venter barn nr 3 og samboer var utro i helgen

[Gjest snusk]

Ja da ar det skjedd med og....

jeg og samboer har hatt en vanskelig tid og han dro ut lørdagen og i går fikk jeg tlf om at han var observert på roting med hun han har vert utro med før mange år siden.

Han nekter på at han har vert ute og sier jeg kan ringe henne han evnt skulle ha rotet med , men veninnen min sier hun var edru og så dem :'(

Koslig å vite man snart skal føde og mistet den man elsket for han valgte og drite på drage pga av en liten tøff periode!

hadde bare stort behov for og få det ut....

[Gjest]

:hug:

Stakkars deg.

Om du vet at du kan stole på venninnen din, så har han et forklaringsproblem.

Men om venninnen din kan ha andre agendaer, så er det skummelt å tro på henne.

Uansett er det temmelig håpløst å være i et forhold der det ikke finnes tillit, og tidligere utroskap hjelper virkelig ikke på forholdet.

Skulle ønske jeg hadde noen trøstende ord. Men der er ikke lett å finne dem i en sånn situasjon.

[AnonymBruker]

Han nekter på at han har vert ute og sier jeg kan ringe henne han evnt skulle ha rotet med

Fascinerende forsvar. Hun er jo på hans side, og hvis han sier at hun skal lyve lyver hun mest sannsynlig.

Anonym poster: e4da7cd193f27f21e65c1c3106efeb4f

[AnonymBruker]

Familieterapi?

Anonym poster: 7bff932c4741446ca54d7f7c70861da8

[Havbris]

Ja da ar det skjedd med og....

jeg og samboer har hatt en vanskelig tid og han dro ut lørdagen og i går fikk jeg tlf om at han var observert på roting med hun han har vert utro med før mange år siden.

Han nekter på at han har vert ute og sier jeg kan ringe henne han evnt skulle ha rotet med , men veninnen min sier hun var edru og så dem :'(

Koslig å vite man snart skal føde og mistet den man elsket for han valgte og drite på drage pga av en liten tøff periode!

hadde bare stort behov for og få det ut....

Hva har venninnen din fortalt deg og hva har hun observert? Og hva har vært innholdet i den vanskelige perioden dere har hatt?

[Gjest Gjest]

Fy flate: :klem;

[Teriyaki]

Ts, dette var leit å høre. Vet egentlig ikke helt hva jeg skal si, eneste jeg stusset over var at dere ventet barn når dere hadde det vanskelig. Men den vanskelige perioden kom kanskje etter at graviditeten var et faktum? Evt. at graviditeten var uplanlagt, da. Men uansett så må det være veldig sårt å bli bedratt på den måten "kun" fordi man har en dårlig periode, og spesielt når man faktisk er så sårbar som du er nå.

Hva gikk denne rotingen ut på, da? Hva tenker du om dette, er det rom for å tilgi kyssing og klåing, eller er det nulltoleranse? Det du må gjøre nå er å spørre deg en rekke spørsmål for å finne ut av hva du kan være villig til å tilgi, om du i det hele tatt kan tilgi noe som helst form for utroskap, og ikke minst, hva skal til for at du vil kunne få tillit til han igjen? Jeg vil tro at det skal en real innsats til fra hans side for at du skal velge å fortsette med han, men uansett så vil jeg anbefale deg å ta kontakt med familievernkontoret. Det kan være godt å få en tredjepart inn i en slik situasjon.

Sitering av slettet innhold fjernet.

Tekola, mod.

Endret 21. februar 2013 av Tekola

[Jolene]

Snakk sammen er mitt første råd. Dessuten så er ikke et kyss noe å ødelegge et forhold over, spesielt mtp at det er barn i bildet. For min del hadde det kommet an på utroskapen tidligere, om de hadde et forhold, var det før han ble sammen med deg ol. Alt kan tilgis så lenge en er villig til å jobbe for det, og jeg synes man skylder barn å prøve. Dersom en har prøvd alt som prøves kan så kan jeg forstå at man går fra hverandre.

Dessuten, selv om en venninne sier noe behøver ikke det alltid være sannheten. Derfor har jeg selv problemer med å stole på hva hunkjønn sier om et mannfolk for det kan være at hun selv har en agenda bak det hele. Familievernkontoret hadde vært en fin løsning for dere, i det minste prøve å redde forholdet. Synes synd på alle barn som må vokse opp i ødelagte hjem fordi foreldrene ikke var villige til å prøve.

