Når visste du at han var interessert?

[Gjest Damegjest]

Dere som er i et forhold: Når visste du at han virkelig var forelsket i deg? Hvordan ble du ganske så sikker? Hvordan visste du at han ikke bare var kåt, var ute etter vennskap osv?

[Gjest Tex]

-fordi han lå på sofaen min klokka seks om morgenen, gråt og sa at han elsket meg og hadde gjort det lenge.

Det høres kanskje klisjete ut, men det var alldeles vakkert. Og vi gikk og la oss i senga, alldeles nakne, og bare holdt rundt hverandre til vi sovnet. Nyyydelig var det!

Det hører med til historien at vi hadde kjent hverandre i drøssevis av år og vært på nippet til å bli kjærester mange ganger før dette hendte, og vi var begge godt voksne.

[Gjest Anonymous]

Måten han SÅ på meg, og fortsatt ser han på meg på den spesielle måten, med GLØD i blikket liksom!!!!!!!!!!!!!!

han ser ikke på andre på denne måten.......

[Tundra]

Det visste jeg vel når han inviterte meg og sønnen min, på ferie med foreldrene sine og dattern.

Han skulle være borte en uke. Han ringte meg dagen etter han dro, og sa han veldig gjerne ville at vi skulle komme opp på fjellet til dem. Så tidlig neste morgen satt jeg og junior i bilen!

Og når vi dro derfra igjen visste jeg med meg selv også at jeg var solgt..

Og det er jeg enda!

[Gjest Damegjest]

Tex: Så utrolig herlig!!

Gjest (og andre...): Dumt spørsmål kanskje, men kan jeg være litt sikrere hvis han ser meg inn i øynene - og gjør det mye? Han kan jo ikke ta blikket fra kroppen heller... (La oss konsentrere oss om det ikke-verbale i denne omgang...)

[Barbie]

Jeg viste ingenting før mine venner fortalte det.

De så det først...

Han hadde vært forelsket i meg i 2 år, før jeg skjønte det.... :oops:

Stakkars tålmodige mann.

[Arkana]

Det var ikke et definitivt punkt hvor jeg plutselig visste det, alt han sa og gjorde fortalte meg at han hadde følelser for meg og helt fra begynnelsen var det tydelig at jeg hadde en plass i hans fremtid, at hans planer og drømmer inkluderte meg. Det var aldri noen tvil, vi passer perfekt sammen.

[Gjest Anonymous]

Ja, du kan være temmelig sikker hvis han ofte søker blikket ditt, og OGSÅ lar blikket sitt hvile på MUNNEN din! Det siste er visst viktig, det har jeg både SETT og LEST!

Det med kroppen er jeg kanskje ikke så sikker på, men da kan vi alle fall ELIMINERE vennskap...ikke sant!

DA står vi igjen med sex, beundring og kjærlighet. Du får finne ut hva han er ute etter...Tydeligvis liker han deg i alle fall, og det er jo aldri noe dårlig utgangspunkt!

Blir han foresten LITT :oops: sjenert når du viser deg? Og er han OPPMERKSOM på hvor du er hele tiden? Dette er også klare bevis på en tiltrekning.

Gjør ikke noen fremstøt, la det være opp til han....som er mannen, det er sånn de fleste foretrekker det...uansett hva de måtte late som!

Så morsomt, ha det gøy, og lykke til. Håper du får det som du vil!

[Gjest Damegjest]

Alt stemmer, tror jeg, men han er så treg...

[Gjest Anonymous]

Å det kan være så mange ting, blir helt blank i blikket når jeg tenker tilbake på den tiden.....i mitt tilfelle for syv år siden.

Vi innledet et forhold tett etter at jeg hadde brutt ut av et langt forhold som hadde vart i 12 år.

Så i utgangspunktet var forholdet baser på vennskap(en god samtalepartner i den vanskelige perioden når man skal bryte ut av et komplisert forhold), for så å gå over til begjær og deilig sex.

Jeg var endelig fri og visste ikke helt hva jeg ville...en stund.

Men når han holdt tett rundt meg etter masse deilig sex, og spurte forsiktig om jeg hadde noen følelser for han, og jeg sa at jo...jeg har blitt knyttet til deg og bare deg. Og vi like etterpå på nytt hadde sex, måten vi hadde det på da....som om han "eide" hver pore i kroppen min. At jeg møtte blikket hans og så langt inn i evigheten... da visste jeg at det ville bli oss...lenge...og er det ennå etter syv år.

