Hva gjør jeg nå?

[AnonymBruker]

Hei! Er ny her, kort presentasjon av meg er kvinne 35 år. Står midt i et samlivsbrudd, som burde ha skjedd for lenge siden. Jeg og min ekssamboer klarer å rydde greit opp, alle følelser er borte hos begge for lengst. Men så til problemet. Jeg traff selvsagt en annen. Og jeg tror jeg med hånden på hjertet kan si at jeg aldri har vært så forelsket. Han er alt det jeg har sett etter, men jeg ser timingen kunne vært bedre. Vi møttes i jobbsammenheng, og han var veldig på til å begynne med, vi bor i hver vår by med 50 mils avstand. Vi er begge litt ute og reiser i forbindelse med jobbene våre, da hovedsakelig til den andres byer. Siden november har vi truffet hverandre når vi kan og det har bare vært.....vel, fantastisk. Aldri har jeg følt meg så elsket, så verdsatt og hatt så mye sommerfugler i magen. Vi har vært en perfekt match. Etter en liten tid fikk jeg de samme følelsene han viste han hadde, og altså i november innledet vi et forhold. Traff hverandre ca annenhver uke noen dager, og vi visste begge at det var riktig å gjøre, til tross for min situasjon som var litt uavklart Pga samboeren min. Jeg fikk fort snakket ut med han, og han var enig i at vi var sammen av gammel vane, og fordi vi har to barn sammen som vi begge vil gjøre alt for. Jeg har selvsagt hatt mye dårlig samvittighet, for jeg har ikke fortalt om mine følelser for han nye, bruddet mellom oss ville kommet uansett. Men så for en uke siden, sa han nye at han hadde tenkt på hva han ville ha i et forhold. Han ble selv skilt fra sin eks for godt og vel et år siden. Han orket ikke savnet, og lengselen etter det vi har når vi ikke kan sees oftere enn det vi kan, slik det er nå. Jeg sa det var trist, men hadde jo ikke lyst å be på mine knær heller. Etter det gikk det noen dager vi ikke hadde kontakt, før i går han sendte melding om hvordan jeg hadde det. Det går bedre skrev jeg, hvilket er blank løgn. Jeg har det så vondt, og tenker på han hvert eneste minutt. Jeg fortalte at vi hadde hatt megler her og sett på huset vårt, og håpet ikke det ville dra ut i tid. Han skrev at han hadde hatt det kjipt, dratt på hytten og gått turer, og tatt noen "sykedager" fra jobb. Det eneste jeg vil er å treffe han og være med han, men jeg kjenner jeg er for redd for svaret hvis jeg spør. Han valgte jo tross alt å avslutte det vi hadde begynt på. Så spørsmålet er nå, hva gjør jeg? Skal jeg prøve å glemme han, eller er det noen som har noen gode tanker og råd om hvordan jeg kan finne tilbake til oss? Det er det eneste jeg ønsker, oppi all denne elendigheten...

Anonym poster: bc6b28fe3ad61ed1e82278997156a9bd

Anonym poster: b51bd7948d3d921952885a7e9c7e1ee9

[CoffeeCup]

Hvis du virkelig tror dette er en stor kjærlighet, ikke gi opp! Hva har du å tape?

[Solsikke27]

Jeg tror faktisk det er det. Men hva skal jeg gjøre? Jeg føler meg som jeg er 14 år igjen...:-/

Ts

[CoffeeCup]

Jeg tror faktisk det er det. Men hva skal jeg gjøre? Jeg føler meg som jeg er 14 år igjen...:-/

Ts

Si det til han! Dra til han, si hva du tenker! Rett ut, uten å prøve å skulle utgi deg for å være noe du ikke er. Du er dødsforelska og vil ha han!

[AnonymBruker]

Det ender vel med at du tar med deg ungene, og flytter til han!

Anonym poster: 49ce585bb86bad39e32da2e452897ecb

[Gjest Gjest]

Han tok kontakt med deg, da savner han deg sikkert like mye som du savner ham.

Ikke si at du har det bra, når det ikke er sant. Fortell ham at du ønsker å være sammen med ham.

[AnonymBruker]

Uff at det skal være så vanskelig. Jeg har jo prøvd å beholde litt stolthet, men ser jo at det bare virker mot sin hensikt. Er helt grusomt å drive å analysere alt hele veien, han svarte ikke på siste mld jeg skrev, hvorfor det liksom. Er bare så redd for at han ikke vil se meg, selv om det ikke er noe bedre slik jeg har det nå.

Ts

Anonym poster: b51bd7948d3d921952885a7e9c7e1ee9

[Gjest Gjest]

Hvis det var i den meldingen du skrev at du har det bra, så kanskje han ble skuffet over å høre det. Mulig han tenker at du har det greit uten ham.

Dere må snakke sammen om dette. La stoltheten ligge.

