Vil ikke flytte sammen med meg.

[AnonymBruker]

Hei

Jeg har nå vert i sammen med Typen min i 4 år, vi er begge skilt han med 2 barn og jeg med 1.

Vi har ungene 50/50 så annen hver uke bor vi i sammen.

Jeg øsnker at vi skal bo fast i sammen, det er både økonomisk mye bedre for oss å så slipper vi å flytte frem å tilbake annen hver uke.

noen uker bor han hos meg, andre uker bor jeg hos han.

Vi har begger hver sitt hus å selger vi det ene vil vi være gjeldfrie og alt blir enklere.

Han vil absolutt ikke flytte i sammen, probemet mitt er at han aldrig svarer meg 100 % på hvorfor han ikke vil han bare snakker det bort. Hans forslag er at vi venter enda 2-3 år før vi flytter i sammen, men jeg er da redd for at forholdet ikke vil vare pga all flyttinga....

Noen som har gode råd ??

Anonym poster: 399a5e9153b182c88b398bc6b3ecf4bb

[Gjest Gjest]

Innse at han ikke vil. Han har bra slik som nå. Kanskje det er best for dere begge . Han føler seg trygg nå. Klok skade med xen flytter han ikke til ny dame. Samme hva som hender. Har du spurt hva han gjør om dere skulle ha uventet barn sammen ? Innse det hele . Bli eller bytt mann. Ikke press han. Det er slutten mellom dere .

[hjertetihånden]

Jeg kan godt forstå ditt perspektiv her, det er lite økonomisk sånn som dere lever nå. Som den over her skriver, hva tenker han om du skulle bli uventet gravid? Har dere snakket om det? Jeg kan godt kjenne på hans følelser oppi dette og, jeg kjenner begges. Jeg vakler nemlig mellom begge deler selv. Spørsmålet er jo om dere har noe fremtid? Hva om han aldri vil? Føler du det som uholdbart? For da kaster du bort tiden din. Jeg tror det ville være lurt med en skikkelig samtale om det, jeg. Men tenk deg godt om hva du føler om saken og ta et standpunkt. Kanskje han føler det som et ultimatum, og da kan det være over. Kanskje han ikke forstår hvor viktig det er for deg, og heller vil flytte sammen med deg, enn å miste deg... Poenget er at du må bestemme deg for hva du kan leve med, og så må du forsøke å høre på han, hva han kan leve med. Sammen setter dere et punktum.

[xinnia]

Synes det høres ut som en fornuftig mann..

Nå kan dere være 100% kjæreste den tiden barna ikke er hos dere- samtidig kan dere være 100% foreldre når dere har barna, uten krangling , styr og mas med mine-dine barn,x'er osv..

[Majott]

Hei

Jeg har nå vert i sammen med Typen min i 4 år, vi er begge skilt han med 2 barn og jeg med 1.

Vi har ungene 50/50 så annen hver uke bor vi i sammen.

Jeg øsnker at vi skal bo fast i sammen, det er både økonomisk mye bedre for oss å så slipper vi å flytte frem å tilbake annen hver uke.

noen uker bor han hos meg, andre uker bor jeg hos han.

Vi har begger hver sitt hus å selger vi det ene vil vi være gjeldfrie og alt blir enklere.

Han vil absolutt ikke flytte i sammen, probemet mitt er at han aldrig svarer meg 100 % på hvorfor han ikke vil han bare snakker det bort. Hans forslag er at vi venter enda 2-3 år før vi flytter i sammen, men jeg er da redd for at forholdet ikke vil vare pga all flyttinga....

Noen som har gode råd ??

Anonym poster: 399a5e9153b182c88b398bc6b3ecf4bb

Jeg synes det høres deilig ut å ha det som dere har det nå, jeg!

Dere eier hvert deres hus, og kan være alene der med barna, samt bo sammen og være kjærester annenhver uke. Ser du ikke faren med at forholdet vil tape seg om dere får alle hverdagene sammen, med mine og dine barn, stemor/stefarrolle, ulike oppdragelse og regler, ulike meninger om rydding og husarbeid osv?

Hvorfor må en på død og liv flytte sammen? Økonomien blir kanskje bedre, men blir alt det andre det? Det tror ikke jeg. Må man flytte sammen for at man lettere får en følelse av at forholdet er av varig karakter? Forhold kan jo være varige selv om man velger å bo hver for seg. Det er jo færre irritasjonsmomenter når man bor hver for seg, særlig når en har mine og dine barn.