Gå til innhold

2åring måå kose med håret mitt for å sovne


Anbefalte innlegg

Gjest Conservationista
Skrevet

Toåringen vår har elsket å kose og tvinne håret mitt når hun er trøtt, det har hun gjort siden hun var baby. Det er forsåvidt koselig nok, men... Hun nekter nå å la andre enn meg legge henne om kvelden, og når hun legger seg ligger hun og fikler med håret mitt i opptil 1,5 time. Det virker helt manisk, og hun blir ofte frustrert fordi hun ikke klarer å sovne. Jeg blir ganske sliten og, det lugger også og håret blir slitt.

Å sette opp håret hjelper ikke.. Har tenkt på å ta på badehette, men det blir litt drøyt. Og jeg tror heller ikke det vil funke ( hun har skikkelig temperament..) hva kan jeg gjøre?

Videoannonse
Annonse
Gjest Magdalene
Skrevet

Si nei. Ferdig med den saken.

Gi henne en bamse/dukke hun kan kose med i stedet?

  • Liker 7
Skrevet

kjøp ei dokke med langt hår. Eller si nei. Ikke la en 2-åring bestemme.

  • Liker 4
Skrevet

Klipp av en hårlokk og gi :fnise:

Anonym poster: fcffd161ae579036cf59ef06ddcb8635

  • Liker 6
Skrevet

Tenkte å foreslå det samme som AB#4 ;-)

Men en dukke/bamse med langt hår som noen over her skrev kan jo kanskje fungere?

  • Liker 1
Skrevet

Husker jeg så et lignende tilfelle på tv en gang. Der løste de det med å gi ungen en "koseparykk".

Anonym poster: 226c5909253848135fd40a63274e0be0

Gjest Eurodice
Skrevet (endret)

Toåringen vår har elsket å kose og tvinne håret mitt når hun er trøtt, det har hun gjort siden hun var baby. Det er forsåvidt koselig nok, men... Hun nekter nå å la andre enn meg legge henne om kvelden, og når hun legger seg ligger hun og fikler med håret mitt i opptil 1,5 time. Det virker helt manisk, og hun blir ofte frustrert fordi hun ikke klarer å sovne. Jeg blir ganske sliten og, det lugger også og håret blir slitt.

Å sette opp håret hjelper ikke.. Har tenkt på å ta på badehette, men det blir litt drøyt. Og jeg tror heller ikke det vil funke ( hun har skikkelig temperament..) hva kan jeg gjøre?

Så lenge du lar deg styre av en toåring, kommer dette kanskje til å fortsette i flere år. Det du skriver om at hun nekter å la andre legge henne, og du sitter der og lar henne holde på med håret ditt, er patetisk. Innfør en annen rutine ved sengetid. Syng, les for henne, finn på noe. La din mann legge henne. Om hun skriker, noe hun antagelig kommer til å gjøre, må dere bare overse det, gå inn til henne etter noen minutter, ikke begge to, si god natt med dine egne ord og at nå skal hun sove. Dette fortsetter nok noen kvelder, men dere må være konsekvente. Det går over.

Endret av Arabella
  • Liker 7
Gjest Conservationista
Skrevet

Takk for svar, spesielt deg Arabella! "Patetisk" ja, den satt :scorpis:

Det er merkelig hva man blir vant til ... det hjalp å skrive det ned for å se hvor dumt det er. Nå må vi bare få overskudd nok til å nekte henne å leke med håret igjen ... hun gjør det gjerne om natta også ( sliter med nattesøvnen også og sover inne hos oss. Tror jeg skal skrive en bok: "What not to do in parenting")

:vetikke:

  • Liker 8
Gjest Purple Haze
Skrevet

Min yngste koste med øret mitt da han tottet og skulle kose seg :ler: Det var slitsomt i perioder, og det hendte jeg sa at nå er det nok, men i blant var det helt greit for meg.

Forslaget om en dukke med mykt hår hun kan kose med høres smart ut.

Skrevet

Toåringen vår har elsket å kose og tvinne håret mitt når hun er trøtt, det har hun gjort siden hun var baby. Det er forsåvidt koselig nok, men... Hun nekter nå å la andre enn meg legge henne om kvelden, og når hun legger seg ligger hun og fikler med håret mitt i opptil 1,5 time. Det virker helt manisk, og hun blir ofte frustrert fordi hun ikke klarer å sovne. Jeg blir ganske sliten og, det lugger også og håret blir slitt.

