Søtsaker og småspising

[Såpe]

Jeg har gått ned i vekt tidligere, og det har gått veldig bra, men det siste halve året har jeg klart å legge på meg fem kilo fordi jeg er sunn en uke for så å gå helt amok den neste. Jeg klarer liksom ikke å la være å spise noe "godt" på kveldene og de periodene jeg er flink går det mye i erstatninger og sukkerfrie produkter. Jeg kommer meg altså ikke ut av vanen.

Jeg har lyst til å klare å slutte helt med kveldsspisingen min, både sunn og usunn. Litt kveldsmat og en kopp te er greit, men ikke at jeg må putte noe i munnen hele tiden.

Er det noen som har tips? Både tips mot søtsug og til mental trening.

[Gjest made4u]

Mange har det som deg og de fleste av dem spiser av følelsesmessige grunner, jeg vil anta at du har et usunt og feilaktig forhold til det å spise, rett og slett at du gir deg selv oppturer og nedturer med spisemønsteret ditt. Jeg tror således at du på en måte styrer sinnsstemningen og følelseslivet ditt med mat.

Ofte tyr da dem som gjør dette til enkle løsninger og usunne matvaner, snop og sjokolade, småkaker etc., ja sågar nugattiboksen eller pålegget kan dem som har det slik begi seg på i mangel på annet.

Tipper du føler uro og rastløshet i kroppen uten noe å spisd, i sofaen forran tv-apparatet f.eks., kanskje føler du da sterkt på kroppen at noe mangler uten noe å spise. Så henter du noe å spise, først da klarer du å slappe av og oppnår din opptur og tilfredshet.

Mange har det slik, og jeg tror du kan være en av dem - i så fall er det i hodet ditt alt sitter og det er måten du tenker på og ditt forhold til mat og det å spise du må endre.

Noen tar kontroll ved drastiske endringer som å nekte seg alt av snop og å forandre livsstilen fullstendig, og det kan jo fungere en periode - i noen tilfeller fungerer dette veldig bra også midlertidig. Dog kontrollerer slike drastiske tiltak bare problemet midlertidig og så lenge de følger sitt opplegg slavisk, dem løser ikke det mentale og tilbakefall til det som var kommer nesten alltid på ett eller annet tidspunkt. Ikke velg slike veier du...

For å skulle lykkes og for at jeg skal få tro på at dette kan du overvinne, ja da må du klare å endre ditt forhold til mat og det å spise, du må altså komme ut av følelsesmønsteret du er i nå som får deg til å spise som du gjør.

Å endre slikt er ikke enkelt, dog er det fult mulig med hjelp. Det bør starte med at du finner årsakene til hvorfor du spiser som du gjør, hvilken mentale årsaker som ligger bak etc. Du bør bli kjent med deg selv på en måte så du vet når og hvorfor rastløsheten og behovet oppstår, du må forstå den mekanismen. Dernest må du finne andre veier enn det å spise for å kontrollere de følelsene - som kan være ensomhet eller savn, angst for den saks skyld.

Å endre et slikt spisemønster er ikke gjort over natten og er noe som du må forvente skal skje over tid, er ofte ikke før i ettertid og når noen er blitt kvitt problemet at dem ser hele bilde - det er nemlig som et puslespill der en brikke etter en annen faller på plass etter hvert som man får kontroll over det hele og spising ikke lenger blir noen viktig brikke i følelseslivet.

[Gjest Kevlarsjäl]

Mental trening er nok stikkordet her. Ikke kjøpe inn usunt, og spise moderat sunt. Jeg tenker at hvis du klarer det den første uken, så klarer du det neste uken også Du må bare bli enda mer fokusert, og du må tørre å tillate deg et par utskeielser. Det er greit å spise en større kveldsmat hvis den bare består av sunne ting, selv om kcalinntaket blir litt høyere. Det er bedre enn å spise godteri og ha dårlig samvittighet for det!

Jeg tenker at godteriinntaket bør kuttes nesten helt ut, du får bare mer lyst på godteri av å spise godteri. Og så gir du deg selv ett måltid i hverdagsuka som du får lov til å spise større posjon av en god rett. Ved å balansere hva du får lov til, og hva du ikke får lov til, skaper du en balanse som gjør at du slipper å ha "sulteuke/fråtseuke", men heller et jevnt inntak av sunn, god mat som du også kan kose deg med

[Såpe]

Takk for svar!

Jeg vet at det sitter i hodet. Jeg har slitt med vekt hele livet og har gått ned nokså mye i vekt et par ganger tidligere. Da gikk det bra helt til noe endret livssituasjonen min.

Nå har jeg en mye større mental sperre som jeg ikke kommer forbi. Gikk ned en del i fjor sommer, men etter det har det gått litt opp igjen. Og jeg har vel identifisert problemet: synes synd på meg selv og tenker at jeg kan kose meg litt i kveld, så kan jeg være flink i morgen. Kjeder meg og er mye stressa om dagen, men det er det dessverre ikke noe å gjøre med før om noen måneder. Tanken på at jeg ikke skal få spise noe skikkelig godt igjen på lenge gjør meg skikkelig stressa!

[Gjest made4u]

Du sier slanking har gått bra tidligere, helt til noe endret din livssituasjon.

