Elsker han så høyt at jeg blir redd

[Gjest TS]

Jeg tror ikke jeg er gal. Jeg håper iallefall ikke jeg er det. Men jeg er så sinnsykt glad i kjæresten min! Jeg har vært i to tidligere seriøse forhold, og jeg kan si nå med hånden på hjertet at jeg endelig har funnet ut hva det virkelig vil si å elske noen. Jeg var glad i de to andre, jeg var forelsket i de. Men dette her? Wow. Jeg har ikke ord. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle bli så glad i han. Det har alltid vært oss fra første stund selv om jeg nektet for meg selv og alle andre at jeg holdt på å falle for han. Nå, har vi vært sammen i et år, og jeg blir bare mer og mer forelsket mer og mer glad i han. Han er den fineste jeg vet, har det fineste smilet, øynene, han kjenner meg bedre enn meg selv Jeg får sommerfugler i magen av å kysse han ( Jeg trodde det bare gikk ann på film ), og jeg savner han med en gang jeg har komt inn døren hjemme. Jeg er langt i fra en desperat, freakish, kjæresteavhengig person ( tror jeg høres litt sånn ut) men det er jeg ikke.

Poenget med overskriften ja, var at jeg er så sinnsykt redd for å miste han! Jeg vet at han aldri kunne vært utro og at han elsker meg minst like høyt som jeg elsker han. Men tanken om en hverdag uten han dukker ofte opp, og jeg freaker nesten av å tenke på tanken. Har bare lyst å grine for jeg vil at det aldri skal bli slutt. Jeg føler på ekte vi har noe ekte, ikke fordi jeg er blindt forelsket, men fordi dette er noe så annerledes enn alt det andre jeg har vært borti. Flere som har det sånn som meg? Eller er jeg gal?

[Minte]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen, men med en annen bakgrunn.

Har aldri hatt en ordentlig forhold før jeg måtte "The One", ikke fordi jeg er superkresen, men jeg ville være sikker før jeg gikk inn i ett forhold. Han gikk ned på kne i jula, og jeg blir mer og mer forelsket for hver dag som går. Og ja, det kan være skummelt med tanken på at det skal bli slutt, men hvorfor skulle det bli slutt? Er du usikker på noe? Hvis begge føler det samme, så ser jeg ingen grunn til å frykte det

Endret 18. februar 2013 av Minte

[AnonymBruker]

du er utrolig heldig for at du får oppleve det!

Anonym poster: 03e04d180be122a03a878f49d6c95ee6

[Skjønningen]

bare sørg for å ikke gi han noen grunn til å slå opp, da. Og det samme går for han. Hvis du går rundt og er livredd for at han skal gjøre det slutt og det fører til at du blir sjalu og slikt så kan dette være ødeleggende, så ikke gå i den fella.

[AnonymBruker]

Vet akkurat hva du snakker om. Jeg er absolutt ikke redd for at han skal forlate meg... for jeg vet at han har det på samme måten .. men jeg er titt og ofte redd for at det skal skje han noe.. Det høres egentlig litt sprøtt ut.. for jeg vet jo at alle engang skal dø.. men jeg er livredd for at han skal dø før meg. Noen ganger tenker jeg at det enkleste og mest skånsomme for meg selv ville vært å gå fra han nå.. så slipper jeg å bli ENDA mer glad i han.. og slippe den eneorme sorgen jeg vil få når han om 70år dør fra meg.

Anonym poster: 191aedf012e1169a9c1dab766ba02166

[Gjest Gjest]

Du snakker bare om hvor vondt DU vil få det om han dør. Hvorfor tenker du ikke omvent om du elsker han så mye? Du vil rett og slett dø før han så han sitter i gjen å har det jævli? Snill tankegang...

[hjertetihånden]

Du snakker bare om hvor vondt DU vil få det om han dør. Hvorfor tenker du ikke omvent om du elsker han så mye? Du vil rett og slett dø før han så han sitter i gjen å har det jævli? Snill tankegang...

Snakk om å vri og vrenge! Troll!

[Gjest Gjest]

Snakk om å vri og vrenge! Troll!

Å elske er en uegoistisk følelse og handlinger. Og kun tenkte på hvorvondt enn selvvil få det erren skjær egoisme og har ingenting med kjærlighet å gjøre.

[hjertetihånden]

Å elske er en uegoistisk følelse og handlinger. Og kun tenkte på hvorvondt enn selvvil få det erren skjær egoisme og har ingenting med kjærlighet å gjøre.

Selvfølgelig må det være lov å tenke på hvor vondt det vil være og. Det handler om å gjøre seg selv bevisst på hvor høyt en setter noen det. Jeg er 100 % alene med barna mine og har mange ganger tenkt tanken at det ville være fatalt om jeg døde, hva skulle skje barna da? Men herlighet, jeg har jo tenkt tanken på hvor ufattelig vondt det ville være for meg å miste dem og! Det ene utelukker ikke det andre.

[hjertetihånden]

Snakk om å vri og vrenge! Troll!

Å elske er en uegoistisk følelse og handlinger. Og kun tenkte på hvorvondt enn selvvil få det erren skjær egoisme og har ingenting med kjærlighet å gjøre.

Dessuten skriver hun ikke om død her da, hun snakker om at det skal ta slutt

[Gjest Eurodice]

Vet akkurat hva du snakker om. Jeg er absolutt ikke redd for at han skal forlate meg... for jeg vet at han har det på samme måten .. men jeg er titt og ofte redd for at det skal skje han noe.. Det høres egentlig litt sprøtt ut.. for jeg vet jo at alle engang skal dø.. men jeg er livredd for at han skal dø før meg. Noen ganger tenker jeg at det enkleste og mest skånsomme for meg selv ville vært å gå fra han nå.. så slipper jeg å bli ENDA mer glad i han.. og slippe den eneorme sorgen jeg vil få når han om 70år dør fra meg.

Anonym poster: 191aedf012e1169a9c1dab766ba02166

Du må være svært ung?