Føler at jeg maser på samboeren

[AnonymBruker]

Jeg føler meg som en skikkelig masekråke for tiden. Jeg og samboeren min er studenter som er ferdige til sommeren og er for tiden på jakt etter jobb. Eller rettere sagt, jeg har fått meg jobb og samboeren min leter. Og her er det masingen kommer inn i bildet.

Jeg måtte mase noe innmari på ham for at han skulle gå på karrieremesse. Etterpå måtte jeg mase på ham, sitte sammen med ham og skrive CV og søknad for at han skulle komme inn i det og ha noen fine formuleringer å ta utgangspunkt i, og sørge for at han fikk sendt i vei søknader til bedrifter han er interessert i. Det gikk fint og etter den runden fikk han sendt tre søknader på egenhånd etter den vi skrev sammen.

Men så har det stoppet opp. Han vet like godt som meg at han burde følge opp søknadene ved å ringe bedriftene og vise interesse for jobben. Men han gjør det bare ikke!

Jeg har prøvd ulike strategier; spurt ham om han har ringt, si at han MÅ ringe, spørre hva de sa når han ringte dem (slik han sa han skulle gjøre), spørre ham om han egentlig er interessert, og jeg har holdt kjeft et par uker for å se om han gjør det på egenhånd.

Ingenting virker. Vi kan ikke ordne oss med et nytt sted å bo før vi vet hvor han skal jobbe hen og vi kan ikke planlegge sommerferie osv. før vi vet noe som helst. Jeg blir gal! Jeg fatter ikke hvorfor han ikke gjør en innsats når han lover at han skal gjøre det! Jeg føler meg som moren hans og at jeg må holde ham i hånda og nesten gjøre det for ham, men jeg har ikke lyst til å være den personen.

Mitt liv og vårt felles liv blir jo også satt på vent av at han ikke gjør denne innsatsen, og det er fryktelig frustrerende for meg. Jeg hadde holdt kjeft og latt ham være i fred hvis jeg så at han gjorde noe på egenhånd, men slik det er nå så gjør han det ikke.

Tanker?

Anonym poster: 38b86e02fd1e9f1d9f175ba71099683a

[Gjest Gjest]

Slutt å forvent at alt skal skje i ditt tempo og på din måte

[Gjest]

Om han vil være sammen med henne, så får han ta seg et tak og sette opp tempo.

TS. Jeg foreslår at du fokuserer på jobb til deg selv og et krypinn for deg alene. Ikke mas på han. La han kjempe litt for å beholde deg.

Nå er du tatt for gitt, og er på vei inn i "mamma" rollen.

Ikke bra.

[AnonymBruker]

Ikke bli mamma for typen, det er alt jeg har å si.

Anonym poster: 7760fe3dcc316f09b77ca6f3363f5d01

[AnonymBruker]

Kjenner følelsen, er ikke noe gøy når man føler man blir mor i forholdet. Det som fungerte for meg var å ta det opp, på en ordentlig og serriøs måte. Etter dette skjerpet han seg. Jeg forklarte hvordan jeg følte det, og at dette ikke var noe jeg orket lenger.

Anonym poster: 8e062905beeef5bf6750ccc9fb5d46ae

[AnonymBruker]

*seriøs

- AB over her

Anonym poster: 8e062905beeef5bf6750ccc9fb5d46ae

[WubWub]

som andre sier her så syntes jeg du hører mer ut som mamman hans enn kjæresten

kanskje vurdere lage litt planer for deg selv?

[AnonymBruker]

I de fleste andre sammenhenger oppfører han seg som en voksen, så jeg kommer ikke til å forlate ham pga dette, altså!

Men nå har vi pratet sammen. Jeg fortalte at jeg følte meg som moren hans og at jeg ikke har lyst til å gnåle mer om saken, og han fortalte at han hadde (endelig!!) ringt og fått et intervju. Hurra! Han sier at han skjønner hvordan jeg føler det og at det blir skjerpings fra nå av.

Anonym poster: 38b86e02fd1e9f1d9f175ba71099683a

[AnonymBruker]

TS over her...

Anonym poster: 38b86e02fd1e9f1d9f175ba71099683a

[Gjest]

I de fleste andre sammenhenger oppfører han seg som en voksen, så jeg kommer ikke til å forlate ham pga dette, altså!

Men nå har vi pratet sammen. Jeg fortalte at jeg følte meg som moren hans og at jeg ikke har lyst til å gnåle mer om saken, og han fortalte at han hadde (endelig!!) ringt og fått et intervju. Hurra! Han sier at han skjønner hvordan jeg føler det og at det blir skjerpings fra nå av.

Anonym poster: 38b86e02fd1e9f1d9f175ba71099683a

Det er bra han har skjerpet seg. Får tro det varer.

Kommunikasjon er gjerne første bud i et godt forhold.

Selv om du ikke har tenkt å forlate han, så er det å bli tatt for gitt ingen god egenskap. Og det er heller ikke bra at du blir en servicyter i forhold til han. Da drar han ikke sin del av lasset.

Det ville derfor være et signal om at han må våkne at du slutter å bry deg om han og fikser deg noe for deg selv. Da er ballen over på hans halvdel, og han må ta initsiativ. Mener ikke at du skal dumpe han, mer at du skal gi han plass til å være en voksen mann. Ta ansvar og handle.

Om han nekter å ta ansvar for seg selv derimot (sier ikke at det er tilfellet) så er jeg redd det vil slite veldig på forholdet selv om det ellers er bra. Da kan det være sunt å bo hver for seg en periode.