Jeg er så lei av å bli dumpet!

[AnonymBruker]

Jeg blir alltid dumpet. Det er umulig for en 35 år singel kvinne i Oslo, som ønsker barn, å finne seg noen.

Jeg er over snittet pen, og jeg har en bra kropp. Jeg har en bra jobb. Jeg ser yngre ut enn jeg er. Jeg er venner med flere av guttene som jeg har datet, og de ønsker faktisk å tilbringe tid med meg (ikke som pulevenner, men som venner). Så det er jo ikke personligheten det er noe galt med heller.

Jeg er kanskje ikke så flink til å spille hard to get, men hvis jeg er hard to get, hvordan skal jeg da finne noen i det hele tatt!

Jeg har prøvd sjekking på byen, på nettet og gjennom venner. Og det ender alltid med "Du er helt fantastisk, men jeg kan ikke gi deg det du vil ha".

Anonym poster: 0462e360147b4202972436526eb51d99

[Gjest Skjæra]

Slutt å fortelle Datene dine at du ønsker barn? Det er ikke en turn on for de fleste menn

[AnonymBruker]

TS her... Det kommer jo fort opp, da. Som oftest de som spør.

Anonym poster: 3a7c3841bccfbe85791fe2621557dbd0

[Pene sko...]

Slutt å fortelle Datene dine at du ønsker barn? Det er ikke en turn on for de fleste menn

I den alderen der er ønsket om barn noe jeg vil høre. Men det er nå bare meg. For meg blir det da turn on.

Du må ikke bare jakte på dem som snaut nok er middels interesserte i deg, TS. Se litt nøyere på dem som liker deg fra første stund, som kanskje ønsker å jakte på deg også. Det er i grunnen disse man burde jakte på, ikke de som absolutt ikke gidder å ofre så mye tilbake for din skyld. Sistnevnte ender som regel bare opp med å såre og skuffe deg på uante måter.

Ut over det kan det hende at du må endre din strategi i måten du opptrer på mot dem du liker. Kanskje du er for på, kanskje du gir for mye av deg selv, kanskje du er for snill, kanskje du er for kjølig, etc. Et eller annet ødelegger, selv om hovedårsaken ofte er at vedkommende rett og slett ikke var noe særlig annet enn middels interessert fra begynnelsen av. Ingenting yter bedre enn det svakeste leddet. En racerbåt som har en skrogform med voldsomt fartspotensiale går ikke fort om motoren er underdimensjonert.

Endret 18. februar 2013 av Pene sko...

[Gjest Skjæra]

I den alderen der er ønsket om barn noe jeg vil høre. Men det er nå bare meg.

Du må ikke bare jakte på dem som er middels interesserte i deg, TS. Se litt nøyere på dem som liker deg fra første stund, som kanskje ønkser å jakte på deg også. Det er i grunnen disse man burde jakte på, ikke de som absolutt ikke gidder å ofre så mye tilbake for din skyld. Sistnevnte ender som regel opp med å såre og skuffe deg.

Sier jo ikke at man skal si at man aldri ønsker barn. Trenger bare ikke buse ut med at man er verpesjuk på første date. Hun skriver jo ikke om når eller hvordan hun sier det, så jeg tar utgangspunkt i hvordan en venninne av meg gjør det.

Hvis de spør og du svarer ærlig, så er det rart om de bare stikker. Kanskje du bare har havnet i en dårlig sirkel hvor du jakter på menn som du aldri kan få?

[AnonymBruker]

Det er jo ikke sånn at de stikker pga dette med barn. Jeg dater menn som også ønsker seg barn, å slå seg ned og etablere seg. Synes det ble vel mye fokus på dette med barn her nå (eneste grunnen til at jeg nevnte det, var at det er mange menn som ER interessert i meg, men de har allerede stiftet familie en gang og vil ikke gjøre det igjen).

