Adoptere?

[Gjest Gjest]

Dere som har adoptert barn, hva "koster" det? Hvor mye kan man "velge" under adopsjonen, da mener jeg feks alder på barnet, hvor det kommer fra. Kan man risikere å få et funksjonshemmet barn?

Tanken bare slo meg nå, at kanskje jeg vil adoptere en søster eller bror til min sønn om noen år? Jeg kan helt fint få flere barn, men jeg liket tanken på å gi kjærligheten og tryggheten til et barn som ikke kan få det.

Litt av grunnen er at jeg vil ikke utsette kroppen min for en graviditet til. Dette vet jeg at mange kommer til å gi meg pepper for at jeg sier, men det for bare være, er bare ærlig, men det er som sagt en LITEN grunn til det.

Før så kunne jeg ikke skjønne at noen kunne elske et "fremmed" barn, men etter jeg fikk min sønn så skjønner jeg det veldig godt at kjærlighet til et barn hadde jeg hatt mer enn nok av uansett om det er mitt biologiske eller ikke.

Og siste spm. Til dere som har både adoptert og har et biologisk barn, kan dere påpeke noen forskjeller?

[miaw]

Det at du vil adoptere fordi du vil gi "kjærlighet og trygghet til et barn som ikke kan få det" er feil grunnlag å gi det på.

Man skal ikke adoptere for å være barmhjertig, men fordi man har et sterkt ønske om å bli mamma.

Det er forøvrig aldri vært så populært å adoptere som det er nå, og de som ikke kan få barn blir prioritert fremfor de som kan få egne.

Endret 20. februar 2013 av miaw

[Gjest Ts]

Det at du vil adoptere fordi du vil gi "kjærlighet og trygghet til et barn som ikke kan få det" er feil grunnlag å gi det på.

Man skal ikke adoptere for å være barmhjertig, men fordi man har et sterkt ønske om å bli mamma.

Det er forøvrig aldri vært så populært å adoptere som det er nå, og de som ikke kan få barn blir prioritert fremfor de som kan få egne.

Jeg ser hva du mener. Jeg kan skjønne at det er uvanlig grunn å ville adoptere. Men jeg mener også det egentlig er like mye riktig grunn fordi det faktisk er altfor mange mennesker på denne jorden, og ikke minst altfor mange barn som ikke har det bra og trenger et hjem.

[Gjest myr]

Har du vurdert å ta i mot fosterbarn? Mange barn i Norge og som trenger det.

[Fashionistaen]

Jeg har ikke adoptert barn, men jeg er adoptert selv. Det var og er visstnok relativt kostbart, hvor mye det koster er jeg dog ikke helt sikker på. Jeg synes også at dine motiver for å adoptere et barn høres litt feil ut. Om du bare har et inderlig ønske om å hjelpe et stakkarslig barn finnes det mange andre måter å gjøre dette på enn å adoptere.

Ifølge mine foreldre så fikk de i forkant et skjema der de kunne fylle inn ønsket alder, kjønn og som du nevner også funksjonshemninger. Etter det jeg har hørt, så er det alltids en liten risiko for at du får et barn med funksjonshemninger selv om du har krysset av på frisk, men man har større risiko for dette ved en normal fødsel så dette er ikke noe jeg ville tenkt på en gang. Man vet heller aldri hvor store funksjonshemningene til barnet er. Noen kan bli stemplet som funksjonshemmede bare fordi de har hareskår eller "feil" som det er veldig enkelt å fikse på her i Norge.

[hjertetihånden]

Det er riktig som de andre her skriver, og jeg vil bare legge til ett par ting til. Selv om det er mange som lider, er det så lange køer på adopsjon, at det ikke er et argument. Du vet det er mange år? Fra dere starter prosessen og til dere får hente barnet har det gjerne gått fem år eller mer. Dessuten er det riktig at to som kan få barn skal ta opp plassen til noen som ikke kan få?

