Trondheim.

Det hun burde angre mest på, er at hun har svindlet en mann til å satse på henne og til å få barn med henne, vel vitende om sin egentlige legning. At hun ødelegger andres liv for å tilfredsstille egne egoistiske interesser er tragisk umodent, uansvarlig og narcissistisk. Sånne som henne burde ha vært forpliktet til å gå med varselskilt rundt halsen!

[AnonymBruker]

Syns det er helt snålt at du først må finne ut mer av gaysir etc og at foolk villig hjelper deg til det, enn at du faktisk går og snakker med mannen din du har kasta bort tiden til og tvunget unger på. Fytti rakkern.

Anonym poster: 14e09fc9a482a37d48c11df939bb4b7a

[Gjest martefjarte]

Jeg kjenner en kvinne som var gift med en mann som hun hadde tre barn sammen med, da hun var i 40-årene gikk de fra hverandre, og hun er nå sammen med en annen kvinne.

[Guybrush]

Du er jo heldig om du bor her i Trondheim. Er jo et stort miljø i byen, du har muligens også hørt om uteplassen Metro? I tillegg har du jo landsforeningen for lesbiske og homofile som vel også har kontor her i byen?

Men Kafe Larsen? Er ikke det en av de to lokale alkishangout'ene her i Trondheim? Det og Bobbys Bar?

Endret 21. februar 2013 av Guybrush

[AnonymBruker]

Hvis du vil møte andre jenter i det lesbiske miljøet i Trondheim burde du ta deg en tur på jentepub. Arrangeres siste fredag i hver mnd. (altså i morgen) på kafe Larsen i Fjordgata.

Er veldig hyggelig og sosialt, for damer i alle aldre, menn ingen adgang! Der finner du nok av andre lesbiske å snakke med, nykommere pleier å bli tatt godt imot

Anonym poster: ace3b69fc5c457a11be8d8835cf50267

Haha dette svaret er jo HELT SJUKT! Hadde du sagt at det henger mangesmekrestudiner på samfunnet nå til helgen, om en hetrosexuel mann kom til konklusjonen at han nå tente å unge jenter og har benektet det i alle år for kona og barna som sitter hjemme? Bare å druse på o helga ikke sant?

Det er helt fantastisk hvordan den kvinnehjernen er skrudd sammen. Helt i sing egen verden, blottet for noe annet enn pålært empati andre faktisk må plente inn i huet på dem

Anonym poster: 14e09fc9a482a37d48c11df939bb4b7a

[Gjest Sobril]

Før du kommer ut av skapet og utforsker plikter du å snakke med din mann.

[AnonymBruker]

Det er veldig viktig at du snakker med mannen din med en eneste gang! Fortell han akkurat hva du føler, og ta det fra der. Kanskje dere kan prate med en par-terapeut, og ordne opp i det på en skikkelig måte.

Kanskje det bare er en periode du går igjennom, og at dere finner tilbake igjen, eller kanskje du faktisk er lesbisk og ønsker å skilles.

Du er gift med en mann fordi dere skal leve sammen i gode og onde dager, og derfor har han rett til å vite Kanskje han ogs kan være en god støtte?

Om det blir slutt fortjener han å møte en ny dame før han blir for gammel ...

Anonym poster: 830ce8b91e842ae35f47766b410c6717

[AnonymBruker]

Det hun burde angre mest på, er at hun har svindlet en mann til å satse på henne og til å få barn med henne, vel vitende om sin egentlige legning. At hun ødelegger andres liv for å tilfredsstille egne egoistiske interesser er tragisk umodent, uansvarlig og narcissistisk. Sånne som henne burde ha vært forpliktet til å gå med varselskilt rundt halsen!

Svindlet mannen? Beklager men du har ikke peiling på hva du snakker om. Jeg regner med du er hetero og aldri har opplevd en liknende problemstilling TS er i.

