Tilbake til eks - ødelegger forhold til familien

[Gjest Trådstarter]

Jeg og mannen ble separert for en god stund siden. Separasjonen var tøff for meg og barna, ettersom mannen forlot meg som gravid. Familien min har stilt opp masse i denne tiden.

Jeg trodde ikke det skulle bli slik, men nå får jeg og eksen rådgivning, og det går bra. Jeg er ikke helt trygg på hva jeg vil, men jeg er glad i han, og tror mye kan bli bedre via rådgivning. Dette har vært en lang, vond og heftig prosess, men vi har på en måte kommet nærmere enn noen gang, og funnet tilbake til "kjæresteforholdet". Men dette er veldig vanskelig for meg, spesielt siden min familie ikke vil ha noe med han å gjøre. Jeg kjenner jeg får mer og mer avstand til familien min, som jeg normalt sett er veldig nær, og betyr utrolig mye for meg. Det er vondt å stå i mellom.

Samtidig føler jeg at mine barn må komme først, ved å vurdere om vi kan bli en familie igjen.

Jeg er redd for å gjøre feil her, og kjenner meg alene i denne tøffe tiden.

Jeg vet jo at familien vil mitt beste, og de mener han ikke er bra nok. Og det er sant, han VAR ikke bra nok. Men nå har ting og han endret seg, og jeg mener det er verdt en sjanse ( vi invoverer ikke barna i denne "prøvingen", selvsagt, i tilfelle det ikke funker.)

[AnonymBruker]

Jeg og mannen ble separert for en god stund siden. Separasjonen var tøff for meg og barna, ettersom mannen forlot meg som gravid. Familien min har stilt opp masse i denne tiden.

Jeg trodde ikke det skulle bli slik, men nå får jeg og eksen rådgivning, og det går bra. Jeg er ikke helt trygg på hva jeg vil, men jeg er glad i han, og tror mye kan bli bedre via rådgivning. Dette har vært en lang, vond og heftig prosess, men vi har på en måte kommet nærmere enn noen gang, og funnet tilbake til "kjæresteforholdet". Men dette er veldig vanskelig for meg, spesielt siden min familie ikke vil ha noe med han å gjøre. Jeg kjenner jeg får mer og mer avstand til familien min, som jeg normalt sett er veldig nær, og betyr utrolig mye for meg. Det er vondt å stå i mellom.

Samtidig føler jeg at mine barn må komme først, ved å vurdere om vi kan bli en familie igjen.

Jeg er redd for å gjøre feil her, og kjenner meg alene i denne tøffe tiden.

Jeg vet jo at familien vil mitt beste, og de mener han ikke er bra nok. Og det er sant, han VAR ikke bra nok. Men nå har ting og han endret seg, og jeg mener det er verdt en sjanse ( vi invoverer ikke barna i denne "prøvingen", selvsagt, i tilfelle det ikke funker.)

Jeg har vært i samme situasjon, eller ikke helt da barnet var født. Men det var ikke utroskap inni bildet, men hn fant seg ei ny ganske kjapt og det ble en del krangling. Familien var da ganske sure på han. Men etterhvert som vi ble "venner" igjen og ting gikk seg til og vi fant ut at vi skulle prøve igjen så godtok familien det kjapt.

Men vi hadde er brudd som var gjensidig og det var kun at han fant seg ei ny kjapt som ble reagert på.

Jeg har ikke noe med det, men var det sånn at han bare dro da du var gravid så du ble igjen alene og føde alene? Eller tok han ansvar?

Anonym poster: 1b3e4111e044669a465aa54ff439858d

[Lunete]

Du kan ikke prøve å forklare dette til familien din da? Eventuelt la noen av dem være med på en terapi time eller to for å få hjelp til å snakke ut med de om dette. Dette har jo påvirket de mye også, så han har jo en jobb å gjøre for å gjennopbygge deres tillit også.