Slutt med samsoving?

[Gjest Undrer]

Jeg har et barn på seks år som sover mye i min seng. Jeg har ikke tenkt på dettre som et problem. Bare hyggelig og fint for begge to. Barnet kan fint sove i egen seng dersom det trengs. Men nå fikk jeg altså en melding fra barnets andre foreldre, som sier "det er unaturlig at en 6-åring deler seng med en voksen". Jeg ble litt forundret av dette da og vet ikke hva jeg skal tro. Nå håper jeg dere her på forumet kan hjelpe meg litt. Er det virkelig unormalt at en 6-åring sover sammen med foreldre. Er det galt at en 6-åring sover sammen med forelder. I tilfelle, hvorfor det?

[Silfen]

Det er vel mer vanlig at så store barn ikke sover med foreldrene, ja. Det er nødvendigvis ikke galt av den grunn. Men det er alltid fint å skape selvstendige barn, etter min mening, så det kommer jo noe an på årsaken til samsovingen.

[Gjest Gjest]

Det er ikke unaturlig i det hele tatt. Kos deg med barnet ditt så lenge du kan, hun blir tidsnok stor. Alle barn føler seg trygge når de sover sammen med sine foreldre. Ett barn på 6 år er heller ikke ett stort barn.

[Gjest Kaninpus]

For meg så blir det unaturlig. Men det er fordi jeg aldri har gjort det selv, og fordi jeg mener barn skal sove i sin egen seng i forhold til selvstendighet og at voksne skal ha sitt privatliv i fred. Men det er min mening

[AnonymBruker]

Øhh ja! Det synes jeg er unormalt, så lenge det ikke dreier seg om en natt i ny og ne ved sykdom e.l.

En 6 åring burde definitivt sove i sin egen seng.

Selv ikke babyen på 3,5 mnd sover i min seng...

Dette er grunnen til at man ikke burde drive med samsoving når de er babyer, det blir vannskelig å slutte...

Anonym poster: f72abde30393ca417b97e6f354dc7967

[AnonymBruker]

Hvis du er singel nå, se for deg den ekstra sjalusien når du en dag får deg en partner

Barn som er vant med noe er ekstremt vanskelig å vende av, det er en ekstra konflikt man gjerne kan unngå

Selvstendighet er viktig, slik at barnet ikke blir oppfattet som en baby av sine venner og folk rundt seg.

Ofte blander foreldre det som de synes er koslig selv og det som faktisk barnet får noe særlig utav.

Du bør kunne ha et eget liv i tillegg, slik at ikke ungen din blir et placebo for kontakt med andre voksne.

Anonym poster: 34fb6ef38afebf0862455e75a8b946bf

[AnonymBruker]

Øhh ja! Det synes jeg er unormalt, så lenge det ikke dreier seg om en natt i ny og ne ved sykdom e.l.

En 6 åring burde definitivt sove i sin egen seng.

Selv ikke babyen på 3,5 mnd sover i min seng...

Dette er grunnen til at man ikke burde drive med samsoving når de er babyer, det blir vannskelig å slutte...

Anonym poster: f72abde30393ca417b97e6f354dc7967

"Ikke burde drive samsoving da de er små".

Har du ikke lest om spedbarnsdødligheten? Og nyere forskning viste at samsoving kunne forebygge dette. Men det er selvfølgelig ved trygg samsoving, og det er ikke alle som er like flinke til. Og ja, det har dødd barn under samsoving, men det er tallet høyest i tilfeller ser mor/far røyker.

Jeg tror det er i Japan der spedbarnsdødligheten er minst i hele verden, og det samsovet alle.

Så at du ikke gidder å ta "kampen" om at de kan sove i egen seng, vil ikke si at andre ikke synes det er verdt det.

Anonym poster: 7c0d8e16c8ead78df2609fae38cdaecd

[Leanne]

Min 6åring elsker å få sove sammen med mamma/pappa noe han får lov til innimellom. Og jeg må si at jeg synes det er kjempe koselig, og jeg nyter det og tenker at han slutter vel med det i god tid før konfirmasjonen

Men hos oss er dobbeltsengen stort sett opptatt av mor og far, så er ikke så ofte han får sove der. Er man alene bør man jo og ha ny kjæreste/ sjalusi litt i bakhodet.. Om man er vant til å sove hos mor hver natt er det ikke så hyggelig å bli kasta ut og erstatta av en annen.