Å sette opp håret hjelper ikke.. Har tenkt på å ta på badehette, men det blir litt drøyt. Og jeg tror heller ikke det vil funke ( hun har skikkelig temperament..) hva kan jeg gjøre?

hehe! sønnen vår gjør også det!! helst med meg, men også med faren, bestefar/mor osv. Det er jo som du sier koselig, men fryktelig irriterende også. Har en nevø som også gjør det. Tvinner håret rundt fingrene.......... vet ikke om det finnes noe hjelp akkurat for DET, men det bør iallefall være mulig for andre enn deg å legge henne. Det blir slitsomt i lengden. nevøen min som er 3 nå tror jeg de prøvde alt med, men det hjalp ikke. Dokker og parykker blir jo flokete og stive etterhvert. ekte hår er jo deilig og mykt og vasket. vi har bare gitt det opp siden han godtar alle med hår. lykke til!!

Skrevet

Prøv å kjøpe noe annet som er mykt og godt å stryke på som hun kan ha i senga når hun skal legge seg. Et mykt skinn f.eks.... (eller kjøp ei remse med extentions :fnise: ). Når det blir sånn at du må sitte/ligge ved henne i evigheter så er det på tide å venne henne av med at hun skal kose med håret ditt, du får bare ta opp krigen med henne:) Beste er kanskje om mannen din tar første runde, sånn at håret ditt er helt ute av rekkevidde..

Husker selv jeg hadde en sånn fluffy liten skinnpelsting som var på tøflene til bestemoren min, den måtte jeg ha sammen med smokken min for å sovne (holdt på å få bestemor til å ramle hver gang jeg ble trøtt pga jeg krabbet etter henne og gnudde ansiktet i tøflene hun hadde på seg, så hun klippet den av og festet den i ei snor...)

Skrevet

Eller gjør som meg: vent på at det skal komme en god fe som løser alle flokene uten gråt og på minutter..

Vi har også noen store "krangler" i nær fremtid. Jeg er nemlig smokk og hun pupper seg i søvn hver dag og kveld. Jeg vet at jeg må stå i det, men jeg virkelig hater skriking!!!

Så jeg har lest litt hva proffene mener man skal gjøre, og en ting som er viktig er å i enkle og tydelige ord forklarer hva du vil. "Jeg vil ikke at du skal kose med håret mer. Fra i dag er det slutt".

Jeg ser med gru frem til den dagen jeg må si ordene at jeg vil ikke gi deg pupp mer. Gruer meg...

  • Liker 2
Skrevet

Jeg måtte kose med hår da jeg var liten! Dokkehår var IKKE det samme. Husker tydelig hvor ekkelt det var med dokkehår sammenlignet med mammas myke lokker.

De prøvde visst å styre meg over på korthårede kosedyr, kaninskinn, langhårede kosedyr, dokker med ekstra mykt og langt hår, alt var feil og jeg ble helt gal av raseri hvis jeg ikke fikk kose med ordentlig hår. Spander en remse med extension av ekte hår :fnise: Jeg er litt seriøs faktisk. Hvis det blir for mye grining av å si nei og slutte med hårkos kan en extension gjøre livet litt lettere for vesla og dere. Med meg løste det seg visst med at jeg fikk langt hår selv :sjenert:

Anonym poster: c0f6e1cc6a5726386d5d4cd24d54a3de

Skrevet

Takk for svar, spesielt deg Arabella! "Patetisk" ja, den satt :scorpis:

Det er merkelig hva man blir vant til ... det hjalp å skrive det ned for å se hvor dumt det er. Nå må vi bare få overskudd nok til å nekte henne å leke med håret igjen ... hun gjør det gjerne om natta også ( sliter med nattesøvnen også og sover inne hos oss. Tror jeg skal skrive en bok: "What not to do in parenting")

:vetikke:

Hehe, den boka kan du få med deg mange til å skrive med deg ;-) En god klaps i bakhodet hjelper innimellom, syns det må være greit å si nei jeg og. Nå er det slutt, ferdig med det. Barn tar ikke skade av sånt ;-) lykke til :-)

  • Liker 1
Skrevet

Vi har ligget ved siden av barna når de skulle sove helt til de var ca 5 år. Ser ikke behovet for å være "hard". De blir fort nok store, så jeg har kost meg med den nærheten de har villet ha.

Skrevet

Vi har ligget ved siden av barna når de skulle sove helt til de var ca 5 år. Ser ikke behovet for å være "hard". De blir fort nok store, så jeg har kost meg med den nærheten de har villet ha.

Helt enig med deg. Er litt lei av at mange har den holdningen at du må sette grenser tidlig på slikt som nærhet behovet for barn, da tenker jeg på ikke amme/gi flaske i søvn, ikke samsove, ikke kose med futten og datten før legging.

Jeg var helt hysterisk i begynnelsen pga alle rundt meg sa at "du kommer til å vugge han i søvn til arma dine detter av" eller at alle mente at jeg burde la sønnen min "lære" seg å sovne alene, eller være alene, skulle for Guds skyld ikke gi han oppmerksomhet når han gråt og bare ville ha nærhet. Jeg er UTROLIG glad for at jeg blåste det helt av meg og lærte at jeg måtte bare lese mitt barn og gjøre slik han følte ting var behagelig. Nå vil han ikke bli vugget eller ha flaske før søvn, han vil ligge og tulle med min hånd før han sovner av seg selv. Han kan ligge i senga si og prate i en time før han slokner, skriker aldr om jeg går fra han.

Jeg syns folk skal prøve å lære seg å høre på alle folka råd, men ikke nødvendigvis ta de til seg. Lære å lese sitt barn, det kommer man langt med!

Nå snakker vi om at sønnen min et bare 8 mnd, men om han vil tulle og fulle med hendene mine før legging i en alder av 2 år skal jeg ikke nekte ham det, nyte hver time istedet :)

Skrevet

Men det er når det ikke er kos lenger det må være lov å sette grenser, eller hva? Jeg fikk også høre at babyen ville bli bortskjemt. Bortskjemt??? På nærhet? Ikke pokker! Godt vant, ja, men hvorfor ikke. Men her begynner det å bli et problem, og da må det være lov å stoppe det.

Skrevet

Når det blir sånn at en må ligge ved barnet i opptil to timer om kvelden for å få det til å sovne, da går det litt for langt..

Eldstejenta mi var avhengig av å kose med hånden til hun sovnet da hun var liten, satt ved sprinkelsenga hennes og koste hånden hennes i opptil flere timer. Det gikk bare ikke tilslutt, jeg fikk aldri noe tid om kveldene fordi de gikk med på å kose hånden hennes.

Tok en runde der leste og sang for henne som vanlig, også koste jeg hånden hennes i 15min. Derettter sa jeg godnatt. Gikk vel ei lita uke før den nye rutinen ble akseptert..

Gjest Eurodice
Skrevet

Helt enig med deg. Er litt lei av at mange har den holdningen at du må sette grenser tidlig på slikt som nærhet behovet for barn, da tenker jeg på ikke amme/gi flaske i søvn, ikke samsove, ikke kose med futten og datten før legging.

Jeg var helt hysterisk i begynnelsen pga alle rundt meg sa at "du kommer til å vugge han i søvn til arma dine detter av" eller at alle mente at jeg burde la sønnen min "lære" seg å sovne alene, eller være alene, skulle for Guds skyld ikke gi han oppmerksomhet når han gråt og bare ville ha nærhet. Jeg er UTROLIG glad for at jeg blåste det helt av meg og lærte at jeg måtte bare lese mitt barn og gjøre slik han følte ting var behagelig. Nå vil han ikke bli vugget eller ha flaske før søvn, han vil ligge og tulle med min hånd før han sovner av seg selv. Han kan ligge i senga si og prate i en time før han slokner, skriker aldr om jeg går fra han.

Jeg syns folk skal prøve å lære seg å høre på alle folka råd, men ikke nødvendigvis ta de til seg. Lære å lese sitt barn, det kommer man langt med!

Nå snakker vi om at sønnen min et bare 8 mnd, men om han vil tulle og fulle med hendene mine før legging i en alder av 2 år skal jeg ikke nekte ham det, nyte hver time istedet :)

Det er vel klart han ikke skriker når du går fra ham, du sitter jo og lar ham leke med hånden din til han sovner. Hva tror du skjer når han runder to år? Tror du han plutselig vil sovne av seg selv uten protester hvis du skulle innføre andre rutiner, når han er vant til at du lar deg styre av ham? Dette kan vare i årevis. Sett at du hadde hatt flere barn, hvordan ville du ha taklet det? Du har vel en mann også, som sikkert blir lei av dette.

  • Liker 1
Skrevet

Klipp av en fin lokk fra nakken din, knyt et pent bånd rundt, knyt fast til en sprinkel i sprinkelsenga med max 10 cm lengde. Kosen klar! Gjerne smokke samme sted hvis hun bruker det. Så kan hun kose seg der når hun vil.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...