Lykke til TS

[Ferny]

Valgt det selv? Valget som ble gjort i denne saken her var at fyren gikk bak ryggen på moren til sine barn, og misbrukte en tillit det kanskje har tatt flere år å bygge opp igjen etter forrige svik. Jeg synes ikke det er damen som er en dust her. Det er idioten som lyger henne opp i trynet!

All respekt til henne som faktisk klarte å tilgi han første gangen, det hadde jeg aldri fått til. Og FY SKAMME han som ikke setter pris på hennes kjærlighet og ønske om å legge fortiden (og hans utroskap) bak seg.

Sitering av slettet innhold fjernet.

Tekola, mod.

Endret 21. februar 2013 av Tekola

[Gjest]

Kanskje valgte de et barn nummer 3 sammen?

Kanskje hadde hun tilgitt han. Hvor lenge skal man gå og ruge over ting man liksom har tilgitt.

Om hun hadde tilgitt, er det da feil å få barn med han?

Og dere, kutt ut denne nedrakkingen av TS. Det hører ingen sted hjemme. Er menneske som skriver her inne i en livskrise er i en veldig følsom situasjon. Ikke bruk henne for å få utløp på oppsamlet agresjon og frustrasjon.

Men uansett er dette ikke problemstillingen.

Hva kan vi bidra med for å hjelpe TS å sortere tanker og følelser akkurat nå?

Kan vi på et forum i det hele tatt hjelpe?

Kjære TS. Du må få inn en tredjepart som du stoler på som kan hjelpe dere å sortere ting.

Om det var så ille som din venninne mente, så må du finne ut om du kan leve med det eller ikke.

Strutsemetoden fungerer ikke.

Lykke til.

[Gjest Purple Haze]

TS: Dette må dere snakke om. Familieveiledning bør være et must for dere i denne situasjonen, slik at dere kan løse dette på best mulig måte for hele familien.

Sitering av slettet innhold fjernet.

Tekola, mod.

Endret 21. februar 2013 av Tekola

[tulipaner]

Hva kan man si? Jeg ville så klart stolt på venninna, men du MÅ snakke mer med henne, hva hun faktisk så! Det kan være at hun så de gi hverandre en klem og ett uskyldig kyss på kinnet, som hun tolket feil?!

Dette er ihvertfall en vanskelig situasjon.... Det var nok sikkert ikke lett for henne å fortelle deg det! Jeg var utfor noe lignende for en stund tilbake, jeg grublet lenge, tok råd fra andre, før jeg tok motet til meg, å fortalte min venninne hva jeg faktisk så.... men da jeg tok mannen hennes på fersken, så fortalte jeg det til han, der og da, at han hadde valget om å fortelle det selv, eller så kom jeg til å gjøre det, jeg ringte henne mange dager på rad og spurte hvordan hun hadde det, hun nevnte ingenting, og alt var som normalt! så jeg valgte å fortelle det til henne, siden han ikke hadde sagt noe

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si til deg, jeg håper bare at dette ordner seg på ett vis, jeg skjønner ikke helt hva han tenkte på, da dere allerede har 2 barn og venter nr 3... og jeg mener ikke at det er greit å være utro eller at det er mer akseptabelt om man ikke har barn... absolutt ikke...

Og jeg syns folk som kommer med slibrige kommentarer som " du skulle brukt prevansjon og ikke produsert med en utro jævel" blir for dumt... tror neppe de hadde vært så JÆVLIG høy i hatten selv, om det hadde vært de som hadde en mann som gikk bak ryggen deres...

Du må tenke i stillhet, alene... og finne ut hva du vil... om du klarer å gi han en eneste sjangse til, eller om det er NOK!

Jeg fraråder deg med å fortelle så mye til nærmeste venninner eller familie akkurat nå, da dette er veldig ferskt og du har ikke fått tenkt deg så mye om... Selvom de er dine nærmeste, kommer de til å dømme han evt misslike han.... dette kan påvirke forholdet deres negativt om dette faktisk skulle ordne seg i framtiden.... Hold hodet kaldt, tenk, ikke ta noen forhastede beslutninger nå når du er sint/ lei deg/ såret...

Vent litt til flammene har blåst ut, til det bare er glør igjen, så bestemmer du deg. og husk, det er KUN du, KUN du, som kan ta denne avgjørelsen, ikke dine venninner eller din familie.. Det er så veldig mye enklere å fortelle andre hva de skal gjøre! " GÅ I FRA HAN, HAN ER EN IDIOT" sier kanskje de fleste?! så ikke la andre påvirke deg, til du har funnet ut hva du vil...