Jeg kan ikke snakke for andre enn meg selv men min erfaring er at oss som er homofile, lesbiske eller transseksuelle i mange tilfeller har store problemer med å innse og erkjenne at vi er den vi er. Jeg var selv født transseksuell og kjempet daglig med mine følelser i mange mange år. Når jeg til slutt kom ut møtte jeg mange beskyldninger om å være en notorisk løgner og ha ført familie og venner bak lyset hele mitt liv. Det de med beskyldningene glemmer eller ikke evener å ta inn over seg er hvordan jeg har opplevd dette og hva deres slengbemerkninger og hånende latter over andre transkjønnende personer gjorde med meg gjennom årenes løp. De var selv en stor del av grunnen til at jeg undertrykte meg selv slik jeg gjorde, de fikk meg til å føle meg som et undermenneske og så er de i ettertid faen meg frekke nok til å kalle meg løgner?

I mange år tvang jeg meg selv til å leve og framstå som en person jeg ikke var. Det var ubeskrivelig smertefult og overhodet ikke noe jeg gjorde av egoistiske grunner. Jeg var livredd for at noen skulle finne ut av hvem jeg var og ende opp med å bli utstøtt av familien og miste alle mine venner. Jeg hatet meg selv for å være den jeg var og jeg gjorde alt i min makt for å bli "normal". Jeg gjorde alt jeg kunne for å framstå som den de rundt meg forventet at jeg skulle være. I lang tid trodde jeg jeg skulle klare å holde masken livet ut, i allefall fram til ting ble for ille og jeg skulle kaste meg selv forran lokaltoget.

Anonym poster: 8fd365d29d58100c1de8f51fcee18648

[AnonymBruker]

Svindlet mannen? Beklager men du har ikke peiling på hva du snakker om. Jeg regner med du er hetero og aldri har opplevd en liknende problemstilling TS er i.

Jeg kan ikke snakke for andre enn meg selv men min erfaring er at oss som er homofile, lesbiske eller transseksuelle i mange tilfeller har store problemer med å innse og erkjenne at vi er den vi er. Jeg var selv født transseksuell og kjempet daglig med mine følelser i mange mange år. Når jeg til slutt kom ut møtte jeg mange beskyldninger om å være en notorisk løgner og ha ført familie og venner bak lyset hele mitt liv. Det de med beskyldningene glemmer eller ikke evener å ta inn over seg er hvordan jeg har opplevd dette og hva deres slengbemerkninger og hånende latter over andre transkjønnende personer gjorde med meg gjennom årenes løp. De var selv en stor del av grunnen til at jeg undertrykte meg selv slik jeg gjorde, de fikk meg til å føle meg som et undermenneske og så er de i ettertid faen meg frekke nok til å kalle meg løgner?

I mange år tvang jeg meg selv til å leve og framstå som en person jeg ikke var. Det var ubeskrivelig smertefult og overhodet ikke noe jeg gjorde av egoistiske grunner. Jeg var livredd for at noen skulle finne ut av hvem jeg var og ende opp med å bli utstøtt av familien og miste alle mine venner. Jeg hatet meg selv for å være den jeg var og jeg gjorde alt i min makt for å bli "normal". Jeg gjorde alt jeg kunne for å framstå som den de rundt meg forventet at jeg skulle være. I lang tid trodde jeg jeg skulle klare å holde masken livet ut, i allefall fram til ting ble for ille og jeg skulle kaste meg selv forran lokaltoget.

Anonym poster: 8fd365d29d58100c1de8f51fcee18648

Den du siterer har helt rett. Gadd ikke engang lese ditt innlegg etter ditt første avsnitt. Snakk om å rasjonallisere løgn og bedrag.

Anonym poster: 14e09fc9a482a37d48c11df939bb4b7a

[Gjest celine]

Det hun burde angre mest på, er at hun har svindlet en mann til å satse på henne og til å få barn med henne, vel vitende om sin egentlige legning. At hun ødelegger andres liv for å tilfredsstille egne egoistiske interesser er tragisk umodent, uansvarlig og narcissistisk. Sånne som henne burde ha vært forpliktet til å gå med varselskilt rundt halsen!

Seriøst?? Trodde virkelig ikke det fantes så sneversynte mennesker i et vestlig, opplyst land i 2013!

Legning er ikke noe man styrer selv, eller har kontroll på til enhver tid.. Eller trodde du det bare var å ta en pille, og så går det over?

TS - håper det ordner seg for deg! Snakk med mannen din, så kan dere finne en løsning på hvordan dere best kan innrette livet til beste for barnet. Dette er tross alt ikke noe du har valgt selv