Hvor rettferdig er fordelingen av husarbeid i hjemmene deres? 50/50?

[AnonymBruker]

Jeg er en av dem som ikke godtar annet enn 50/50 fordeling hjemme. Så lenge det er mulig da. Snakker ikke om dagene der jeg har fri, han er på jobb osv. Men at det alt i alt skal være rettferdig.

Jeg leser så mye om jenter/kvinner som lar mannen slippe unna. Og fatter ikke hvordan de greier å finne seg i det. Jeg syns det er diskriminerende og respektløst.

Jeg selv har en mann som må bokstavelig talt dras opp av sofaen for å gjøre noe nyttig. Hvis jeg ikk sier noe blir ingenting gjort. Så jeg har blitt vant til denne holdningen. Men det betyr ikke at jeg liker det. Har sagt fra hundre ganger om at jeg ønsker mer initiativ, både når det gjelder husarbeid og engasjement ang vår datter. Som bleieskift, gi mat, stå opp med henne osv.

Hvor mye gjør din samboer hjemme?

Anonym poster: 99dd2972996fd6e14987ae016cc13478

[dobri123]

Han tar søpla og oppvasken, jeg tar klærne og rydder badet. Stue og kjøkken holder vi ryddig sammen, mat og handling gjør vi sammen.

[AnonymBruker]

Jeg:

tar initiativ til ALT husarbeid. (minus oppvaskmaskina, den kan han ta uten at jeg sier noe)

vasker klær og henger opp

tar helgevasken

gjør han oppmerksom på at ungen må ha kveldsmat etc.

tørker støv

støvsuger

Han:

tar oppvaskamskina.

thats it....

Anonym poster: 99dd2972996fd6e14987ae016cc13478

[nickless]

Jeg gjør mest av husarbeid , jeg følger opp mer med barna. Han jobber mer en meg. Kunne nok fordelt noen oppgaver bedre , men det er skjelden jeg hisser meg opp over støvtørk og gulvvask. Jeg vinner andre kamper ;-)

[Gjest Gjest]

Jeg er en av dem som ikke godtar annet enn 50/50 fordeling hjemme. Så lenge det er mulig da. Snakker ikke om dagene der jeg har fri, han er på jobb osv. Men at det alt i alt skal være rettferdig.

Jeg leser så mye om jenter/kvinner som lar mannen slippe unna. Og fatter ikke hvordan de greier å finne seg i det. Jeg syns det er diskriminerende og respektløst.

Jeg selv har en mann som må bokstavelig talt dras opp av sofaen for å gjøre noe nyttig. Hvis jeg ikk sier noe blir ingenting gjort. Så jeg har blitt vant til denne holdningen. Men det betyr ikke at jeg liker det. Har sagt fra hundre ganger om at jeg ønsker mer initiativ, både når det gjelder husarbeid og engasjement ang vår datter. Som bleieskift, gi mat, stå opp med henne osv.

Hvor mye gjør din samboer hjemme?

Anonym poster: 99dd2972996fd6e14987ae016cc13478

Dessverre så har du kanskje etablert deg med feil mann som ikke setter pris på det han har..

Jeg ser ikke poenget med å fordele husarbeid eller noe annet felles ansvar 50/50 pga slike "regler" skaper bare unødvendig krangel og syting og en evig ond sirkel.

Her hjemme har verken jeg eller han styring eller holder styring på hvor mye og hva den andre gjør. Både han og jeg kan gjøre mer enn den andre i noen perioder og omvendt. Det er skjeldent behov for mas eller krangling om husarbeid eller bleieskift siden han er en av de få menn som ser på det å ha et barn også medfører mye "jobb" og ikke bare å ha det morro med barnet.

Tror mye kvinnfolk opplever krangling om slike filleting enten pga de har valgt feil mann eller pga de har urealistiske syn på at alt her i verden skal være til det grader likestilt eller så er mannen respektløs og ditten og datten.

[karkl]

Det viktigste prinsippet vi har er at når det gjøres husarbeid så jobber begge to med et eller annet. Ingen kan sitte i sofaen mens den andre jobber.

