Lesbisk og redd..

[AnonymBruker]

Jeg er en 14 år gammel jente som er lesbisk. Jeg fant allerede ut i 4. klasse at jeg var det, men har ikke sagt en eneste ting til noen (t.o.m ikke til foreldrene mine). Og nå som jeg går på ungdomsskolen så har jeg tenkt mye på å si det til mine nærmeste venner, men det verste er at jeg begynner å "falle" for min aller bestevenn! Noe som jeg absolutt ikke vil, men jeg er redd for at hvis jeg sier det til såfall èn av dem; så kommer hun til å behandle meg på en helt annen måte også er jeg redd for at hun ikke vil snakke med meg mer. Jeg er redd for at alt kommer til å bli helt annerledes, og jeg er ikke helt sikker på om jeg skal fortelle det til noen eller ikke..

Har du noen tips? :\

- takk på forhånd!

Anonym poster: 2a98465041a86abc7e0f5d0b431c12da

[Gjest Violetta]

Jeg vet svært lite om dette, men du kan besøke ung.no. Der finner du mer informasjon.

[AnonymBruker]

Husk at i den alderen kan barn være veldig stygge med hverandre, så du bør tenke litt på hvem du sier det til. Jeg syns du er kjempe modig som lurer på om du skal komme ut av skapet

Anonym poster: 49a5af7f4dab06a729541e87e9b46179

[AnonymBruker]

Enig med bruker over. Jeg kom ut som 14 åring, og fikk litt pes. Slikt som at jentene gikk i dusjen å skiftet klær istedet for foran meg. Sårende var det selvfølgelig, men idag vet jeg at de ikke visste bedre og at vi var bare barn da. Men det viste seg til at jeg gav mot til flere på skolen min, til å komme ut Bare husk på at du har ingenting å skamme deg over! Og jeg syns du er supertøff

Jeg ble forelsket i ei venninne, og var veldig ulykkelig forelsket. Det gikk fint etterhvert, selv om det gjorde veldig vondt at jeg ikke kunne fortelle henne det. Eller være med henne som en kjæreste.

Anonym poster: a2c30ba62f6e47637a0d54976e582f49

[Skjoldmøy]

Det er ikke lett å bli voksen, og det er ikke lett å være annerledes heller.

-Men du er faktisk heldig som er ung lesbisk i dag, som om det er noen trøst. Sannsynligvis vil du få aksept fra alle kanter, når du bare våger å fortelle dem hvem du er. (Jada, jeg veit det føles helt umulig å skulle si det, men vi må over dørstokken om vi ikke skal stenge oss inne hele livet.)

Jeg er lesbisk, og skjønte det ikke før jeg var voksen. Det er ikke helt enkelt det heller, men jeg blir alltid positivt overrasket av måten jeg blir møtt på.

Vi er ikke så ulike de andre jentene. Det er bare det at vi liker jenter slik de andre liker gutter.

Send meg gjerne en PM hvis du vil ha noen å dele tanker med.

[Skjoldmøy]

Forresten...

Jeg er så gammel at jeg kunne vært mora eller tanta di, og kan med handa på hjertet si at jeg ikke kjenner et eneste menneske i min generasjon som hadde vært negativt innstilt til et homofilt barn.

Vi elsker barna våre like mye uansett hvem de forelsker seg i, men kanskje blir vi triste når vi får nyheten.

Ikke fordi homofile barn er mindre verdt, men fordi vi vet at det er vanskelig å være homofil, og vi ønsker dere det beste livet kan gi dere.

[AnonymBruker]

Du er veldig ung og det virker ikke helt som du er klar for å komme ut, hvertfall ikke til alle.

Jeg tror det er lurt å være ganske trygg på seg selv, og komfortabel med sin egen legning før man kommer ut. At man er sterk nok til å takle de reaksjonene som kan komme. For i din alder er det dessverre ikke alle som forstår helt dette med å være lesbisk eller homofil, selv om samfunnet har kommet mye lenger enn for noen år siden. Det er jo faktisk flere som har kommet ut i så ung alder og blitt "hetero" igjen fordi det er enklere å leve med og å passe inn!

Forsåvidt så er du veldig modig som har akseptert den du er og vil stå for det. Og etterhvert som du blir eldre blir ting mye lettere.

Jeg fant ut som 16 åring at jeg var lesbisk, det tok likevel mange år før jeg klarte å akseptere dette selv og komme ut. Jeg har ikke en eneste gang tenkt at jeg skulle ønske jeg var hetero. Og ikke en eneste gang har jeg fått negative reaksjoner på leningen min. Kjærlighet er det fineste som finnes uansett.

Har du kanskje en du stoler 100 % på som du kan snakke med om dette? Jeg tror det ofte kan være lettere å komme ut til kun en person først.