Kostnadsmessig er det sånn at dere legger ut alle utgifter og får etterbetalt noe. Jeg mener det ligger på rundt 100 000 og at dere vil få igjen 60 000. I tillegg kommer reisen og oppholdet. Følelsesmessig med et biologisk og et adoptert er individuelt.

[Gjest Ts]

Takk for svar!

Ser at det ikke er helt riktig av meg å adoptere. Det var bare en tanke og ville lufte det her for å se andres synspunkt.

Jeg tror det heller passer meg å bli plan fadder

[Kontormus]

Ser ikke noe galt i motivasjonen din. Har selv en yngre søster som er adoptert, og forholdet mellom søsken og foreldre er som for de fleste andre.

Argumenter som "å ta opp plass for de som ønsker det mer" er helt på trynet slik jeg ser det.

De forskjellige landene har forskjellige betingelser for adopsjon. Adopsjonsforum kan sikkert gi utfyllende informasjon om dette.

Det er bare du/dere selv som vet om dette er riktig for deg/dere!

Kostnadsnivået i dag tør jeg ikke si noe om, men tenker det i utgangspunktet skal dekke kostnadene til barnet samt kostnader til å reise for å hente det hjem.

[Leanne]

Å bli besøkshjem er også et fint tiltak for å hjelpe en annen familie. Vi har hatt besøksbarn hos oss en helg i måneden, det har vært veldig bra for våre egne barn også. Vi kunne her velge om vi ville ha barn i lik alder som våre egne, eller yngre/eldre.

Ellers er jo fosterbarn også en mulighet.

[AnonymBruker]

Det at du vil adoptere fordi du vil gi "kjærlighet og trygghet til et barn som ikke kan få det" er feil grunnlag å gi det på.

Man skal ikke adoptere for å være barmhjertig, men fordi man har et sterkt ønske om å bli mamma.

Det er forøvrig aldri vært så populært å adoptere som det er nå, og de som ikke kan få barn blir prioritert fremfor de som kan få egne.

Det er det dummeste jeg har hørt på lenge. Klart man kan adoptere om man vil være barmhjertig! Mine foreldre gjorde det: de har både biologiske barn og adopterte barn. De visste godt at de kunne få egne, men de ville gi muligheten til å leve godt i Norge til barn som ikke hadde foreldre. Resultatet: vi er en mikset barneflokk av etnisk norske og asiatiske barn, og vi er like høyt elsket alle sammen.

Anonym poster: 168ec3be92faf08b12eeccf228ba685f

[Gjest Ciegus]

Det er det dummeste jeg har hørt på lenge. Klart man kan adoptere om man vil være barmhjertig! Mine foreldre gjorde det: de har både biologiske barn og adopterte barn. De visste godt at de kunne få egne, men de ville gi muligheten til å leve godt i Norge til barn som ikke hadde foreldre. Resultatet: vi er en mikset barneflokk av etnisk norske og asiatiske barn, og vi er like høyt elsket alle sammen.

Anonym poster: 168ec3be92faf08b12eeccf228ba685f

Problemet ved å være barmhjertig men fruktbar er at man er ganske ubarmhjertig i det man "tar" plassen fra noen andre som også ønsker å bli gode foreldre, men som ikke har mulighet til det på naturmetoden.

Det er mange barn som trenger hjelp, ja, men det er altfor få barn som er tilgjengelig for adopsjon. Etterhvert som flere av adopsjonslandene blir rikere og mer ressurssterke så ønsker de naturlig nok å hjelpe sine egne barn selv, fremfor å sende de bort. Veldig få barn som trenger foreldre frigis til adopsjon, spesielt til utlandet.

Motivasjonen i seg selv er det ikke nødvendigvis noe galt med, det er bare litt naivt å tro at handlingen ens er så utrolig god - det er ikke flere barn som får et bedre liv fordi du velger å adoptere. Hvis du lar vær å adoptere betyr det bare at noen andre får anledningen. Antallet barn som får hjelp øker ikke ved at man selv adopterer.

Ønsker man virkelig å være barmhjertig og tror at man har så mye å by på som forelder så bør man virkelig vurdere å være fosterforelder. Der er det et enormt behov i Norge. Men mange av de "barmhjertige" ønsker kanskje ikke et barn som ikke er en liten søt baby og som har bagasje med seg...?

[miaw]

Det er det dummeste jeg har hørt på lenge. Klart man kan adoptere om man vil være barmhjertig! Mine foreldre gjorde det: de har både biologiske barn og adopterte barn. De visste godt at de kunne få egne, men de ville gi muligheten til å leve godt i Norge til barn som ikke hadde foreldre. Resultatet: vi er en mikset barneflokk av etnisk norske og asiatiske barn, og vi er like høyt elsket alle sammen.

Anonym poster: 168ec3be92faf08b12eeccf228ba685f

Jaja, du må gjerne syntes det er dumt. Jeg kommer sannsynligvis til å forsøke å adoptere selv en dag (jeg kan ikke få barn selv) så har lest en del om temaet. Det står det samme i brosjyrene jeg har lest om adopsjon; Motivasjonen for å ville adoptere skal være et sterkt ønske om å bli forelder.

Jeg vet egentlig ikke om jeg tror på det du skriver om at foreldrene dine har adoptert for denne årsaken. Jeg kjenner flere som har adoptert og har lest en del intervjuer, og har aldri hørt om noen som har fått godkjent adopsjon på grunnlag av det ønsket. Det må isåffal være lenge siden for man får ikke adoptert på et sånt grunnlag nå.

Jeg syntes innlegget til Ciegus var godt skrevet og er helt enig. Pluss fra meg.

[Kontormus]

Fosterbarn er noe helt annet enn adoptivbarn og bør knapt nevnes i denne sammenhengen!

[Gjest Gjest]

Det er en del "omtrentelige" svar her både om motivasjon for adopsjon, kostnader, tiden det tar (som varierer mye - det tar ikke fem år i de fleste land, det er Kina som trekker gjennomsnittet opp).

Er dere interessert i adopsjon så gå til gode kilder i de tre foreningene:

www.adopsjonsforum.no

www.inoradopt.no

www.verdensbarn.no

Der finner dere mye, presis og god informasjon om alle sider ved adopsjonsprosessen.

[Gjest Gjest]

Men jeg mener også det egentlig er like mye riktig grunn fordi det faktisk er altfor mange mennesker på denne jorden, og ikke minst altfor mange barn som ikke har det bra og trenger et hjem.

De barna som først blir frigjort for adopsjon har lange køer av mennesker som ønsker å adoptere dem. Adoptivforeldre er IKKE mangelvare!

Argumenter som "å ta opp plass for de som ønsker det mer" er helt på trynet slik jeg ser det.

Mens jeg mener det er utrolig dårlig gjort av en som kan få barn selv å ta denne muligheten fra noen som har dette som eneste mulighet til å bli foreldre. Slik blir det heldigvis vurdert av de som godkjenner folk for adopsjon også, så du får ikke lov til å adoptere dersom du fint kan få barn selv.

[AnonymBruker]

Jeg har et vennepar som ikke kan få barn. De har holdt på med adopsjonsprosessen i over 5 år nå - og ingen vet hvor lang tid det kommer til å ta. Det er psykisk utmattende, adopsjonslandet kommer med en lang liste over krav, og disse kravene endres fortløpende etter som årene går, og da må man søke på nytt igjen.

F.eks hadde de stått på venteliste i over ett år, da endret dette landet reglene slik at man måtte gifte seg først. Så gjorde de det, og måtte søke på nytt. Så kom det krav om andre ting (godkjennelse av psykolog, eller legeerklæring på syn på begge øyne hos foreldrene, etc) som ikke har vært nevnt før. Så må de gjennom en slik prosess, og få godkjennelse på nytt, papirer sendes hit og dit, og årene går uten barn. Det er veldig tungt for dem som står midt oppi det.