Men de to siste ukene har jeg vasket hele huset mens madammen har passet guttungen. Det er jo "jobb" som må gjøres, men en del mer givende og mindre slitsomt enn å skure toalettet og dusjen?

Ellers lager jeg middagen 25/30 dager i måneden, mens hun tar klesvasken stort sett alltid.

[Rubies_]

Hvor mye man bør gjøre, kommer litt an på situasjonen man er i. Er det en som jobber 100 % og er veldig sliten på slutten av dagen, mens den andre kanskje bare jobber 50 % og har mer energi, syns jeg selvfølgelig at sistnevnte kan ta i et tak ekstra. Men sånn på generell basis bør det være ganske likt fordelt. Det trenger ikke nødvendigvis være sånn at man tar ut av oppvaskmaskinen annen hver gang, men kanskje at man fordeler oppgaver etter hvilke ting man liker å gjøre.

Jeg liker best å lage mat, så det er jeg som gjør det oftest. Han gjør flere andre ting. Vi gjør vel sånn ca. halvt og halvt.

[Gjest Gjest]

Er jeg som tar det meste av husvask. Jeg syns det er greit. Han gjør andre ting som å handle, fikse ting, lage mat. Toltalt sett så deler vi 50/50 ca vil jeg tro selv om jeg tar det meste av husarbeidet

[Gjest Gjest]

Dessverre så har du kanskje etablert deg med feil mann som ikke setter pris på det han har..

Jeg ser ikke poenget med å fordele husarbeid eller noe annet felles ansvar 50/50 pga slike "regler" skaper bare unødvendig krangel og syting og en evig ond sirkel.

Her hjemme har verken jeg eller han styring eller holder styring på hvor mye og hva den andre gjør. Både han og jeg kan gjøre mer enn den andre i noen perioder og omvendt. Det er skjeldent behov for mas eller krangling om husarbeid eller bleieskift siden han er en av de få menn som ser på det å ha et barn også medfører mye "jobb" og ikke bare å ha det morro med barnet.

Tror mye kvinnfolk opplever krangling om slike filleting enten pga de har valgt feil mann eller pga de har urealistiske syn på at alt her i verden skal være til det grader likestilt eller så er mannen respektløs og ditten og datten.

Helt enig, har heller ikkeoversikt over hvem som gjør mest. Jeg gjør mest husarbeid. Men han lager alltid maten. I det store eller hele så kommer vi vel nogenlunde likt ut av det men jeg driver ikke å teller hvor mange søppelposer jeg har bært ut i forhold til han, det blir bare idiotisk

[sara-ellis]

Jeg ønsker meg 50/50, men moren hans har alltid gjort alt for han, så han gjør ingenting på eget initiativ. Han "ser" ikke rotet på samme måte som meg. Synes det er utrolig irriterende at jeg må mase x antall ganger for at han skal gjøre noe, så forventer han skryt etterpå.

[AnonymBruker]

Helt enig, har heller ikkeoversikt over hvem som gjør mest. Jeg gjør mest husarbeid. Men han lager alltid maten. I det store eller hele så kommer vi vel nogenlunde likt ut av det men jeg driver ikke å teller hvor mange søppelposer jeg har bært ut i forhold til han, det blir bare idiotisk

Jeg teller vel ikke søppelposer det skjønner du vel. Men når jeg gjør ALT, HELE tiden. Og når han gjør noe så er det fordi jeg har bedt han om det. Det syns jeg er alt for drøyt og blir ikke særlig godt mottatt. Hadde han gjort opp for seg på andre ting så hadde det vært noe annet. Men han gjør ikke det. Han gjør ikke en dritt i hjemmet, og om det er rotete og skittent så gir han F i det. Han ser det ikke. Eller han VIL ikke se det. Later som ingenting og venter på mitt initiativ.

Er alle menn sånn eller bare min??

Jeg ønsker meg 50/50, men moren hans har alltid gjort alt for han, så han gjør ingenting på eget initiativ. Han "ser" ikke rotet på samme måte som meg. Synes det er utrolig irriterende at jeg må mase x antall ganger for at han skal gjøre noe, så forventer han skryt etterpå.