[AnonymBruker]

Tror ikke du er mye å samle på, "midt opp i et samlivsbrudd" - 2 barn har du og har drevet å knulla en kollega 500 km. unna heimen! Jeg er rystet, men samtidig glad på din manns vegne at dette forholdet går mot et brudd.

Anonym poster: a8e1047bdf7493253c2e2bc56e4dc41c

[AnonymBruker]

Ja, det er nok han også, så kan han fortsette med dem han har holdt på med. Når det er sagt, så er det ikke alltid man kan bestemme over følelsene sine. Dessverre faktisk.:-)

Anonym poster: b51bd7948d3d921952885a7e9c7e1ee9

[Gjest Gjest]

Tror ikke du er mye å samle på, "midt opp i et samlivsbrudd" - 2 barn har du og har drevet å knulla en kollega 500 km. unna heimen! Jeg er rystet, men samtidig glad på din manns vegne at dette forholdet går mot et brudd.

Anonym poster: a8e1047bdf7493253c2e2bc56e4dc41c

Du er vel ikke så mye å samle på du i hvert fall, som ikke har annet enn surmaget oppgulp å bidra med.

Ts har tatt konsekvensen og går fra mannen sin, som hun ikke har hatt annet enn et vennskapelig forhold til. Begge er enige.

Fei for din egen dør, fremfor å leke moralpoliti for andre.

[Solsikke27]

Takk for svar dere, både de som er konstruktive og de som var litt mindre konstruktive... Jeg er så fryktelig redd for å bli brutalt dumpet, derfor gruer jeg meg for å legge vekk stoltheten helt. Men vet vi må prate. Og vet rett og slett ikke hvordan jeg skal gripe det fatt, er så redd for at han vil oppfatte det som mas.:-/

[Gjest Gjest]

Det er aldri noen god ide å starte opp et nytt forhold før såret etter det andre er grodd. Det gjelder dere begge to. Avstanden og barn innvolvert gjør at når hverdagen kommer, så er det fort at en av dere går på en jævlig smell.

Jeg ville latt det ligge når han er en slik utydelig fjott... sutre sutre savner deg men gjør det slutt bla bla. En som virkelig VIL har ikke skrupler men sier kort at "dette fikser vi!"

[Gjest Sunheart]

Takk for svar dere, både de som er konstruktive og de som var litt mindre konstruktive... Jeg er så fryktelig redd for å bli brutalt dumpet, derfor gruer jeg meg for å legge vekk stoltheten helt. Men vet vi må prate. Og vet rett og slett ikke hvordan jeg skal gripe det fatt, er så redd for at han vil oppfatte det som mas.:-/

Enten blir du dumpet eller så savner han deg også! Enten eller. Da får du vite hvordan ståa er og kan gå videre i livet ditt. Nå vil du bare pine deg selv og gå å tenke og analysere. Snakk med han du

[Solsikke27]

Hei. Ts her igjen. Da har jeg sendt en lang Mail for å prøve å forklare hvordan jeg har det. Huff, jeg vet han ikke leser den før i morgen når han kommer hjem fra hytten. Herlig ventetid gitt. Jeg angret i det jeg sendte den, men vet samtidig at jeg må vite, må ha noe å forholde meg til. Så får det heller briste eller bære...

[Steinar40]

Det ender vel med at du tar med deg ungene, og flytter til han!

Anonym poster: 49ce585bb86bad39e32da2e452897ecb

Det der er vel ikke så veldig greit å få til i dag med alle pappa-rettighetene som har kommet på banen?

[Drømmejenta]

Det er ikke så ofte du føler så hardt for noen som det høres ut som du gjør for han. Jeg valgte å avslutte et forhold til den mannen jeg virkelig elsket for så å gå tilbake til eksen som jeg har barn sammen med. Jeg kan med hånden på hjerte si at iløpet av de siste 4 årene har jeg aldri glemt han.

Så dra til han,fortell han va du føler va du vil. Du har ingenting å tape. Du vil angre på det i ettertid vist du ikke gjør det.

Å til deg som kommer med slike surkeinnlegg,det er ikke alltid man klarer å styre de følelsene man får.

Ønsker deg lykke til!

[Solsikke27]

Tusen takk. Har som sagt skrevet en mail til han nå, så får jeg bare vente med vondt i magen til han ser den. Herregud at dette skal være så vanskelig. Trenger den lykkeønskningen, drømmejenta!:-)

[Drømmejenta]

Æ kjenner til den følelsen. Det knyt seg i magen,selvom du virkelig har lyst å fortelle hvordan ting er. Men igjen er redd for hva han tenker,osv osv.. Ja,føler med deg! Men eg tror du gjorde det riktige. Du har ikke noe å tape,du kan tape mye mer med å ikke fortelle hva du føler. Tror det blir å gå kjempe bra :-)

[AnonymBruker]

Det der er vel ikke så veldig greit å få til i dag med alle pappa-rettighetene som har kommet på banen?

Det er vel strengt tatt ikke noe tema heller...?

Anonym poster: b51bd7948d3d921952885a7e9c7e1ee9