Hvis du allerede har funnet ut at du vil bli med han, så ikke fortell så mye negativt til de rundt deg om han... ikke svartlegg han, da du faktisk skal vise deg sammen med han, og folk dømmer nok deg og, " han var utro mot henne, og hun godtar det, hva tenker hun med" men det er faktisk kun du som kan bestemme hva du vil, hva som er best for deg og din lille familie

Hvis du har bestemt deg for å dra i fra han, så kan du snakke med venninner, men ikke svartlegg han... du kan heller få noen råd og tips om hvordan du kan gjøre deg selv sterkere psykisk for å klare å gå igjennom dette...

Tror ikke jeg har så mye mer å si enn dette, jeg håper det ordner seg for deg <3

Og til dere andre som dømmer: det er akkurat sånne folk som dere hun ikke trenger akkurat NÅ!

[AnonymBruker]

Mannfolk er ekle, utro griser. Æsj. Håper det går bra med deg ts.

Anonym poster: 99ed05a50abc443585b74358445474a1

[Majott]

Hva kan man si? Jeg ville så klart stolt på venninna, men du MÅ snakke mer med henne, hva hun faktisk så! Det kan være at hun så de gi hverandre en klem og ett uskyldig kyss på kinnet, som hun tolket feil?!

Dette er ihvertfall en vanskelig situasjon.... Det var nok sikkert ikke lett for henne å fortelle deg det! Jeg var utfor noe lignende for en stund tilbake, jeg grublet lenge, tok råd fra andre, før jeg tok motet til meg, å fortalte min venninne hva jeg faktisk så.... men da jeg tok mannen hennes på fersken, så fortalte jeg det til han, der og da, at han hadde valget om å fortelle det selv, eller så kom jeg til å gjøre det, jeg ringte henne mange dager på rad og spurte hvordan hun hadde det, hun nevnte ingenting, og alt var som normalt! så jeg valgte å fortelle det til henne, siden han ikke hadde sagt noe

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si til deg, jeg håper bare at dette ordner seg på ett vis, jeg skjønner ikke helt hva han tenkte på, da dere allerede har 2 barn og venter nr 3... og jeg mener ikke at det er greit å være utro eller at det er mer akseptabelt om man ikke har barn... absolutt ikke...

Og jeg syns folk som kommer med slibrige kommentarer som " du skulle brukt prevansjon og ikke produsert med en utro jævel" blir for dumt... tror neppe de hadde vært så JÆVLIG høy i hatten selv, om det hadde vært de som hadde en mann som gikk bak ryggen deres...

Du må tenke i stillhet, alene... og finne ut hva du vil... om du klarer å gi han en eneste sjangse til, eller om det er NOK!

Jeg fraråder deg med å fortelle så mye til nærmeste venninner eller familie akkurat nå, da dette er veldig ferskt og du har ikke fått tenkt deg så mye om... Selvom de er dine nærmeste, kommer de til å dømme han evt misslike han.... dette kan påvirke forholdet deres negativt om dette faktisk skulle ordne seg i framtiden.... Hold hodet kaldt, tenk, ikke ta noen forhastede beslutninger nå når du er sint/ lei deg/ såret...

Vent litt til flammene har blåst ut, til det bare er glør igjen, så bestemmer du deg. og husk, det er KUN du, KUN du, som kan ta denne avgjørelsen, ikke dine venninner eller din familie.. Det er så veldig mye enklere å fortelle andre hva de skal gjøre! " GÅ I FRA HAN, HAN ER EN IDIOT" sier kanskje de fleste?! så ikke la andre påvirke deg, til du har funnet ut hva du vil...

Hvis du allerede har funnet ut at du vil bli med han, så ikke fortell så mye negativt til de rundt deg om han... ikke svartlegg han, da du faktisk skal vise deg sammen med han, og folk dømmer nok deg og, " han var utro mot henne, og hun godtar det, hva tenker hun med" men det er faktisk kun du som kan bestemme hva du vil, hva som er best for deg og din lille familie

Hvis du har bestemt deg for å dra i fra han, så kan du snakke med venninner, men ikke svartlegg han... du kan heller få noen råd og tips om hvordan du kan gjøre deg selv sterkere psykisk for å klare å gå igjennom dette...

