By eller bygd?

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke å bestemme meg for hvor jeg ønsker å bo. Her er situasjonen:

Født og oppvokst i bygd rett utenfor Oslo, bor nå i Oslo, og trives godt, men vi har fått barn, og ønsker mer plass. Et stykke utenfor "min bygd", ligger en annen bygd, der vi kan få et fint tre-etasjes hus for 2 millioner. Eget hus, størrelsen og uteplassen frister utrolig mye. Men jeg er betenkt fordi det er så langt utpå landet.

Min jobb ligger nå 15 minutters kjøretur hjemmefra, mens jeg vil kjøre i ca 45 minutter dersom vi flytter. Mannen min har brukt ca 1 time for å komme seg til jobb med kollektivtransport, og vil med flytting bruke 1-1,5 time. (han er for tiden arbeidsledig, og vet ikke hvor han får jobb, men mest sannsynlig blir det Oslo, og det er 45 minutter med toget, + gåtid, og eventuelt buss videre)

Vi har endel familie og venner i Oslo, men mine foreldre på dette stedet som vi vurderer å flytte til. Jeg har også ei venninne der, med barn på samme alder. Vi er ikke veldig nære, men det ville vært hyggelig å kjenne noen der. Hun har også ei venninne som bor der som jeg har møtt, og likte veldig godt.

Vi har sjeldent besøk, er sjeldent i byen. Mest hjemme og på jobb. Venner snakker vi mest med over nett, og ting kjøper vi i nettbutikker.

Vi ønsker oss et barn til, men vil da ha eget soverom til den lille, og da må vi flytte fra leiligheten vår, som bare har 2 soverom.

Ulempene med å flytte er:

- Lenger reisevei til jobb

- Bygdesladder?

- Små forhold

- Færre fritidstilbud for barna?

- Lenger unna venner/familie

Mens fordelene er:

- Nærmere mine foreldre

- Mye bedre plass + hage

- Plass til et nytt barn

- Bedre oppvekstmiljø for barna?

Noen innspill?

Mannen min vil forresten flytte dit.

Anonym poster: dc0e4c8c466298447b5a8aee02f8699b

[*Frida*]

Eg hadde glatt flytta! For meg gir bygda (er oppvokst på bygda, har budd ca 7 år i to ulike storbyar, også i Oslo) et langt bedre oppvekstmiljø for ungane, med småskular, små forhold (alle kjenner alle) og nærhet til familie. Merkar ingenting til bygdedyret/sladder her.

Mannen kan jo sjå seg om etter ein jobb nærare der de vil flytte?

[Gjest Conservationista]

Vi prioriterte nærhet til jobben. Samt at vi ville heller at barna skal vokse opp i en by enn i forstedene.

[Silfen]

Jeg foretrekker lite sted med tett nærhet til by. 45 min er ikke så vanvittig lenge for å reise på jobb, men jeg er nå vant med kollektivtrafikk og at TTT.

Jeg bor i byn, men ikke midt i sentrum. Jeg bor nært vann og sjø og skog OG asfalt. Selv om jeg til tider savner Stord, hvor jeg bodde relativt landlig til, så ville jeg ikke byttet. Men jeg ville aldri bodd i sentrum av en by heller. Ungene fortjener mer, syns jeg, enn å puste inn all den dritten 24/7.

[Gjest Conservationista]

Det er mange slike tråder her på KG, og det bunner alltid i hva dere som foreldre prioriterer mest. Pendling eller plass?

Vi flyttet ut av byen til hus og hage for tre år siden. Men - vi hatet pendling og at det var så mye bilkjøring...så vi flyttet inn til Oslo igjen i fjor. Til bilfri og trygg skolevei og store grøntområder, noe som manglet utenfor byen der vi bodde tidligere. Nå bor vi i et koselig borettslag med masse venner til datteren vår, gode naboer og masse trygge lekeplasser. Det eneste som mangler er egen hage, men det er heelt ok.

Oslo er så mangfoldig så det finnes noe til enhver smak dersom dere velger å bli i byen. Men hvis dere syns at pendling er verdt det for å få plass og hage, så gjør dere det.

Edit: Må legge til at jeg er ikke et typisk "bymenneske" jeg altså. Går sjelden på kafe, konserter, kulturarrangementer og sånne ting. Husker jeg brukte det som argument for å flytte ut av byen akkurat som deg, men det holdt ikke vann. Jeg bor i byen fordi jeg hater å bruke tid på pendling som jeg istedet kan bruke på datteren min. Jeg kunne gjerne bodd utenfor byen, hvis jobben også hadde vært der.