Jeg tror det blir færre og færre adopsjoner fra de fleste aktuelle land, på grunn av at fattigdommen reduseres eller det blir bedre tiltak for foreldreløse. Land som har mange barn som virkelig kunne trengt et adoptivhjem (mange fattige og krigsherjede afrikanske land) har ikke adopsjonsavtaler med Norge.

En graviditet og fødsel er nok stort sett lettere å gjennomføre, da har man i allefall kontroll på ting selv.

Anonym poster: e1c55cc9372ac29938a6b61ad5a0deb6

[AnonymBruker]

Det koster mer enn det smaker, selv om staten spytter inn noen tusenlapper.

Dette er "trafficking" satt i system av det offentlige. Hvordan i all verden skal det kunne koste 200,000 + å adoptere et lite barn fra Afrika? Det tilsvarer flere ti-talls millioner norske kroner her til lands.

Om du er gira på hvitt barn er det stor sannsynlighet for at det er funksjonshemmet på en eller annen måte. Dette er nesten som en lotto trekning......der en har betalt for å få gevinst, men får så kanskje katta i sekken.

Kjenner en del folk som har adoptert mørkhudede barn. Dette har bydd på en del "uforutsette" utfordringer da vi nordmenn er ikke så glade i "utlendinger".

Mange ting å tenke på, veie for og i mot.

Anonym poster: a656ce3a6f154871fc9b034ed7e9c243

[Kontormus]

De barna som først blir frigjort for adopsjon har lange køer av mennesker som ønsker å adoptere dem. Adoptivforeldre er IKKE mangelvare!

Mens jeg mener det er utrolig dårlig gjort av en som kan få barn selv å ta denne muligheten fra noen som har dette som eneste mulighet til å bli foreldre. Slik blir det heldigvis vurdert av de som godkjenner folk for adopsjon også, så du får ikke lov til å adoptere dersom du fint kan få barn selv.

Som jeg skrev litt over her, så har jeg en søster som er adoptert fra et fattig land og hun er yngre enn meg. Det var aldri et tema at mine foreldre hadde barn fra før, faktisk så tror jeg det var en fordel.

[Gjest Gjest]

Adopsjon av barn er ikke "trafficking" slik en anonym bidragsyter skriver her. Det koster ikke 200.000+ å adoptere et lite barn fra Afrika... (det koster det samme uansett hvilket land man velger innenfor samme forening). Kostnadene ligger mellom 115.000 - 140.000 avhengig av hvilken forening som brukes.

Adopsjonskostnadene dekker først og fremst lønn til de som arbeider med prosessen (saksbehandling i adopsjonsforeningen i Norge og i utlandet, oversettelse og legalisering av dokumenter, advokatutgifter, rettsgebyrer, pass, visum, helseundersøkelser osv. I tillegg koster det å drifte barnehjem til personale, mat, bleier, medisiner, osv. og i flere land er det vanlig at adopsjonen betaler helt eller delvis for det dette har kostet for barnets opphold der.

[AnonymBruker]

Det koster mer enn det smaker, selv om staten spytter inn noen tusenlapper.

Dette er "trafficking" satt i system av det offentlige. Hvordan i all verden skal det kunne koste 200,000 + å adoptere et lite barn fra Afrika? Det tilsvarer flere ti-talls millioner norske kroner her til lands.

Om du er gira på hvitt barn er det stor sannsynlighet for at det er funksjonshemmet på en eller annen måte. Dette er nesten som en lotto trekning......der en har betalt for å få gevinst, men får så kanskje katta i sekken.

Kjenner en del folk som har adoptert mørkhudede barn. Dette har bydd på en del "uforutsette" utfordringer da vi nordmenn er ikke så glade i "utlendinger".

Mange ting å tenke på, veie for og i mot.

Anonym poster: a656ce3a6f154871fc9b034ed7e9c243

Hele innlegget ditt var bare tragisk.

Anonym poster: 1e9b4456bb9ac116fb508dfbed4ec575