Ja er ikke det utrolig irriterende?

Det at vi gjør husarbeid er et "krav" og ingenting spesielt. Men med en gang de tar i et tak på egen hånd så fortjener de skryt og klapp på skuldra.

Jeg kaller det diskriminering, og det er respektløst. Det er så ufattelig urettferdig at jeg blir kvalm.

Anonym poster: 99dd2972996fd6e14987ae016cc13478

[sara-ellis]

Ja er ikke det utrolig irriterende?

Det at vi gjør husarbeid er et "krav" og ingenting spesielt. Men med en gang de tar i et tak på egen hånd så fortjener de skryt og klapp på skuldra.

Jeg kaller det diskriminering, og det er respektløst. Det er så ufattelig urettferdig at jeg blir kvalm.

Anonym poster: 99dd2972996fd6e14987ae016cc13478

Skal nok få det inn etter hvert, om jeg så må innføre lister!! :-) Gir ikke opp helt ennå, og hvis jeg gjør det får han hyre inn noen andre til å ta hans del. Men det som er virkelig irriterende er at -svigermor- forventer at jeg tar alt husarbeidet.

[AnonymBruker]

Han: 20%

Hun: 80% (inkluderer handling, logistikk...)

Og begge liker at det er rent og ryddig...

Han mener at hans manglende % dekkes ved at han bytter 6 SPOT lyspærer en gang i året.

Anonym poster: 8116e90d7dbfd74212ad17732fcb6848

[AnonymBruker]

Jeg: 100%

Han: -30% (fordi han roter så mye og kaster søppel på gulvet)

Vi er begge hjemmeværende.

Anonym poster: e6d7f237a3cd9ae70b46e216fb86ae87

[østlandsjenta]

Kunne godt tenke meg 50/50, men er vel i realiteten 90/10..

[Gjest Gjest]

Jeg teller vel ikke søppelposer det skjønner du vel. Men når jeg gjør ALT, HELE tiden. Og når han gjør noe så er det fordi jeg har bedt han om det. Det syns jeg er alt for drøyt og blir ikke særlig godt mottatt. Hadde han gjort opp for seg på andre ting så hadde det vært noe annet. Men han gjør ikke det. Han gjør ikke en dritt i hjemmet, og om det er rotete og skittent så gir han F i det. Han ser det ikke. Eller han VIL ikke se det. Later som ingenting og venter på mitt initiativ.

Er alle menn sånn eller bare min??

Ja er ikke det utrolig irriterende?

Det at vi gjør husarbeid er et "krav" og ingenting spesielt. Men med en gang de tar i et tak på egen hånd så fortjener de skryt og klapp på skuldra.

Jeg kaller det diskriminering, og det er respektløst. Det er så ufattelig urettferdig at jeg blir kvalm.

Anonym poster: 99dd2972996fd6e14987ae016cc13478

Jeg skjønner ikke at det er så mange rare kvinnfolk som ikke forstår at dessverre så ER det slik at de FLESTE menn ser IKKE rot på samme måte som de fleste kvinner. Eller rettere sagt så er det slik at alle MENNESKER er forskjellige, så noen ser på noe som ryddig nok, mens andre ser på det som forsatt rot!!!

En ting til, det er FÅ mødre med sønner som ikke gjør "alt" for sine sønner, og ja fjerne livet ut, uansett om de er 8 år eller 40 år! Stort sett er dette ikke noe negativt, og det betyr ikke at dem er bortkjemt, de har bare en mor som er gla i dem! Faktisk så er det dette mange mødre ser på som å ta vare på sin sønn, pga dette er kanskje litt "naturlig" i oss å gjøre for menn vi er glad i og som setter pris på oss. Jeg håper dere ikke tvister dette mot at jeg er en kvinnehater og at jeg er imot likestilling. Jeg er kvinne selv, men jeg er ikke så A4 i det å være kvinne idag, hvor mesteparten av oss forventer mye urealistisk virkelighet.