Endret 19. februar 2013 av Leanne

[SummerJoy]

Litt unormalt er det vel, de fleste barn har vel "lært" og sove i egen seng i den alderen. Men det er ingenting galt med det heller, så lenge det fungerer for alle parter.

[Gjest lisha]

tenker at en 6 åring bør klare å sove hele natten i sin seng, annet enn ved sykdom f.eks

de er små når de er 6 år, men samtidig stor nok til å forstå at mamma og pappa vil ha sengen sin ifred.

treåringen min har vi sovetrening på nå, hvis hun sover hele natten i senga si, så får hun premie på morgenen, f.eks en sånn liksomtatovering vi stryker på - det syns hun er stas å kunne vise i barnehagen

noen dager går det, andre ikke.. kommer hun først inn i sengen vår om natta, er det veldig vanskelig å få henne til å sovne igjen i sin egen seng..

[Gjest Marmot]

Så lenge barnet kan sove alene, ved behov, slik at overnatting hos andre ikke er noe problem, ser jeg ikke hvorfor dere skulle måtte slutte med det. Dersom det er hemmende for barnet fordi hun ikke kan overnatte hos venner/familie, blir det noe annet.

[Gjest Undrer]

Hei TS her. Takker for mange gode svar og tanker. Tror jeg tar en liten vurdering på de fleste punktene folk har tatt opp.

Jeg ser ingen åpenbare problemer med samsovingen. Barnet sover greit i egen seng og velger dette noen ganger også. Det er ikke noe problem når jeg har besøk og sengen er opptatt av andre, så ingen tegn til sjalusi eller vanskeligheter med å sove i egen seng eller sånt. Det vil ikke bli vanskelig å be barnet sove i egen seng, dersom jeg kommer til at det er det beste.

Hvorfor barnet oftest foretrekker min seng kan det vel være flere grunner til. Trygghet, være sammen med noen, en stor seng å hoppe i, god plass til lesestunden. Ikke vet jeg egentlig.

Til dette med at barnets selvstendighet. Jeg tenker at det er et poeng at barnet også sover greit i egen seng og kan være alene. For dette barnet så er altså ikke det et problem.

Når det kommer til hva som er «unaturlig» så er ikke hjernen min helt i stand til å fatte det konseptet. Jeg synes ordet virker religiøst. Jeg vet ikke hvordan det ordet mikser med rett/galt, godt/vondt, eller hensiktsmessig/ikke hensiktsmessig. Men selv om jeg ikke skjønner det ordet synes jeg det er litt ekkelt når noen sier at samsoving er unaturlig.

Jeg tenker at det er riktig som flere har påpekt, barnet fortsatt er lite og det gjør ingen verdens ting om det får sove i samme seng som meg.

Takk

[Tolly]

Ikke hør på tulleargumenter som at barnet ikke blir selvstendig om det samsover. Det finnes det rett og slett ingen bevis for.

Og dere som mener at det er best å legge de alene med det samme fordi det er så vanskelig å vende vanen jo eldre de blir, dere kan jo ikke ha prøvd? Det sier seg jo selv når dere har lagt de i egen seng fra de var spedbarn. Så det er også en helt ulogisk påstand.

Dessuten, de aller fleste av dere samsover allerede. Med en mann eller en kjæreste. Er dere mindre selvstendig av den grunn? Hadde du vært så selvstendig, så legg deg på et annet rom enn mannen.

Samsov hvis dere liker det. I andre land og kulturer (og til alle tider) har folk samsovet.

[xinnia]

Mine barn hadde også fri tilgang til sengen min, når de ønsket det..

Og de er i dag selvstendige trygge unge voksne som tar høyere utdanning, som vet at mamma kan vi alltid komme til uansett!!

[Gjest Marmot]

Dessuten, de aller fleste av dere samsover allerede. Med en mann eller en kjæreste.

Dette er et veldig godt argument, som jeg ofte bruker selv. Noe av det første vi gjør når vi danner parforhold er å sove sammen. Søsken velger ofte å samsove. Det viser at det er helt naturlig for mennesket å ville sove sammen, hvorfor forventer vi mer av nyfødte babyer og småbarn enn av oss selv?