Endret 20. februar 2013 av Conservationista

[AnonymBruker]

Hadde flyttet uten betenkeligheter. Fritidstilbud til barna kan du jo undersøke på forhånd, men jeg tror neppe utvalget vil være dårligere utenfor hovedstaden. Har også erfart at kvaliteten på utenbys fritidsaktiviteter har langt bedre kvalitet enn hva man kan oppdrive i tigerstaden.

Alt i alt ville jeg vurdert tid og livskvalitet. Betyr flytting mer eller mindre tid med familien? Og hvor mye betyr stor hage og nærhet til natur for hverdagen? Avstand til slektninger? Det økonomiske spiller også en rolle, vil flytting bidra til økt eller strammere økonomi?

Anonym poster: 5a99056ff646731bf21bfcf7425fd2fb

[Gjest Gjest]

Når stedet du vurderer er så nært Oslo ville jeg absolutt flyttet. De må da gå ann å få se jobber nær det mye hjemmet også?

Selv bor jeg flere timers kjøring fra Oslo (der vi bodde før vi fikk barn), og langt fra nærmeste by. Og jeg har veldig kort avstand på jobb (ca en km å gå, og på den strekningen passerer jeg både barnehagen og barneskolen).

Jeg synes livet er supert her. Vesentlig dårligere arbeidsmarked, men vi er i småbarnsperioden og ville uansett prioritert privatliv over karriere i denne livsfasen.

Vi har beholdt leiligheten i Oslo og leier ut der. Så å få jobb i Oslo senere og ta i bruk denne boligen selv igjen, er absolutt en mulighet når barna er store og vi ikke lengre har lån på noen av boligene.

[AnonymBruker]

Skal du kjøre til og fra Oslo? Husk at det tar mye lenger tid når du må stampe i kø inn og ut av byen. Køen varer til langt mot Jessheim nordover i hvert fall.

Anonym poster: 76f37233f0f8833d65911696371414b1

[Gjest Gjest]

Hvilke muligheter har dere til å ha jobber med en del hjemmekontor? Hvordan vil flyttingen påvirke økonomien? Vil dere få råd til at en eller begge jobber redusert?

For meg handler mye av svaret om tid. Får dere mindre tid sammen/hjemme med barna på å flytte, så ville jeg ikke gjort det.

[Gjest Magdalene]

Hadde aldri flyttet. Bruke så lang tid på pendling er ikke aktuelt.

Det er verdifull tid som går på bekostning av tid med barna.

Hva tror du barna foretrekker?

Større hus, eller tid med foreldrene?

[_Aries]

Jeg hadde helt klart flyttet. Det er ikke så "langt utpå landet". Med 45 min - time inn til Oslo bor du fortsatt ganske sentralt. Og 45 min til jobb/skole er ikke allverden, man venner seg fort til det, og det utgjør faktisk ikke all verden. Bygdesladder er ikke så utbredt som folk skal ha det til.Fritidstilbud vil det riktig nok være litt mindre av, men som sagt er ikke avstanden til Oslo all verden. Flere fordele er jo at du får mye større plass og mer privat liv. Du trenger ikke bekymre deg for nysgjerrige naboer, i like stor grad som i Oslo.

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar, dere! Jeg tror det blir flytting på oss

Økonomisk sett vil det koste oss ca det samme i måneden med leilighet i oslo, eller hus på landet. Jeg tror ikke det blir så lett for mannen min å få seg jobb på dette nye stedet, så mest sannsynlig vil han jobbe i oslo. Jeg har laget reiserute, og han vil mest sannsynlig bruke 1 time og 15-25 minutter med tog/buss. I tillegg kommer tiden han bruker på å gå til toget.

Han kom med en ide i stad, og det er at han kanskje kan jobbe en time mens han sitter på toget, han kjenner noen som gjør det. Det hadde vært supert, hvis han klarer det! Han har også mest sannsynlig mulighet for hjemmekontor.

Tid med barna er viktigere enn god plass. Men tidsforskjellen for min mann er ikke veldig store om vi bor her eller der. Han bruker over en time i dag også, pga gåtid, bytte av t-bane, buss osv,og det har han gjort i flere år. Min reisetid vil være 30 minutter lenger hver vei. Men barna vil bare være våkne enten når jeg drar eller når jeg kommer hjem, avhengig av om jeg har dag eller kveldsvakt. Derimot gruer jeg meg til å kjøre i 45 minutter hver vei, for veien har høy fartsgrense, og uten noe særlig rundkjøringer, lyskryss eller noe variasjon. Jeg blir sliten i øynene og hodet av å kjøre så lenge på slike veier.

Anonym poster: dc0e4c8c466298447b5a8aee02f8699b