Anonym poster: acb63b5a06546ea596bff6d2788b0906

[fruBeist]

Hei

Tror jeg vil råde deg til å snakke med foreldrene dine før du begynner å fortelle venner. Dels fordi da er det lettere å ha noen å støtte seg på når du begynner å fortelle venner, dels fordi det kan være fryktelig sårt for foreldrene dine om de får høre dette fra andre enn deg.

Aller først kan du ringe Homofiles ungdomstelefon, 81000277 og snakke litt med de først. http://www.ung.no/homofil/2062_Ring_ungdomstelefonen_81000277.html

Masse lykke til Selv var jeg passert 20 da jeg begynte å fortelle folk, selv om jeg hadde visst at det var noe allerede fra 12årsalderen.

Endret 17. februar 2013 av fruBeist

[Chiyo]

Jeg fant ut at jeg var lesbisk da jeg var nesten 21. På en måte skulle jeg ønske jeg visste det så tidlig som deg, men samtidig tror jeg kanskje at jeg hadde vært veldig redd for å bli mobbet. På den alderen kan folk være veldig slemme, og jeg var ikke en person som taklet slikt bra, og jeg ble litt mobbet av en jente da jeg var 14.

Når jeg kom ut så fikk jeg mye støtte av venner, og foreldrene mine syns det var helt greit. For meg var det enklere å si det til vennene mine, den det var vanskeligst å si det til var pappa, men han var den som tok det aller best.... altså dvs. han skjønte godt at dette var noe jeg var, og det var sånn det er. han spurte ikke masse spørmål, men skjønte at jeg var den samme.

Ofte så vet foreldre det alle rede før barna kommer ut av skapet.

Hvis du har en veldig god venn som du stoler på, så ville jeg kommet ut til denne personen først. Jeg tror foreldrene dine vil ta det helt fint også, og det kan være lurt å ha deres støtte. Jeg skjønner at det er vanskelig, men så lenge du kommer ut til mennesker som er glad i deg for den du er, og som du vet du kan stole på, så har du ikke noe særlig å frykte. Du blir jo ikke en annen person bare fordi du kommer ut av skapet, og det tror jeg de skjønner.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg synes du har fått mange gode råd er og tips til folk du kan kontakte.

Kanskje overgangen til videregående kan være en fin anledning til å komme ut av skapet? Nytt miljø, nye mennesker og nye muligheter.

Fortell det til foreldrene dine! De trenger kanskje litt tid på å fordøye det, men så blir det en lettelse for deg å slippe å late som.

Fortell en god venninne som du kan støtte deg til.

Ikke fortell venninnen din at du liker henne. Det gjør man aldri til gode venner uansett alder og legning.

Det ordner seg! Lykke til! :-)

Anonym poster: 3331700f4824c88e6276c0bc1f8e7046

[Gjest Swag]

Jeg har ikke så veldig mange råd eller tips å komme med, men jeg var selv bekymret for hva andre kom til å tenke om meg når jeg fortalte vennene mine at jeg er bifil. Men jeg begynte å tenke litt sånn "om de har noe i mot det, fuck dem", noe som har gjort det myye lettere for meg å si det til folk. Det vanskligste for meg var å fortelle det til den første personen jeg sa det til, etter det ble det liksom lettere. Jeg vet jo at vennene mine ikke har noe i mot homofile, som gjorde det lettere, det var bare å finne ut hvordan jeg skulle si det. Men etter jeg har fortalt det til de nærmeste vennene mine, så føles det bare så naturlig å si det til folk, om de spør da selvfølgelig. Eller bare å uttale at eksen min var en jente. Men er ikke noe å være redd for.

Husk at det er ganske akseptert å være tiltrukket av det samme kjønn nå, tror du kanskje ville fått mer pes for at "alle" skal være det nå. Folk kommer sikkert til å tenke mer sånn "det er bare en fase", men hvorfor bry deg om hva folk som ikke vennene dine tenker?

Vennene mine er helt like mot meg nå, som de var før. Er faktisk JEG som bekymrer meg mer for at hva jentevennene mine tenker om jeg sier "åh, så pen du er i dag" eller bare generelt gir de komplimenter for utseende, mens de selv sier at de tenker ikke over det en gang. Tror det meste bare ligger i hodet ditt, som i mitt Men ville nok ikke fortalt venninna di at du er forelsket i henne, det ville jo gjort ting rart om hun selv ikke liker jenter også, sier seg selv.

Har selv ikke fortalt det til foreldrene mine, så kan ikke hjelpe deg noe som helst der. Er ikke sånn at jeg ikke tørr, vet bare ikke hvordan.

[brokkoli1]

Tusen takk for flotte svar! Skal bruke mange av tipsene deres Takktakk!

[Skjoldmøy]

Lykke til, brokkoli1