Det må tilføyes at han var en svoren ungkar når jeg traff han og levde herrens glade dager. Men da hadde han asså bestemt seg....

[Gjest Tex]

Ja, du kan være temmelig sikker hvis han ofte søker blikket ditt, og OGSÅ lar blikket sitt hvile på MUNNEN din!  

Jeg ser alltid på folks munn når de prater, ellers får jeg ikke med meg hva de sier....

Og jeg er da ikke interessert i alle jeg snakker med....

[Gjest Anonymous]

Nei, det er klart, alle mennesker er forskjellige. Men du er kanskje heller ikke særlig sensuell....? :-? Ingen er jo like.

Det jeg skrev her inne var basert på erfaring, og i tillegg har jeg lest dette et sted,------- som et språk mellom mann og kvinne i innledningsfasen...............Så det så...ikke mer alvorlig enn det liksom!

[Gjest Poirot]

Jeg ser alltid på folks munn når de prater, ellers får jeg ikke med meg hva de sier....

Og jeg er da ikke interessert i alle jeg snakker med....

Jeg ser også på munnen. Hører litt dårlig.

[Gjest Embla s]

Jeg ser også på munnen. Hører litt dårlig.

Jeg og!

(med andre ord er vi ikke særlig sensuelle, ifølge Gjest, gjesp)

[Gjest Damegjest]

Det kommer vel an på hvordan man ser på munnen - og øynene for den saks skyld... Det er jo selve blikket som teller. Om det er en ekstra kommunikasjon, også utenom samtalen... :-)

Jeg aner ikke om jeg ser på munnen til han...kanskje ubevisst? Tror jeg ser han mer inn i øynene... :o Sukk.

[VesleBråka]

Jeg ser også på munnen til folk når de prater. Må det for å få med meg alt, er ikke sikker på hvorfor. Det blir for intenst å se inn i øynene hele tiden, stirre. Da er jeg vel ikke sensuell heller da.. Du må ikke ta alt du leser i TOPP så bokstavelig, gjest

Du vet hva han mener om deg ut ifra den oppmerksomheten han gir deg, og hva han sier til deg. Hos oss likte vi begge hverandre godt de første månedene vi kjente hverandre, men var så gode venner at ingen tok sjansen på å ødelegge det med noe roting. Så møttes vi igjen et par år senere, og det lå noe i luften helt klart, han ga meg masse oppmerksomhet, tok mye hensyn til meg, holdt seg i nærheten, flørtet og så koste vi litt. Men han turte ikke helt å kaste seg utpå (vi bodde i forskjellige land). Ïkke jeg heller. Det viser for meg hvor høyt vi satte hverandre. Neste gang vi møttes igjen, et par år senere, fortalte en venninne meg om hans interesse. Hun hadde truffet ham i mellomtiden (jeg og han hadde såklart holdt god kontakt med brev og epost), og han hadde fortalt henne at han virkelig likte meg. Så hun forberedte meg, så kom han og satte inn hovedstøtet. Da hadde han bestemt seg for at han ville ta sjansen på oss, det var ingen andre han ville ha. Selv om det betydde å flytte til utlandet. Det var vel forholdsvis lett å vinne meg over etter all den tiden, han var og er den beste mann jeg kjenner. Det var en fin ferie hvor vi ble kjent med hverandre som kjærester også

[Jelly]

Tror jeg mistenkte det da han, dagen etter festen vi møttes på, insisterte på at han hadde fått såååå vondt i magen av kaffen vi drakk morgenen etter at han måtte bli i senga mi den dagen. På fullt alvor. Og fortsatt var der da jeg kom hjem fra et par ærender.

[Gjest Amy]

Visste det fra første stund. Han var sammen med ei annen på den tiden, men (pga avstanden og forholdets lengde) gjorde det slutt med henne dagen etter han møtte meg. Måten han så på meg på og ting han sa og gjorde førte til at jeg var veldig sikker på hva han følte. Værre med meg, det tok mye lengre tid før jeg følte han var "the one". Nå har vi vært sammen i 8 år og det går kjempebra!