Dere kan ha litt rett i at jeg kanskje er litt for tilgjengelig og utålmodig. Men for meg så er det litt sånn at hvorfor skal man gå så sakte frem i bli kjent-fasen? Jeg spurte en eks-date (nå kompis) om hvorfor han mistet følelser for meg. "Jeg var for tilgjengelig", sa han. Men to år senere er han fortsatt singel han også. Hadde han vært klar for et seriøst forhold, ville han ikke syntes at jeg var for tilgjengelig. Tenker jeg. Men det kan godt hende jeg tar feil.

Anonym poster: 3a7c3841bccfbe85791fe2621557dbd0

[Pene sko...]

Dere kan ha litt rett i at jeg kanskje er litt for tilgjengelig og utålmodig. Men for meg så er det litt sånn at hvorfor skal man gå så sakte frem i bli kjent-fasen?

Anonym poster: 3a7c3841bccfbe85791fe2621557dbd0

Jeg er egentlig enig med deg. Føler meg for gammel til å drive med barnslig spill. Gidder ikke å late som jeg føler noe annet enn jeg rent faktisk gjør. Akkurat der er jeg nokså ukritisk mot meg selv, på tross av at man gjør seg selv veldig sårbar.

På en annen side må man etter beste evne prøve (i det minste forsøke) å styre seg selv bittelitt midt oppi alt dette her også. Å være for på er minst like galt som å være for kjølig i lengden. Denne balansegangen er hårfin og oppleves som tidvis svært irriterende.

Endret 18. februar 2013 av Pene sko...

[AnonymBruker]

Ja, det er ikke sånn at jeg sender meldinger i tide og utide, men mer at jeg forventer at man forsøker å omgås mer enn en gang i uken. Selv om man skal trene på torsdag, kan man jo komme bort en tur etterpå, tenker jeg. Det må ikke settes av en hel kveld for å møtes, da blir jo datingen en "oppgave" og ikke bare hygge.

Anonym poster: 3a7c3841bccfbe85791fe2621557dbd0

[Pene sko...]

Personlig synes jeg ikke dette høres fullstendig urimelig ut - langt i fra. Og ellers er jeg helt på bølgelengde med deg, TS. Når man dater/holder på skal man jo normalt sett ønske å treffe hverandre så ofte man kan, gitt at man har tid og lyst til det. Dette er/skal være naturlig.

Endret 18. februar 2013 av Pene sko...

[Guybrush]

Har disse vært yngre eller eldre enn deg? Hvordan har du møtt dem? (gjennom aktiviteter/ute på byen/venner/jobb)?

Vurdert om problemet ikke er deg som sådann men hvem du faller for?

[twang]

Send meg en melding, jeg kjenner en veldig kjekk mann på 32 år som også ønsker å stifte familie. Hvis han liker bildet ditt så kan jeg be han sende mld.

Jaja, dette er ikke en dating forum, men verdt et forsøk.

[Gjest Svampebob1]

Jeg har prøvd sjekking på byen, på nettet og gjennom venner. Og det ender alltid med "Du er helt fantastisk, men jeg kan ikke gi deg det du vil ha".

Anonym poster: 0462e360147b4202972436526eb51d99

Burde du ikke heller finne en som evt. kan tenke seg å få barn en eller annen gang i fremtiden? Ta en ting av gangen liksom. Først må du jo finne en du kan bli lykkelig med. En du kan trives sammen med. Når dere har funnet stabilitet og lykke sammen, DA kan dere evt. snakke om å trappe opp med å få barn.

Ikke selg skinnet før du har skutt bjørnen, liksom :-P.

Det å få barn er en ganske stor greie. Det innebærer veldig mye ansvar og arbeid og man binder seg opp for mange år fremover i tid. Nok til å skremme vannet av selv de mest omsorgs- og ansvarsfulle mennene som finnes der ute.

Billedlig talt, så må en regne med å bytte ut sportsbilen med en stasjonsvogn. Er få gutter som gjør dette helt uten videre. Da skal man ha en god grunn til å gjøre det.