Akkuratt det med endrede livssituasjoner er det som endrer folks vekt mest, det kan skje begge veier da dem like fult kan gå ned i vekt som opp - dog i en verden der flere og flere blir overvektige så skjer det dessverre oftere at folk går opp i vekt med endringer i livssituasjon - typiske eksempler er at vektendringer gjerne skjer i tiden etter at mennesker f.eks. flytter, skifter jobb eller skole, blir samboer, når noen går fra hverandre etc. Tendensen er så klar at alt er godt synlig og ikke tilfeldig, ofte endrer man jo vaner i slike situasjoner. Det at man blir frisk fra eller får psykiske sykdommer etc kan også endre vekten, er jo endring i livssituasjon det også selv om man fortsetter i mye av det samme gamle.

Unge mennesker ligger ofte på seg når de slutter med fritidsaktiviteter som f.eks. langrenn, håndball eller fotball for den saks skyld. Dessverre har alderen for dette gått nedover, ststtistikk over når ungdom har begynt å legge på seg har gått nedover i paralell kurve som det at man kan se at dem slutter med aktivitrter tidligere enn før. Dernest er det et nytt hopp når dem flytter hjemmefra for å studere og når dem er ferdig med studiene og skal ut i jobb.

Vannvittig fascinerende synes jeg, at man også kan se det hele i statistikk over hvor tunge snittpersonene er i diverse aldre. Dog er det jo enkeltskjebner det utgjør mest for og som preger statistikken da de fleste jo ikke endrer seg så mye i vekt. Men som sagt er det ikke tilfelfig det hele.

Du skriver om stress og situasjon som vil vedvare frem tilsommeren, altså noe du ikke får påvirket selv etc., ikke la slike tanker prege deg ved å f.eks. få deg til å kapitulere ved å utsette alt. Mange gjør slikt, dem skal ikke starte endringen i dag - dem gruer seg til dem skal starte og har negative tanker om at det skal bli hardt og vanskelig etc.

Ikke lure deg selv! Det du ikke er klar for eller klarer i dag, makter du ikke i morgen eller på mandag eller ved å utsette alt lenger. Mentale forberedelser og alle forberedelser du føler du trenger å utsette alt for blir bare tull, det er bare å lure seg selv - i dag er dagen!!

Jeg ser dessverre mye feil mentalitet i deg nå, som før du endrer den tankegangen om hvor vanskelig det skal bli gjør at jeg på nåværende tidspunkt ikke har tro på deg. Forventningene dine bl.a., du virker mentalt innstilt å st dette skal påvirke deg negativt og at det skal bli vanskelig og ikke bedre - med slike gorventninger vil du gå baklengs inn i utfordringen og når du møter motstand bekreftes bare det negative og du vil mest sannsynlig gå inn i rekken av de som misslykkes.

Men for all del, du kan snu dette og det er viktig for din del at du får orden i tankene og følelsene dine rundt dette. Først når du beretter om positive følelser rundt dette og suksess ytterligere styrker de positive følelsene og st du føler livet er bedre og du opplever en ny livsstil som enkelt og bra og følge vil jeg kunne si at jeg hsr troen på deg.

Håper du klarer å endre tankene og følelsene dine rundt dette med mat og spising - søk gjerne hjelp for det. Lykke til!

[Gjest made4u]

Er det bare jeg som er på jordet, dersom jeg påstår at det at du kjeder deg og er stressa ikke er noen argument for hvorfor du ikke skal lykkes allerede i dag. Er det ikke bare du som her finner grunner for å utsette det hele fordi du har forventninger i rettning av at dette nærmest er så ille og vanskelig at du må utsette det litt til - du søker dine feil vaner slik.

Tar jeg helt feil om jeg påstår at du trolig kjeder deg mer og stresser mer med feil matvaner og flere kilo enn du trenger, enn dersom du tar grep om situasjonen?

Kvitte deg med den selvdestruktive tankegangen din, ikke så enkelt det, men det er et skritt i riktig rettning i alle fall. Du ødelegger bare for deg selv nå....

[Såpe]

Er det bare jeg som er på jordet, dersom jeg påstår at det at du kjeder deg og er stressa ikke er noen argument for hvorfor du ikke skal lykkes allerede i dag. Er det ikke bare du som her finner grunner for å utsette det hele fordi du har forventninger i rettning av at dette nærmest er så ille og vanskelig at du må utsette det litt til - du søker dine feil vaner slik.

Tar jeg helt feil om jeg påstår at du trolig kjeder deg mer og stresser mer med feil matvaner og flere kilo enn du trenger, enn dersom du tar grep om situasjonen?

Kvitte deg med den selvdestruktive tankegangen din, ikke så enkelt det, men det er et skritt i riktig rettning i alle fall. Du ødelegger bare for deg selv nå....

Jeg bruker det ikke som unnskyldning og ønsker ikke utsette endringene, men ser at det er typisk når jeg ikke er helt fornøyd med livet ellers at jeg også sliter med trøstespising. Dessverre kan man ikke alltid være like fornøyd med livet, men jeg ønsker ikke å alltid slite med maten i tillegg hver gang jeg sliter med andre ting. Livssituasjonen får jeg ikke gjort noe med akkurat nå, men jeg ønsker å få kontroll på spisingen.

[AnonymBruker]

Jeg har snudd på det og trøstespiser ikke lengre. Slutt med det!

Jeg spiser for å feire de gangene livet mitt går bra jeg! Jeg unner meg noe ekstra godt de gangene jeg føler jeg har oppnådd noe bra, for eksempel lønnsforhøyelse, god eksamensresultat, overvunnet et sosialt problem. Og de gangene livet mitt er vanskelig, stressende eller kjedelig spiser jeg næringsrikt så jeg har overskudd til å komme gjennom dagene.

Anonym poster: 4a7564cfcc0219013de7ef13238b7d4c