Han har så mange lag med ansikter...

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen et år, men jeg sliter periodevis med følelsene mine for han. Jeg føler veldig ofte at han på en måte ikke er helt der, at han har så mange masker. Han er litt klovnete, og snakker mye uten å virke som han er helt i kontakt med seg selv. Jeg føler er avstand mellom oss. Noen ganger er han helt naturlig, og det er da jeg faller for han. Men så blir han raskt borte fra meg igjen med en avkoblet tilsteværelse. Hvorfor er følelsene mine så avhengig av dette? Burde jeg ikke elske han OG alle maskene?

Det er ikke det at han er falsk, men mer at han virker urolig. Og jeg vet han er veldig utrygg, redd for å ikke være bra nok etc..

Det virker som han hele tiden fokuserer på å være bra nok, og det største for han er å få bekreftelse fra meg. Da lyser han opp. Men dette gjør jo at jeg føler han ikke ser MEG... Han er på en måte ikke avslappet nok til å se meg, og fokusere på meg... Det gjør jo også at jeg føler meg alene og svekker følelsene mine for han. Kan dette bli bedre, når han blir mer trygg? Er det noen som har opplevd noe lignende?

Anonym poster: 5210407641f666e87140088c98908e2a

[Gjest Gjest]

Veldig god beskrivelse av en interessant problemstilling.

Jeg har vært sånn og jeg har vært sammen med en som var sånn. Det er vondt og frustrerende i begge roller.

Har du prøvd å si det til han? Har du prøvd å se på han helt alvorlig, lenge, uansett hvor mye han klovner og prøver å beskytte seg selv?

[Gjest Gjest]

Opplevd å være sånn som han bare at i mitt tilfelle oppførte hun seg helt elendig mot meg.

Det beste er nok at han jobber med selvbildet sitt og ikke må være avhengig av bekreftelse fra andre hele tiden for å føle seg som seg selv Da tror jeg det ordner seg.

Det er angsten som får han til å bli "borte".

[AnonymBruker]

Veldig god beskrivelse av en interessant problemstilling.

Jeg har vært sånn og jeg har vært sammen med en som var sånn. Det er vondt og frustrerende i begge roller.

Har du prøvd å si det til han? Har du prøvd å se på han helt alvorlig, lenge, uansett hvor mye han klovner og prøver å beskytte seg selv?

Ja, jeg orker som regel ikke lenger ikke så ofte å gå inn i den projiseringen jeg føler han gjør med meg når han klovner. Men det hjelper ikke, for er jeg helt alvorlig på den måten blir han bare enda mer redd meg og usikker... Han sier han er veldig redd, fordi jeg har hele makten, for han ville ikke klare å leve videre uten meg, men det ville jeg... (slik han ser det iallefall) Og han føler da en risiko for at jeg plutselig kan dumpe han... Det gjør det ikke bedre at det har jeg gjort tidligere, ironisk nok pga av at han er slik, og at jeg er sammen med en som er en helt annen enn han jeg fallt for på en måte. Men nå tenker jeg at jeg vil ikke gi opp, det må da være mulig å bryte igjennom..

Anonym poster: 5210407641f666e87140088c98908e2a

[CoffeeCup]

Jeg skjønner nok litt av hvordan han har det. Hva med å vise han at du også har behov for han? At du trenger han, fordi du også er sårbar og har behov? Kanskje det vil gi han større selvfølelse av å se hva han kan gi deg?

Akkurat nå høres det ut som om han sliter litt med at han ikke føler seg bra nok for deg, i og med at han anstrenger seg i ditt selskap. Er jo litt synd at han skal føle det slik med sin egen kjæreste. Jeg kjenner meg igjen i angsten hans. Har jo hatt angst selv og vet hvordan det er å føle seg utilstrekkelig som den man er. Da var det veldig godt å ha en kjæreste som jeg kunne slappe hundre prosent av med og visste at han aksepterte meg for den jeg var. Nettopp kanskje fordi ikke heller han var perfekt og viste at han ofte trengte at jeg var sterk for han.

