spiser du anderledes rundt andre?

[AnonymBruker]

Når du for eksempel er invitert på middag hos venner eller drar på resturant med jobben forsyner du deg like mye eller ofte som du ville gjort hjemme? Jeg forsyner meg like ofte/mye som de andre, men er nesten alltid sulten etterpå men tør ikke forsyne meg mer siden de andre slutter å spise

Anonym poster: 9e8e827e78bfed0272b9eca5642c6d78

Anonym poster: 9e8e827e78bfed0272b9eca5642c6d78

[AnonymBruker]

Hater å spise med andre, folk kommenterer uten å tenke seg om. Jeg har hatt spiseforstyrrelser og en mor som kommenterte på denne måten, skjønner ikke folk at det å spise er en personlig greie?

Snakker nå om kommentarer som: OI, så mye majones du tar på! osv.

Anonym poster: 6342b8a2d4a4c98e29bde38833bd949f

[Gjest Pheel]

Nei, jeg spiser som en hest uansett, og sjelden jeg kun forsyner meg en gang. Noe annet hadde jo vært dumt? Spiser jo til jeg er mett såklart (selvfølge for meg).

Men prøver jo la vær å grise så mye/spise litt penere, det er jo ikke så viktig hjemme.

Red: Får ganske ofte kommentarer om at jeg spiser mye, men jeg er slank så kunne ikke brydd meg mindre. :-)

Endret 19. februar 2013 av Pheel

[KaDust]

Jeg er generelt småspist av meg fordi jeg spiser ofte, men tar alltid litt mer på tallerknen når jeg spiser borte enn når jeg spiser hjemme. Har hørt så mange dumme kommentarer når jeg tar det jeg vanligvis tar, så har derfor lagt på mer når jeg spiser borte.

Grunnen til at jeg legger på mer og at jeg får teite kommentarer av andre er fordi jeg har folk i familien og vennegjengen som gjerne forsyner seg 3-6 ganger.

[Gjest Kevlarsjäl]

Jeg merker at jeg spiser saktere rundt andre, spesielt på restaurant tar jeg meg tid til å nyte maten. Skulle ønske jeg var flinkere til det når jeg var hjemme!

Håper ikke noen av mine venner leser dette: Jeg liker ikke å være førstemann som spiser opp, så jeg sitter faktisk og følger med på de andre, slik at jeg ikke blir først ferdig. Det handler om at jeg ikke liker å sitte å se på at andre spiser, det blir kleint.

Og når det kommer til søtsaker forsyner jeg meg bevisst mindre enn de andre. Dette er både en måte å begrense kaloriinntaket på og en måte å unngå sukkersjokk. Jeg tåler nemlig mye mindre sukker enn andre, så jeg kan rett og slett ikke spise så mye som dem. Men jeg pleier å være den første som strekker seg etter godteriskåla også da. Elsker godteri, men må holde meg i skinnet.

[Gjest Naria]

Nei, ingen forskjell på om jeg er alene eller sammen med andre. Jeg har et veldig avslappet forhold til mat.

[RaiChu]

Jeg spiser utrolig sakte sammen med andre, og da blir det ofte mindre. Merker det best når vi spiser pizza og de andre er godt i gang med sitt tredje stykke når jeg akkurat er ferdig med mitt første. Spiser sikkert like sakte ellers også, merker det bare ikke da.

Egentlig liker jeg ikke å spise med andre, og vil helst ikke være den som spiser mest/sitter og spiser sist.

[AnonymBruker]

Spiser til jeg blir mett! Men når jeg er med andre går det gjerne saktere, og mindre mat blir konsumert før jeg blir mett.

Anonym poster: f6d974775858ade6e120e00dd4f4420a

[AnonymBruker]

Jeg spiser raskere når jeg er med andre, for jeg spiser så utrolig treigt til vanlig. Jeg er innmari lei av å alltid være den som sitter igjen til slutt å spiser mens alle andre er ferdige.

Før spiste jeg også mye sunnere/mindre når jeg var med andre. Men nå spiser jeg sunt hjemme også, så da er det nesten omvendt. Når jeg f.eks. er på restaurant med venner kan jeg godt unne meg en liten dessert, men det er utrolig sjelden at jeg gjør det når jeg er alene.

Anonym poster: 536d3fb1f238d62dcd32e32a5887bb2b

[challenger]

Kommer veeeldig an på hvem jeg spiser sammen med. Jeg er jo normalt matvrak nummer en, så mett blir jeg aldri. Det verste jeg vet er å spise sammen med folk som er småspiste, da føler jeg meg som den feite kua som gomler i meg alt, selv om jeg er slank. Er jeg feks med venner spiser jeg det jeg har lyst til, for de vet akkurat hvor glad jeg er i mat. De sitter bare å lurer på hvor jeg gjør av all den maten.. Det samme med min egen familie, heldigvis er søsknene mine av samme ulla så det gjelder å ha nok mat når vi er på besøk! Er jeg med min ultrasmåspiste svigerfamilie derimot, spiser ikke jeg heller på trass.

[AnonymBruker]

Kommer veeeldig an på hvem jeg spiser sammen med. Jeg er jo normalt matvrak nummer en, så mett blir jeg aldri. Det verste jeg vet er å spise sammen med folk som er småspiste, da føler jeg meg som den feite kua som gomler i meg alt, selv om jeg er slank. Er jeg feks med venner spiser jeg det jeg har lyst til, for de vet akkurat hvor glad jeg er i mat. De sitter bare å lurer på hvor jeg gjør av all den maten.. Det samme med min egen familie, heldigvis er søsknene mine av samme ulla så det gjelder å ha nok mat når vi er på besøk! Er jeg med min ultrasmåspiste svigerfamilie derimot, spiser ikke jeg heller på trass.