Hva er så forferdelig i å gi mannen din en klapp på skulderen om han gjør noe han vanligvis ikke hadde gjort? Du hadde forventet noe form for "anerkjennelse" for noe du selv hadde gjort som han ikke hadde forventet også. Kanskje etter et par klapp så trenger du ikke å "rose" han pga han gjør det uten å bli spurt?

Å bo sammen i mange år handler om kommunikasjon (også å spørre om gjøremål), gjensidig respekt (også når partneren gjør eller sier noe du ikke liker eller er uenig i) og det i gi og ta (også å gi ros for noe som er forventet)

[Gjest Gjest]

Jeg: 100%

Han: -30% (fordi han roter så mye og kaster søppel på gulvet)

Vi er begge hjemmeværende.

Anonym poster: e6d7f237a3cd9ae70b46e216fb86ae87

Hvordan kan begge være hjemmeværende?

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke at det er så mange rare kvinnfolk som ikke forstår at dessverre så ER det slik at de FLESTE menn ser IKKE rot på samme måte som de fleste kvinner. Eller rettere sagt så er det slik at alle MENNESKER er forskjellige, så noen ser på noe som ryddig nok, mens andre ser på det som forsatt rot!!!

En ting til, det er FÅ mødre med sønner som ikke gjør "alt" for sine sønner, og ja fjerne livet ut, uansett om de er 8 år eller 40 år! Stort sett er dette ikke noe negativt, og det betyr ikke at dem er bortkjemt, de har bare en mor som er gla i dem! Faktisk så er det dette mange mødre ser på som å ta vare på sin sønn, pga dette er kanskje litt "naturlig" i oss å gjøre for menn vi er glad i og som setter pris på oss. Jeg håper dere ikke tvister dette mot at jeg er en kvinnehater og at jeg er imot likestilling. Jeg er kvinne selv, men jeg er ikke så A4 i det å være kvinne idag, hvor mesteparten av oss forventer mye urealistisk virkelighet.

Hva er så forferdelig i å gi mannen din en klapp på skulderen om han gjør noe han vanligvis ikke hadde gjort? Du hadde forventet noe form for "anerkjennelse" for noe du selv hadde gjort som han ikke hadde forventet også. Kanskje etter et par klapp så trenger du ikke å "rose" han pga han gjør det uten å bli spurt?

Å bo sammen i mange år handler om kommunikasjon (også å spørre om gjøremål), gjensidig respekt (også når partneren gjør eller sier noe du ikke liker eller er uenig i) og det i gi og ta (også å gi ros for noe som er forventet)

han fortjener ikke klapp på skuldra fordi han gjør deet kun når jeg spør han om det.

jeg selv, HATER husarbeid som vaksing, støvsuging, etc. Men har selvdisiplin og viljestyrke nok til å forstå at dette er ting som faktisk MÅ gjøres, og jeg syns det er urettferdig om han skal slippe unna bare fordi han er mann.

Anonym poster: 99dd2972996fd6e14987ae016cc13478

[AnonymBruker]

Hadde jeg gjprt husarbeid samtidig som han. At jeg hadde gjort like lite som han gjør på egent initiativ...jeg lover, det hadde ikke sett ut her.

Jeg vet hvordan leiligheten så ut da han og kompisen hans bodde sammen før vi ble sammen. Helt ufattelig grusomt til tider. Fordi de ikke ORKET å gjøre noe med det.

Gubben måtte til og med få mora hjem til seg for å vaske og ordne til jeg kom på besøk.

Er det mulig å være så umoden? Og da var han godt i 20årene. Voksen nok til å bo for seg selv, burde også være voksen nok til å ta vare på sitt eget hjem.

Anonym poster: 99dd2972996fd6e14987ae016cc13478

[ViljaH]

Vi har vel rundt 50/50, iallefall føler jeg ikke at han er lat eller initiativløs. Han liker å ha det rent og ryddig, og prøver å jobbe mot det. Han ser når barna har behov, og tar tak i det uten at jeg må påpeke det. Vi har vokst inn i hver våre ansvarsområder, han ordner med bilen, mye oppvask, vasker bad. Jeg ordner med klesvask, hva barna har og trenger, holder stue og kjøkken rent. Begge lager mat, jeg mest iallefall nå når jeg er hjemme i perm.