Om du skjønner hva jeg mener?

[AnonymBruker]

Det er angsten som får han til å bli "borte".

Ja, det er det virkelig. Men jeg føler meg så alene at det er vanskelig å gi den bekreftelsen han trenger for å bli trygg. Han er veldig redd meg..

Anonym poster: 5210407641f666e87140088c98908e2a

[AnonymBruker]

CoffieCup: Tror du er inne på noe der. Hvordan kan jeg vise han at jeg trenger han? Svar gjerne menn også.. hva får dere til å føle at en kvinne trenger dere?

Anonym poster: 5210407641f666e87140088c98908e2a

[CoffeeCup]

CoffieCup: Tror du er inne på noe der. Hvordan kan jeg vise han at jeg trenger han? Svar gjerne menn også.. hva får dere til å føle at en kvinne trenger dere?

Anonym poster: 5210407641f666e87140088c98908e2a

De siste innleggene dine bekrefter enda mer hva jeg tenkte i innlegget mitt. Du sier han er redd for deg? Kan tenke meg at i han sine øyne fremstår du som en meget sterk person og selvsikker, ikke redd som han. Vi har jo alle sider vi er usikre på, altså noe vi er litt redd for, noen svake punkter kanskje? Hva med å dele litt av de med han, spør etter råd fra han eller si at du trenger litt støtte? Jeg vet ikke, vanskelig å komme med konkrete råd. Du kjenner deg selv og deres forhold best. Men tror muligens jeg er inne på noe, og at han kanskje føler seg underlegen deg.

Stoler du på han da? Altså om du trenger en skulder å gråte på eller råd? Henvender du deg til han, eller bruker du heller andre til det?

[CoffeeCup]

CoffieCup: Tror du er inne på noe der. Hvordan kan jeg vise han at jeg trenger han? Svar gjerne menn også.. hva får dere til å føle at en kvinne trenger dere?

Anonym poster: 5210407641f666e87140088c98908e2a

Fortsatt ikke mann, men tenkte litt på hvordan jeg merker at menn virkelig føler seg bra rundt meg. Ofte når jeg spør om hjelp på områder de er gode på, enten om det kommer til data, snekring, eller andre ting som de kan godt og kan vise hva de er gode for. Løfte tungt f.eks. hehe. Noen ganger gjør jeg meg også litt lita, slik at de kan holde hardt rundt meg og "passe" på meg, om du skjønner? Altså ting som gjør at de føler seg litt "macho" (i mangel på et bedre ord å bruke).

[AnonymBruker]

De siste innleggene dine bekrefter enda mer hva jeg tenkte i innlegget mitt. Du sier han er redd for deg? Kan tenke meg at i han sine øyne fremstår du som en meget sterk person og selvsikker, ikke redd som han. Vi har jo alle sider vi er usikre på, altså noe vi er litt redd for, noen svake punkter kanskje? Hva med å dele litt av de med han, spør etter råd fra han eller si at du trenger litt støtte? Jeg vet ikke, vanskelig å komme med konkrete råd. Du kjenner deg selv og deres forhold best. Men tror muligens jeg er inne på noe, og at han kanskje føler seg underlegen deg.

Stoler du på han da? Altså om du trenger en skulder å gråte på eller råd? Henvender du deg til han, eller bruker du heller andre til det?