'

Jeg har samme erfaring, jeg spiser rett og slett som en hest, men så har jeg energi og treningsnivå som en også. Jeg er slank og elsker å trene, men spiser som om jeg aldri hr sett mat før. Folk som jeg spiser med for første gang, må jeg moderere meg med, for jeg føler de ser på meg sm en gris som aldri blir mett..

Anonym poster: 0735f730087d659c10d5173c63b375f9

[Alina X]

Jeg er veldig treig til å spise, ofte er det slik at andre har spist 3 pizzastk og jeg 1 stk. Spiser som regel rolig og nyter maten, liker ikke å kaste det i meg.

Jeg har litt noia for å spise grisemat foran andre feks stappfulle taco shells. Er jeg alene, kan det renne tacosaus og falle ut kjøttdeig så mye det bare vil, og ha masse rømme rundt munnen, men med andre så blir jeg veldig glad i servietten og forsiktig for at ingenting skal falle ut.

[super-s]

Det kommer an på hvem jeg er med. Men jeg må innrømme at jeg ofte spiser mindre enn til vanlig hvis jeg spiser med andre. Jeg spiser omtrent like mye som de andre.

Spiser jeg alene når jeg er med noen som ikke spiser får jeg ikke i meg noe nesten.

[Gjest JJune]

Jeg spiser mindre enn jeg ellers gjør, med andre ord spiser jeg til jeg er cirka mett når jeg er med andre. Også spiser jeg mye saktere! Sluker maten så raskt jeg kan hvis jeg er alene.

[Kladd]

Jeg spiser nok mer sammen med andre enn jeg gjør alene. Liker ikke kommentarer som "er du på slanker'n eller?" eller "det er jo tirsdag - så klart skal du ha dessert!" (Virker som om de fleste alltid har en eller annen "grunn" til å spise mye/usunt?!)

[Gjest *Maja*]

På restaurant spiser jeg opp det som blir servert. Spiser som oftest mer på restaurant enn hjemme, spesielt om vi spiser asiatisk Hvordan jeg spiser kommer an på selskapet. Om det er godt selskap spiser jeg kjempesakte fordi det blir mye prating og dermed blir jeg raskere mett, mens med familie så spiser jeg som hjemme med normal porsjon og normalt tempo.

[Klips]

Eneste forskjellen er at jeg av og til spiser søtt/dessert sammen med andre. Liker egentlig ikke søtt, men det blir alltid så mye styr av det, folk skal alltid kommentere det på ett eller annet vis at jeg ikke vil ha dessert, spesielt svigerfamilien min, der er det alltid et stort nummer av at jeg ikke liker kaker, så av og til spiser jeg heller litt for å slippe unna

[AnonymBruker]

Jeg spiser veldig veldig lite blant andre mennesker, men alene så spiser jeg som en gris, er vel derfor jeg er så feit også-

Anonym poster: 36eebf2b85df21c63780521bcdeca142

[AnonymBruker]

Jeg spiser alltid fortere enn andre, men er flink til å ta pauser. Ellers spiser jeg like mye som ved en vanlig middag hjemme, noe som er ganske mye. Jeg liker å vise verden at det finnes slanke damer som har et naturlig forhold til mat og som kan spise gode porsjoner middag uten å få panikk. Jeg er dog ikke komfortabel med å spise typisk grisemat à la taco med folk jeg ikke kjenner veldig godt, fordi jeg er litt klønete. Men jeg er som regel den som spiser mest pizza hvis vi har det. Passer dog på å ikke proppe meg så mye at jeg ikke klarer å gjøre noe etterpå.

Anonym poster: 78724f8af254533f9688892d06950117

[AnonymBruker]

Jeg er veldig bevisst på hvor mye jeg spiser sammen med andre. Eneste som NESTEN får se meg spise "uhemmet" er bestevenninna og kjæresten. Men bare nesten:P Men jeg vokste opp med en mor som favorittiserte broren min som alltid har vært naturlig tynn, mens jeg som var mye syk og stillesittende og litt mer chubby der var det; ikke spis så mye, da blir du så tykk! Og: Spar litt til broren din som er så tynn! Eller: Nei nå får du ikke mer!

Så gjemte hun godteriskåla, kjeksene, eller hva det nå måtte være. Takk for den mamma. Så jeg spiser aldri forran henne mer, selv ikke i voksen alder. Sulta meg i 4 dager sist jeg var på besøk fordi jeg ikke spiser med henne i huset. Ikke kniv mot halsen hadde fått meg til å spise noe.

Heldigvis endret seg litt med alle andre enn henne da, og tillater meg en litt liten porsjon med mat + liten porsjon dessert om de andre også spiser det. Når det er kaker eller noe på jobb tørr jeg ikke røre det med mindre de andre også spiser, eller jeg er helt alene på pauserommet. Kjenner hjertet hopper over noen slag om noen kommer noen inn og jeg sitter der med kaka mi:S Og selv om det er noe sunt, juice eller frukt f.eks. som står der, så tørr jeg ikke ta av det heller:\ Tror vann er det eneste jeg drikker uhemmet på jobb:P

Anonym poster: 5e5f49a2616fc15e68035b76c00312ce