Slutt. Veien videre.

[Gjest Gjest]

Da var det over. Det måtte skje, har levd alt for lenge i usikkerhet, måtte bare ta ansvar for meg selv og trekke meg ut av forholdet. Men tomhetsfølelsen er overveldende og tung. Noen der ute som har noen gla'historier til en snart 30 år gammel frøken som er nysingel og temmelig motløs for øyeblikket? Noen tips til hva man kan gjøre for å ikke låse seg fast i tanken på han med noen andre, den konstante ventingen på at han skal ringe, sende melding, etc...?

Setter stor pris på svar:)

[Gjest grønn iste]

-Finn på ting med venninner

-gjør noe nytt med leiligheten/huset/der du bor, som mal rommene, få noen nye pyntegjenstander eller møbler

-gjør ting du ikke kunne gjøre da du var i et forhold

-lær deg å lag nye matretter

Det var bare noen få forslag, men det var slike tips jeg fikk av venninner da jeg og eksen gjorde det slutt :blomst:

[Gjest Sofie]

Jeg gjorde det slutt med kjæresten for ikke så lenge siden. Jeg trodde jeg skulle dø, men det var det riktige og det var det jeg måtte gjøre. Så jeg gjorde det. For min del hjalp det veldig å gå ut , spise ute, shoppe, se på fine ting i butikker og bare tenke så lite som mulig på han . Jeg tenkte at jeg ikke er den eneste, og en hard farvel vil etterhvert bli det beste jeg noensinne har gjort, selv om det tar litt tid. Pynt deg, gå ut, det hjelper å se mennesker og være blant dem, snakk med venninner, gjør ting du ikke har gjort i forholdet, har du noen drømmer , store eller små prøv å realisere de. Kanskje en liten tur til London? Husk at du ikke er alene, og husk at det er en grunn til at det ble slutt. Stor klem og lykke til

[Gjest Gjest]

Tusen takk for svar, dere sier mye fornuftig. Selvom det sannsynligvis var det riktige å gjøre gjør det vondt som pokker! Vil bare at han skal ta seg sammen, bli en bedre mann/kjæreste og komme tilbake. Men sikkert best å være realistisk og innfinne seg med at det faktisk er over. Takk for klemmen - TS

[Inwe]

Jeg har gjort akkurat det samme nettopp. Jeg er ikke lenger forelsket (elsker han heller ikke) i min (eks)-samboer, allikevel er det veldig tomt uten han. Min redning nå har vært å flytte til mine foreldre (24 år og bor hjemme..), jobbe jobbe og jobbe i tillegg til å bruke så mye tid jeg kan med min beste venninne så får jeg se hvordan det går videre. Det tøffeste blir vel å ikke krype tilbake når jeg blir ensom (slutt i går, har bare jobbet etterpå). Jeg finner trøst i at jeg vet at det ikke kommer til å fungere mellom oss og at det er på tide å være litt egoistisk å ta hensyn til meg selv.

[AnonymBruker]

Jeg er også i samme situasjon. Altså, jeg har ikke gjort det slutt enda, men vurderer det sterkt. Har laget en egen tråd om det her inne. Problemet her er at vi har et lite barn sammen, så jeg MÅ treffe ham og prate med ham. Det gjør situasjonen så utrolig mye verre. Så du skal være heldig at du ikke har barn med ham, i det minste.

Min erfaring er at det å være sosial hjelper veldig på. Kom deg ut, vær med venniner, dra på fest, vennineferie, dra på cafe etc.

Trening gjør også susen.

Og selvfølgelig det å kunne jobbe litt ekstra. Ta på deg ekstravakter om mulig, eller jobb ekstra hardt med det prosjektet du er i. F.eks. hjemmekontor..

Anonym poster: 3ac414b6b5d656137fcbf38792073b6f