[AnonymBruker]

Som sagt. Det er ikke barnegreia som er problemet!! Det er ikke sånn at jeg snakker om at jeg er verpesyk, i dagens Oslo dating scene så snakkes det der om på en naturlig måte veldig fort. Jeg tror aldri jeg har spurt dem, de har spurt meg om jeg kunne tenke meg barn/familie i fremtiden. På sukker er det jo f.eks noe som man kan finne ut av i profilen til folk også.

Problemet er at jeg bare møter menn som ikke vil forplikte seg til noe. Det virker som om hele Oslo går rundt og venter på noe bedre rundt neste sving. Ingen vil satse. Tenk om de kunne fått noe bedre, liksom. De er gjerne ivrige i starten, og så snart de føler at de har meg, så er det ikke så interessant lenger.

Jeg føler av og til at jeg går litt på akkord med meg selv også. Vil gjerne stille krav litt tidligere, men tør ikke. Vil ikke skremme dem vekk. Etterpå blir jeg sittende og angre på at jeg ikke stilte krav tidligere, fordi da hadde jeg jo spart meg bryderiet. Hvor er balansen, liksom.

Anonym poster: 3a7c3841bccfbe85791fe2621557dbd0

[AnonymBruker]

Har disse vært yngre eller eldre enn deg? Hvordan har du møtt dem? (gjennom aktiviteter/ute på byen/venner/jobb)?

Vurdert om problemet ikke er deg som sådann men hvem du faller for?

Alder: Stort sett jevnaldrende, noen 4 - 5 år eldre. En 3 år yngre. Prøver å unngå yngre, fordi jeg er redd de skal synes jeg er gammel.

Har møtt dem både gjennom venner, på byen og på sukker.

Anonym poster: 3a7c3841bccfbe85791fe2621557dbd0

[AnonymBruker]

Skjønner akkurat hva du mener TS! Har det på samme måte selv. Er drittlei av å date i en måned eller to, alt går kjempebra, følelsene kommer, man møtes ofte og har det fint, helt til BOM! Han vil ikke mer, og det kommer som lyn fra klar himmel..

Jeg har også forsøkt å spørre tidligere dater, som nå er venner av meg (og ja, som du sier, vi fortsetter å tilbringe tid sammen, jeg var bare ikke kjærestemateriale) om hva det er som er så galt med meg. Alle sier det samme, at det virkelig ikke er noe galt med meg, vi bare møttes på feil tidspunkt, han var ikke klar, han ble skremt av sine egne følelser osv osv..

Aner ikke hva man kan gjøre for å endre dette mønsteret, men jeg for min del har tatt meg en date-pause nå, og det gjør meg veldig godt. For hver dag som går føles det litt greiere, og jeg blir flinkere og flinkere til å ha det OK i eget selskap og med venner. Jeg er nå også mye mer positivt innstillt til at han som er riktig for meg dukker opp en eller annen gang, jeg kan bare ikke "tvinge" det frem ved å forelske meg i forelskelsen og avløse en som har dumpet meg med nestemann.

Håper du klarer å senke skuldrene. Skjønner at du synes du har litt dårlig tid (jeg er 10 år yngre enn deg og kjenner på at jeg synes det er godt og vel på tide å etablere familie snart), men det kan ikke tvinges. Gjør ting som føles godt for deg, så skal du se han dukker opp ut av intet!

Anonym poster: 48dd79f1ccb7474c65ebab28a4fb60c1

[Nettinettet]

Jeg har prøvd sjekking på byen, på nettet og gjennom venner. Og det ender alltid med "Du er helt fantastisk, men jeg kan ikke gi deg det du vil ha".

Anonym poster: 0462e360147b4202972436526eb51d99

Den setningen handler jo om deres syn på seg selv og hva de har å tilby og ikke deg. Jeg opplevde dette et par ganger og det viste seg at jeg ble sett på som mer verdifull av andre enn jeg så på meg selv. De følte ikke de kunne leve opp til mine forventinger, og ble usikre på seg selv av å være sammen med meg.

Du må bare lete videre kjære deg.. en dag så dukker det opp en som har selvtilitt nok til å ville være med deg og som du også faller for.

