Hva gjør man når meninga med livet tar slutt?

[Gjest Angrer]

Det er nå en uke siden det ble slutt mellom meg og kjæresten min. Vi har vært sammen i 2 år. Jeg er 26 år gammel og de to årene der har vært den beste tiden i mitt liv. Jeg har aldri vært så lykkelig som jeg var.

Alt har vært perfekt mellom oss to og vi delte framtids planer og ville leve resten av livet sammen....

Men for ett år siden møtte kjæresten min en annen gutt på nettet og de ble veldig raskt gode venner og snakket på telefon og med meldinger hver dag i en periode. Jeg følte meg stengt ute i kulden...og jeg sa i fra at dette orket jeg ikke for jeg skjønte ingen ting! Hun sa at han bare var en veldig god venn som hun kunne snakke med om alt med. Men den tett og raske kontakten de fikk skremte meg veldig. Jeg ble veldig sjalu ovenfor han og begynte etter hvert og hate han.

Med tiden så avtok det veldig tette forholdet mellom han og kjæresten min og de ble mer "normale" venner....men likevell klarte jeg aldri og legge fra meg følelsene mine rundt han. Gjennom hele denne perioden har kjæresten min vært helt fantastisk mot meg og hele tiden understreket hvor høyt hun elsket meg! Og samtidg har hun fortalt at hun må få føle at hun kan velge sine venner selv og ikke bli presset. Alt hun har sagt har vært rett, men jeg har ikke klart og se det på den måten fordi jeg ble så utrolig skremt av den gutten og kontakten de fikk. Jeg var redd for å miste den jeg elsket over alt på jorden!

Isteden for å høre på kjæresten min og stole på henne, så satte jeg meg selv i en forsvars posisjion hvor jeg ville gjøre alt for å beskytte henne mot han jeg fryktet.

Alt dette har hatt stikk motsatt effekt!! Det har drevet henne fra meg og drept forholdet vårt. Jeg har aldri vist sjalusi med noen andre gutter enn han her. Jeg har aldri vært bekymret når hun har vært ute på byen med venninner og festet og hatt det gøy. Hun liker veldig godt å danse og danser med alle og det har jeg aldri hatt noe imot. Men hvorfor klarte jeg å bygge opp et helt fjell av sjalusi rundt denne gutten?

Iallefall, det tippet over for henne i forrige uke, og nå sier hun at hun har vært så langt nede i en lengre periode at hun ikke orker mer. Hun er livredd for at det skal skje igjen for det klarer hun ikke.

Jeg nekter å gi henne opp! Jeg kan forandre meg og jeg har forandret meg i perioden etter bruddet. Det finnes bare en av henne og jeg kan ikke selv mitt livs største tabbe og feil ødelegge et forhold som har vært den største gaven jeg noen gang har fått....Men det er ikke lett og tenke framover....jeg kjenner det kjølige tonen hennes og jeg føler hvordan hun har forandret seg. Innerst inne håper jeg at hun når hun har kommet litt over den tunge perioden sin, at hun vil savne meg og den gode tiden vi hadde sammen. Men jeg vet vel at det ikke vil skje. Dette er ingen film, men virkeligheten..og der finnes det ingen happy endings

Men jeg klarer uansett ikke å gi henne opp og håpet mitt. For da vet jeg at jeg vil bryte sammen...

Jeg har gjort en STOR feil, hvorfor lar hun meg ikke vise denne gangen at jeg kan rette på min feil ? Jeg synes jeg fortjener en sjanse til...men hvis hun ikke orker det så skjønner jeg også d..

At jeg kunne la dette skje!!!!!!!

[Gjest whatever6546]

du dreit deg ut...!!

det kan ikke tenkes at hun var lei av å alltid være fantastisk mot deg... når hun bare fikk sjaluse i gjengjeld??

hun er vel sliten av å forsvare alt hun gjør.... og alltid tenke på hvordan du har det! Har du tenkt på hvordan HUN har hatt det???

[Gjest Anonymous]

Det er ofte slikt som skjer med sjalusi, desverre. :-(

Du får la henne ta tiden til hjelp, hold litt avstand til henne å la henne få bruke litt tid på seg selv og tankene sine.

Så får du bruke din tid til og tenke over situasjonen.Sjalusi er nok ikke så lett og bli kvitt.

Lykke til :-)

[Gjest Anonymous]

du dreit deg ut...!!

HALLO??? :klø: Hvordan kan du si noe slikt da?Herregud!!

[Gjest Anonymous]

du dreit deg ut...!!

det kan ikke tenkes at hun var lei av å alltid være fantastisk mot deg... når hun bare fikk sjaluse i gjengjeld??

hun er vel sliten av å forsvare alt hun gjør.... og alltid tenke på hvordan du har det! Har du tenkt på hvordan HUN har hatt det???

Jeg vet ikke hvem du er men det høres nesten som om du kjenner oss. Men da kan jeg fortelle deg at jeg har alltid vært FANTASTISK mot henne, hvis du ser bort ifra der jeg som du sier, DREIT meg ut.

Tror du at det har vært lett for meg....jeg prøvde og si at det er en grunn bak min sjalusi for han her. Men likevell tok jeg feil. ( Det er en mye lengre og mer komplisert historie som jeg ikke orker å fortelle her)

Følgelig har jeg tenkt på hvordan hun har det!!!!!! Jeg har tenkt MYE på det, men det har ikke alltid vært så lett å se på henne at hun har det vondt. For hun har lukket seg veldig....og intill den dagen det ble slutt har hun alltid vært sprudlende og glad og fortalt meg hvor mye hun elsker meg! Jeg sitter ikke her og sier at det er hennes feil!!!!!!!for helvete ( unskyld ordbruket men det er slik du får det til å høres ut) jeg VET at det er min feil.

[Gjest Anonymous]

Jeg vet ikke om jeg (også) er for sjalu av meg, men jeg forstår at du kunne bli sjalu i den situasjonen.... Når man blir såpass tilsidesatt! Jeg synes ikke du høres "syk" ut... Poenget er vel at du ikke greide å håndtere utviklingen av akkurat den vonde følelsen. Så kommuniserte der ikke godt nok og alt kræsjet.

Det er bare en uke siden det ble slutt, så jeg ser ikke bort i fra at det kan være en mulighet for at dere kan kommunisere igjen. Men dere trenger begge tid. Og du må være sikker på at du ikke vil takle sjalusien på samme måten igjen.

Alt må opp i dagen hvis dere skal prøve igjen. Du må nesten bare ha tålmodighet, ikke presse henne, se hva som skjer...

Har dere noe kontakt nå?

Ta vare på deg selv og gjør noe gøy med venner.

[Gjest Anonymous]

Vi snakket i dag, for jeg hadde skrevet et langt brev hvor jeg så godt jeg kunne prøvde og forklare henne hvor mye jeg angret og hvor godt jeg skjønner henne. Prøvde å fortelle henne at jeg virkelig kan forandre meg og at jeg skjønner at sjalusien har ødelagt alt, og at jeg aldri vil at det skal skje igjen....Men hun orker ikke nå...og det skjønner jeg! så det er snakk om å gi tid...Men jeg vet bare ikke om jeg skal fortsette å håpe eller prøve og komme over det og bare innse at jeg gjorde en feil som ikke kan tilgis...Det er bare veldig vansklig siden vi hadde det så fint sammen ellers. Har så mange gode minner !

[Gjest Donna]

Huff- sånt er vondt

Har ingen gode råd. Sjalusi er vondt.

Det er vondt å miste den man elsker ....

:trøste: :trøste: