vil ha han tilbake :(

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med verdens herligste gutt, vi var bare sammen i 3 mnd, men det føltes så mye lenger! Han er den eneste gutten som jeg har likt så godt. men underveis i forholdet så ble det litt sjalusi ogsånt fra min side, for før han var sammen med meg så var han sammen med en annen en god stund. Han snakket med eksen sin, og det var noen få ganger jeg møtte han tilfeldigvis i byn med hun, og jeg viste jo ikke hva jeg skulle gjøre, men hva skulle man ellers tro når han gikk rundt med henne. Så han mente jeg ikke stolte på han, og jeg gjorde jo det. men jeg ble bare så sjalu, for var redd for at de skulle finne tilbake til hverandre.

Han var en utrolig herlig gutt, og han ringte meg hele tiden, og teksta meg å sa hvor mye han elska meg, og hvor mye han savna meg, når det bare var gått en dag. og det var ofte han ringte meg å grein fordi han savna meg sånn. og for ca 2 uker siden, så snakket jeg med han igjen, og samme dagen som dette så hadde han tidligere sagt at han ville fortsette, og han elska meg. men så plutselig begynte vi bare å ta opp problemene, og det med sjalusien min, og da sa han plutselig at han ikke orket mer, han var lei dramaet. han likte meg fortsatt, men orket bare ikke å bli "såra" fordi jeg ikke "stolte" på han i følge han. når han sa han ikke orket mer så sa han at han var så utrolig glad i meg, og at han aldri ville glemme meg, og at jeg var en fantastisk jente. men hva hjelper det, når han ikke orket mer ... sendte han flere meldinger hvor jeg sa jeg angret på hvordan jeg var, og at jeg ikke klarte tanken av å ikke ha han. han begynte bare å grine, og svarte korte meldinger.

Å for en uke siden så møttes vi på samme fest, jeg var ganske full. og han gikk rundt å passa på meg hele tiden, og ifølge de andre så hadde vi kyssa, noe jeg ikke husker. Han hadde hjulpet meg hele kvelden, og sa at jeg måtte sove her med han, men jeg kunne ikke fordi jeg måtte hjem. også hadde vi prata masse sammen, og jeg hadde begynt å grine. Så hadde han ringt morra mi og sagt om jeg fikk kjeft av hun når jeg kommer hjem skulle han komme med en gang. og på den festen så var det to stykker som prøvde seg på meg hele tiden, jeg var såpass full så jeg klarte ikke å gjøre noe. så når jeg lå i sofaen for å slappe av, så kom plutselig han ene å la seg over meg i sofaen, og han begynte å kline med meg og jeg prøvde å gjøre motstand, og etterhvert så prøvde han å dra av buksa mi, og idet så kom eksen min, og han stormet bort til meg, og satte seg ved siden av meg og slapp meg ikke ut av synet resten av kvelden. Så var det litt tidligere den kvelden, så hadde han andre fyren begynte å kline med meg plutselig, oog da så eksen min det, jeg husker så godt det skuffa blikket han sendte meg, og jeg bare reiv han fyren vekk. jeg aner ikke hva jeg skal gjøre! alt jeg vil er å få han tilbake har fått så utrolig problemer hjemme, og skolen. nå skal jeg ha samtale hos barnevernet, og jeg har begynt med selskading... jeg klarer bare ikke å leve uten han. Vi har snakket sammen noen ganger etter bruddet, og da er det alltid vært han som har starta, men det er liksom bare helt vanlige samtaler. jeg vet ikke, men det virker som han har kommet over meg har også møtt han noen ganger i byn, og da har han smilt til meg når vi har møttes, av og til har jeg gjort det samme men da er det bare et kort smil, ellers later jeg som jeg ikke ser det. jeg er alltid helt på gråten når jeg ser han, og det gjør det ikke så mye bedre å møte på han. Jeg trenger virkelig hjelp med ossen jeg kan få han tilbake..

nå skal vi snart på samme fest igjen, og jeg vet at vi kommer til å treffes der, og prate sammen og det ender nok med at han ber meg sove hos han siden jeg antageligvis ikke har noe sted å sove den natta. ossen kan jeg utnytte den situasjonen til å prøve å få han tilbake??

KOM MED ALLE MULIGE TIPS! for er så utrolig glad i han, og jeg vet han er glad i meg også, men vet ikke ossen følelsene hans er for meg lenger da.

Anonym poster: cbd2a3e686ce434769b27eafed305b18

[Obiola]

Jeg har vært i en lignende situasjon, jeg ødela vel forholdet på mange måter med min usikkerhet. Noe som gjorde at kjæresten ikke orka mer og gjorde det slutt.

Jeg tror ikke han var 100 % over meg, men han tok et valg. Vi har hatt det veldig vanskelig i ettertid, problemer med å holde oss helt unna hverandre osv. Jeg har fått mange tegn på at han enda føler noe, men likevel står han ved valget sitt om at vi ikke skal være sammen.

Det er selvfølgelig veldig vanskelig, men ofte er det sånn at når noen har bestemt seg så har de det.

Jeg tror du bør prøve å komme deg videre, jobbe med deg selv og usikkerhet/sjalusi. Hold deg unna han, hvis han savner deg og vil ha deg tilbake så vil han oppsøke deg. Tror ikke det er så mye man kan gjøre for å få noen tilbake, dessverre. Hadde det vært det så hadde jeg og eksen vært sammen nå.

[Inwe]

Han er antagelig ikke gutten du skal leve resten av livet med uansett. Utifra teksten virker du ikke så veldig gammel, så det er vanlig at du tror kjæresten din er den mannen du ikke kan leve uten. Trodde det selv en gang, men det forholdet tok heldigvis slutt for lenge siden. Nå har jeg vært samboer med en annen i 5 år og er nettopp ute på singelmarkedet igjen. Det jeg vil frem til er at du i løpet av livet antagelig vil møte fler du tror er den rette. Ikke prøv alt for hardt å få han tilbake, du kommer bare til å ende med å ødelegge deg selv. Ta ting som det kommer og lev livet. Kanskje han kommer tilbake, men da må han komme av seg selv. Om han kommer tilbake og du ikke har forandret deg ang sjalusi vil han bare forsvinne igjen. Gi han tid. Hvem vet kanskje det kommer en annen å tar deg med storm? Tiden leger iallefall alle sår, og dette går nok over dette også skal du se

[jegerkul]

Han er antagelig ikke gutten du skal leve resten av livet med uansett. Utifra teksten virker du ikke så veldig gammel, så det er vanlig at du tror kjæresten din er den mannen du ikke kan leve uten. Trodde det selv en gang, men det forholdet tok heldigvis slutt for lenge siden. Nå har jeg vært samboer med en annen i 5 år og er nettopp ute på singelmarkedet igjen. Det jeg vil frem til er at du i løpet av livet antagelig vil møte fler du tror er den rette. Ikke prøv alt for hardt å få han tilbake, du kommer bare til å ende med å ødelegge deg selv. Ta ting som det kommer og lev livet. Kanskje han kommer tilbake, men da må han komme av seg selv. Om han kommer tilbake og du ikke har forandret deg ang sjalusi vil han bare forsvinne igjen. Gi han tid. Hvem vet kanskje det kommer en annen å tar deg med storm? Tiden leger iallefall alle sår, og dette går nok over dette også skal du se

Er bare 17 år.. men han føltes virkelig ut som den rette! han gikk rundt å kyssa på meg, koste med meg, sa de søteste ting, ville ikke noe vondt med meg, følte meg rett og slett overlykkelig sammen med han. Jeg prøver å ikke tenke for mye på det, og prøver å komme meg videre, men det er virkelig ikke lett.. for har fått deprisjoner pga dette, for har ganske mye problemer hjemme( hele familien er alkoholikere) og da var han alltid der for meg, og jeg følte at han var den eneste som klarte å holde meg på beina, og når han fortalte han ikke orket mer så falt hele verden i bakken.. foreldrene mine har merket at jeg er veldig mye lei meg, og spiser lite, sitter mye for meg selv, og det har blitt så ille at jeg har kutta meg selv det er helt utrolig hva som skjer med en når man mister en man er så glad i ... men jeg vil nok ikke gi opp håpet før noen mnd! men akkurat nå så får jeg bare gi han litt tid ..

[Inwe]

Er bare 17 år.. men han føltes virkelig ut som den rette! han gikk rundt å kyssa på meg, koste med meg, sa de søteste ting, ville ikke noe vondt med meg, følte meg rett og slett overlykkelig sammen med han. Jeg prøver å ikke tenke for mye på det, og prøver å komme meg videre, men det er virkelig ikke lett.. for har fått deprisjoner pga dette, for har ganske mye problemer hjemme( hele familien er alkoholikere) og da var han alltid der for meg, og jeg følte at han var den eneste som klarte å holde meg på beina, og når han fortalte han ikke orket mer så falt hele verden i bakken.. foreldrene mine har merket at jeg er veldig mye lei meg, og spiser lite, sitter mye for meg selv, og det har blitt så ille at jeg har kutta meg selv det er helt utrolig hva som skjer med en når man mister en man er så glad i ... men jeg vil nok ikke gi opp håpet før noen mnd! men akkurat nå så får jeg bare gi han litt tid ..

Tid er nok svarer her uansett hvilken vei du går, og er nok det beste for både du og han forelskelse er en veldig sterk følelse og når du er midt inne i det kan du ikke se for deg noen andre enn personen du er forelsket i. Nå vet ikke jeg hvor mye erfaring du har med forhold, men den første store forelskelsen er veldig sterk.

Min første kjærlighet var jeg sammen med 1,5 år, fra jeg var 15 til jeg nesten var 17. Da han slo opp gikk livet mitt i grus, jeg spiste ikke, var aldri hjemme og gjorde alt for å møte han. Brukte enhver fest og at jeg bare visste at han var et sted for å møte han, det gjorde det bare værre for min del.. Og det tok tid før jeg kom over han. Nå er han en gutt jeg overhodet ikke har noen interesse av å møte, ikke fordi han er slem på noen måte, men vi har ingenting til felles og ingenting å snakke om. Så det går over uansett hvor mye du tror at du ikke kan leve uten han

Har du en venninne du kan lene deg litt på? Jeg får gjennom et samlivsbrudd nå (mitt eget valg, så kjærlighetssorgen er ikke så stor, men det er ensomt, tomt og rart) og har verdens beste venninne som ringer hver gang hun har tid + at jeg kan komme og gå som jeg vil hjemme hos henne så lenge jeg trenger det. Det er viktig å ha noen å kunne snakke om vanskelige ting med