Tror ikke jeg har så mye mer å si enn dette, jeg håper det ordner seg for deg <3

Og til dere andre som dømmer: det er akkurat sånne folk som dere hun ikke trenger akkurat NÅ!

Godt innlegg, med mye fornuftig. Enig i dette!

[Shinana]

TS, prøv å få bedre klarhet i hva som har skjedd. Best å ha fakta på bordet før du tar en avgjørelse.

Sitering av slettet innhold fjernet.

Tekola, mod.

Endret 21. februar 2013 av Tekola

[Steinar40]

TS, prøv å få bedre klarhet i hva som har skjedd. Best å ha fakta på bordet før du tar en avgjørelse.

Det er helt riktig at det er lett å ta en feil avgjørelse, og det har faktisk også skjedd at jeg har tatt en feil avgjørelse i dette livet.

Men det viktige da er å innse at man har tatt feil, og så ikke gjøre samme feilen igjen.

Sitering av slettet innhold fjernet.

Tekola, mod.

Endret 21. februar 2013 av Tekola

[Sweet77]

Betty og Steinar:

For det første, det er ikke alltid graviditet er et valg. Noen ganger funker ikke prevensjonen, og så sitter man der (burde være unødvendig å opplyse om, så om jeg legger godviljen til får jeg vel gå ut i fra at dere rett og slett har fått jernteppe og glemt det).

For det andre, har det først skjedd, så er ikke abort et alternativ for alle. For noen er det ensbetydende med å ta livet av sitt eget barn, og om man har den opplevelsen av det, så sier det seg selv at det ikke er aktuelt (også dette er elementær kunnskap).

For det tredje, om man har tilgitt utroskap (som man kan ha tungtveiende grunner for, f.eks at det allerede er barn inne i bildet og at han tar alle riktige skritt han kan) så har forholdet svært liten sjanse for å overleve om man skal fortsette med mistilliten sin.

Å reservere seg mot flere barn, på grunn av utroskap, vil være det samme som at man egentlig ikke har noen tillit eller gir forholdet en sjanse. Og forholdet - ja, det tenker man skal vare i mange, mange år, til barna er voksne og flyr ut av redet, og til man blir gamle. Satser man, så satser man, ellers lar man være. Da tenker man seg ikke et forhold nr. 2 - "og DER kan jeg få neste barn". Det ville være ensbetydende med IKKE å tilgi og satse.

Så da faller hele argumentasjonen deres på absolutt alle punkter. Hva med å blir litt mer gjennomtenkte og saklige før dere svarer - har dere i det hele tatt evnen?

TS:

Her ser du min holdning. Jeg tror disse poengene er viktige å ha med seg i en situasjon som din, i motsatt fall kan man lett dømme seg selv, og det er det siste du trenger nå. Så se dette som i alle fall litt moralsk oppbacking, og en motvekt til de idiotiske svarene fra ovennevnte som ikke er egnet til noe annet enn å trekke deg ned. Ingen her kan dømme i din situasjon, du har valgt som du har valgt og sannsynligvis med de beste intensjoner, og det står det respekt av. Å være seg det bevisst er i alle fall en bra begynnelse.

Endret 20. februar 2013 av Flair

[Denobulan]

Stakkar TS, her starter hun en tråd i fortvilelse. Og så renner det over av drit og beskyldninger?!

Jeg er eller har aldri vært gravid, men om det skulle skje og mannen var utro, så aner jeg ikke hva jeg hadde gjort?? Det er jo lettere å gi en ny sjanse når det er en hel familie involvert.

Jeg tror jeg måtte ha forsket litt nøyere rundt hva som faktisk skjedde den dagen...

[Wolfmoon]

Er det mulig? TS har min fulle sympati, og det er ikke engang fordi mannen (kanskje) var utro!

TS: Det første du må få frem er om mannen din faktisk har vært utro. At han selv i det hele tatt nekter for å ha vært ute, burde jo være ganske greit å finne ut av.

At han sier du kan ringe dama er et dårlig tegn, i mine øyne, men det er kanskje bare fordi jeg selv har dårlig erfaring med slike utsagn. Når jeg fikk det utsagnet slengt mot meg, følte jeg meg bare som en dust og dama støttet selvfølgelig hans utsagn

Endret 20. februar 2013 av Wolfmoon

[Gjest anonym]

Hvordan går det kjære ts?

Hold motet oppe! Finn ut av ting før du drar de værste konklusjoner.

Det står respekt av at du satset uansett, ja styrke!

Ordene til Flair signerer jeg, veldig bra innlegg!