Jeg stoler på han, og forteller alt til han. Det er ingen i verden jeg forteller mer til enn han. Jeg har også vært mye usikker pga manglende bekreftelse fra han, som et resultalt av at han er redd meg. En veldig ond sirkel... Min usikkerhet der har jo bare gjort han enda reddere, fordi han har følt at når han gjør meg usikker er risikoen enda høyere for at jeg vil dumpe han. Men du har rett i at han ser meg som sterk, selv når jeg utrykker mine problemer som ikke har noe med han å gjøre opplever han meg som sterkere enn han. Fordi jeg vet bedre enn han hvordan håndtere problemene mine, han har ikke noe å bidra med, tror jeg han tror.. Han elsker når jeg har praktiske problemer han må hjelpe meg med, for der overgår han meg totalt. Han er skikkelig handyman, og jeg er helt elendig på sånt. Så han har tatt mye ut der, for å si det sånn, det er ikke den ting han ikke har reparert. For ikke å snakke om oppgradert.. Også syns han visst jeg er veldig søt når jeg er distre, og han har bedre oversikt enn meg på feks avtaler jeg har og har glemt etc.. Han syns nok jeg er søt da, for da trenger jeg han.. Kanskje jeg må fokusere mer på dette... å få han til å føle at jeg trenger han mer...På flere områder enn bare de praktiske. Men hvordan utrykker man det?

Anonym poster: 5210407641f666e87140088c98908e2a

[CoffeeCup]

Jeg stoler på han, og forteller alt til han. Det er ingen i verden jeg forteller mer til enn han. Jeg har også vært mye usikker pga manglende bekreftelse fra han, som et resultalt av at han er redd meg. En veldig ond sirkel... Min usikkerhet der har jo bare gjort han enda reddere, fordi han har følt at når han gjør meg usikker er risikoen enda høyere for at jeg vil dumpe han. Men du har rett i at han ser meg som sterk, selv når jeg utrykker mine problemer som ikke har noe med han å gjøre opplever han meg som sterkere enn han. Fordi jeg vet bedre enn han hvordan håndtere problemene mine, han har ikke noe å bidra med, tror jeg han tror.. Han elsker når jeg har praktiske problemer han må hjelpe meg med, for der overgår han meg totalt. Han er skikkelig handyman, og jeg er helt elendig på sånt. Så han har tatt mye ut der, for å si det sånn, det er ikke den ting han ikke har reparert. For ikke å snakke om oppgradert.. Også syns han visst jeg er veldig søt når jeg er distre, og han har bedre oversikt enn meg på feks avtaler jeg har og har glemt etc.. Han syns nok jeg er søt da, for da trenger jeg han.. Kanskje jeg må fokusere mer på dette... å få han til å føle at jeg trenger han mer...På flere områder enn bare de praktiske. Men hvordan utrykker man det?

Anonym poster: 5210407641f666e87140088c98908e2a

Er nok som du sier, greit å ikke gjøre han mer usikker på deres forhold. Men virker jo som om du allerede gjør en del av det jeg nevnte da og at det hjelper i det øyeblikket, men at han fort glemmer hva han kan bidra med. Du kan jo sikkert prøve å fokusere mer på det, hjelp han med å tenke på sine ressurser og ikke begrensninger. Blir vel vanskelig å uttrykke det mer enn du allerede gjør, annet enn å forsterke det.

Er vanskelig å være tett på en person med dårlig selvfølelse eller angst, for ofte er det ikke du som kan løse problemet. Kan hende det sitter dypere enn at han kun føler seg underlegen deg. Virker litt sånn, i og med at han tydelig også er en ressurs for deg og at det ikke kun er enveiskjøring der. Å jobbe opp selvfølelse er en lang prosess og er ikke lett. Tro meg, jeg har vært gjennom det selv, og jobber fortsatt med det. Jeg har fått hjelp fra psykologer, men har gjort mesteparten av jobben selv. Hmm. ikke lett. Han har ikke nevnt noe om å oppsøke profesjonell hjelp?

[AnonymBruker]

Jeg har også vært mye usikker pga manglende bekreftelse fra han, som et resultalt av at han er redd meg. En veldig ond sirkel...

Anonym poster: 5210407641f666e87140088c98908e2a

Sånn har vi også det. Usikkerhet avler usikkerhet. Nå står begge med en fot ut av døra, vekselvis. Skulle ønske vi kunne snu det. Det er nesten håpløst å finne ut hva man føler og hva man vil når det er sånn.

Anonym poster: c857b6f257f90b311c4d31ac444686ad