[AnonymBruker]

Ja, det er ikke sånn at jeg sender meldinger i tide og utide, men mer at jeg forventer at man forsøker å omgås mer enn en gang i uken. Selv om man skal trene på torsdag, kan man jo komme bort en tur etterpå, tenker jeg. Det må ikke settes av en hel kveld for å møtes, da blir jo datingen en "oppgave" og ikke bare hygge.

Anonym poster: 3a7c3841bccfbe85791fe2621557dbd0

En mann som jeg er betatt av, treffer jeg ikke etter trening eller etter å ha vært på jobb. Jeg liker å sette av en hel kveld for å møtes og ha det hyggelig. Etter jobb\trening\reise er jeg sliten og trøtt og da vil ikke jeg møte en fyr jeg er interessert i, for jeg er ikke meg selv da.

Anonym poster: 823765145459165b8fb1b413d18a89c3

[AnonymBruker]

En mann som jeg er betatt av, treffer jeg ikke etter trening eller etter å ha vært på jobb. Jeg liker å sette av en hel kveld for å møtes og ha det hyggelig. Etter jobb\trening\reise er jeg sliten og trøtt og da vil ikke jeg møte en fyr jeg er interessert i, for jeg er ikke meg selv da.

Anonym poster: 823765145459165b8fb1b413d18a89c3

Jo, men etter fire-fem dater er man jo blitt såpass godt kjent at man bare kan "henge" og nyte å ligge inntil hverandre en natt, selv om det egentlig ikke er en date?

Anonym poster: 3a7c3841bccfbe85791fe2621557dbd0

[CoffeeCup]

En mann som jeg er betatt av, treffer jeg ikke etter trening eller etter å ha vært på jobb. Jeg liker å sette av en hel kveld for å møtes og ha det hyggelig. Etter jobb\trening\reise er jeg sliten og trøtt og da vil ikke jeg møte en fyr jeg er interessert i, for jeg er ikke meg selv da.

Anonym poster: 823765145459165b8fb1b413d18a89c3

Det måtte jeg bare kommentere. Du er ikke deg selv etter jobb/trening/reise? Da vil jeg heller tro at du ikke er deg selv når du møter han ellers. Hvis du må anstrenge deg såpass at det faktisk er slitsomt for deg, er det et godt tegn på at du ikke er deg selv.

Hva gjør du når hverdagen kommer da? Mannen vil jo få sjokk!

[AnonymBruker]

Som sagt. Det er ikke barnegreia som er problemet!! Det er ikke sånn at jeg snakker om at jeg er verpesyk, i dagens Oslo dating scene så snakkes det der om på en naturlig måte veldig fort. Jeg tror aldri jeg har spurt dem, de har spurt meg om jeg kunne tenke meg barn/familie i fremtiden. På sukker er det jo f.eks noe som man kan finne ut av i profilen til folk også.

Problemet er at jeg bare møter menn som ikke vil forplikte seg til noe. Det virker som om hele Oslo går rundt og venter på noe bedre rundt neste sving. Ingen vil satse. Tenk om de kunne fått noe bedre, liksom. De er gjerne ivrige i starten, og så snart de føler at de har meg, så er det ikke så interessant lenger.

Jeg føler av og til at jeg går litt på akkord med meg selv også. Vil gjerne stille krav litt tidligere, men tør ikke. Vil ikke skremme dem vekk. Etterpå blir jeg sittende og angre på at jeg ikke stilte krav tidligere, fordi da hadde jeg jo spart meg bryderiet. Hvor er balansen, liksom.

Anonym poster: 3a7c3841bccfbe85791fe2621557dbd0

Dette var også min erfaring/følelse da jeg var på nettdating: mennene var der i lang tid, og aktive med nye brukere. Og følelsen av å vente på no bedre følte jeg ofte på. Det er nok litt sånn nettdating fungerer: og jeg tror noen satser litt vel høyt utseendemessig også😄

Men slapp av: når du minst aner det møter du Mannen! I know, I did!!

Jente37;)

Anonym poster: 02bee1ef0f93cdc0f89b0cce0aa62715