Hvor mye kan jeg tjene uten at eksen betaler mindre i bidrag?

[AnonymBruker]

Min eks tjener opp mot 500 000 kr og betaler bidrag for felles barn. Jeg har vært syk lenge (ikke registrert og ikke sykepenger). Nå ønsker jeg å prøve meg i arb. livet igjen. Min eks er fryktelig vrien iforhold til bidrag, og jeg skulle gjerne prøvd meg med jobbing utenat jeg måtte gi beskjed til han om min inntekt, før jeg finner ut om jeg klarer å begynne. (Håper virkelig at jeg klarer det).

Problemet mitt er at jeg såvidt klarer meg i hverdagen nå, siden jeg sliter med plagene. Går jeg ned i bidrag fordi jeg tjener bra, er det selvsagt rettferdig og greit. Men går jeg ned og finner fort ut at jeg ikke kan jobbe, tror jeg det vil bli veldig vanskelig å få han til å øke bidraget igjen....

Er det noen minstesum jeg kan tjene uten at det påvirker bidraget? (altså bare i en prøveperiode for å se om jeg klarer dette, ikke for å svindle noen)

Anonym poster: 14090f9aa69db472d054c27b758c28ef

[Gjest Gjest]

Endrer bidragdgrunnlaget (inntekter)seg slik at bidraget blir endret 12 % eller mer er det grunnlag for og endre bidrag. Dette om dere har offentlig fastsatt bidrag med trekk av lønn eller innkreving . Har dere privat ordning er det opp til hver enkelt . Ønsker ikke den ene part bidrag endret kan en kreve offentlig innkreving .

Nå synes jeg du er sleip. Det skrives stadig om fedre som lurer seg unna . Nå er det som er snylter på far og det offentlige . Skam deg

[Gjest nybegynneren]

Min eks tjener opp mot 500 000 kr og betaler bidrag for felles barn. Jeg har vært syk lenge (ikke registrert og ikke sykepenger). Nå ønsker jeg å prøve meg i arb. livet igjen. Min eks er fryktelig vrien iforhold til bidrag, og jeg skulle gjerne prøvd meg med jobbing utenat jeg måtte gi beskjed til han om min inntekt, før jeg finner ut om jeg klarer å begynne. (Håper virkelig at jeg klarer det).

Problemet mitt er at jeg såvidt klarer meg i hverdagen nå, siden jeg sliter med plagene. Går jeg ned i bidrag fordi jeg tjener bra, er det selvsagt rettferdig og greit. Men går jeg ned og finner fort ut at jeg ikke kan jobbe, tror jeg det vil bli veldig vanskelig å få han til å øke bidraget igjen....

Er det noen minstesum jeg kan tjene uten at det påvirker bidraget? (altså bare i en prøveperiode for å se om jeg klarer dette, ikke for å svindle noen)

Anonym poster: 14090f9aa69db472d054c27b758c28ef

ingen ekspert,men kan jo svare det jeg tenker og tror..

Bidrag blir jo regnet ut ifra hva far tjener og hva du tjener.Noe inntekt har du vel?

Begynner du og jobbe,blir vel dagpenger,sosialstønad eller hva du nå har i inntekt,trekt i forhold til hva du tjener i ny jobb.

Hvis du får mer i inntekt enn du har idag skal jo bidrag reguleres.men...Dette skjer vel ikke automatisk.

Da må vel en av foreldrene be om en ny beregning.Hvis dere har nav som mellomledd da.

[Gjest BettyBoop]

Min eks tjener opp mot 500 000 kr og betaler bidrag for felles barn. Jeg har vært syk lenge (ikke registrert og ikke sykepenger). Nå ønsker jeg å prøve meg i arb. livet igjen. Min eks er fryktelig vrien iforhold til bidrag, og jeg skulle gjerne prøvd meg med jobbing utenat jeg måtte gi beskjed til han om min inntekt, før jeg finner ut om jeg klarer å begynne. (Håper virkelig at jeg klarer det).

Problemet mitt er at jeg såvidt klarer meg i hverdagen nå, siden jeg sliter med plagene. Går jeg ned i bidrag fordi jeg tjener bra, er det selvsagt rettferdig og greit. Men går jeg ned og finner fort ut at jeg ikke kan jobbe, tror jeg det vil bli veldig vanskelig å få han til å øke bidraget igjen....

Er det noen minstesum jeg kan tjene uten at det påvirker bidraget? (altså bare i en prøveperiode for å se om jeg klarer dette, ikke for å svindle noen)

Anonym poster: 14090f9aa69db472d054c27b758c28ef

hvordan klarer du å ta deg av ungene når du ikke klarer å jobbe engang?

[AnonymBruker]

Skjønner ikke problemstillingen her...

Er barna eneste inntektskilden din?

Inntektssikring er en uhyre vesentlig del av foreldreansvaret. Jeg synes kanskje eksen din bør få daglig omsorg slik at du unngår bekymringen.

Iallfall vil en telefon til NAV FØR du setter deg i en slik situasjon anbefalt.

Anonym poster: 4896f50d46d228afacc381cb24d0a479

[Løvetanten]

Er barna eneste inntektskilden din?

Anonym poster: 4896f50d46d228afacc381cb24d0a479

Det er ikke uvanlig...

[Gjest Bud]

Huff & huff, godt for eksen din at han er en eks da

[AnonymBruker]

Min eks tjener opp mot 500 000 kr og betaler bidrag for felles barn. Jeg har vært syk lenge (ikke registrert og ikke sykepenger). Nå ønsker jeg å prøve meg i arb. livet igjen. Min eks er fryktelig vrien iforhold til bidrag, og jeg skulle gjerne prøvd meg med jobbing utenat jeg måtte gi beskjed til han om min inntekt, før jeg finner ut om jeg klarer å begynne. (Håper virkelig at jeg klarer det).

Problemet mitt er at jeg såvidt klarer meg i hverdagen nå, siden jeg sliter med plagene. Går jeg ned i bidrag fordi jeg tjener bra, er det selvsagt rettferdig og greit. Men går jeg ned og finner fort ut at jeg ikke kan jobbe, tror jeg det vil bli veldig vanskelig å få han til å øke bidraget igjen....

Er det noen minstesum jeg kan tjene uten at det påvirker bidraget? (altså bare i en prøveperiode for å se om jeg klarer dette, ikke for å svindle noen)

Anonym poster: 14090f9aa69db472d054c27b758c28ef

Jeg forstår heller ikke problemstillingen.

Hva er det du får inn av penger? Du har vært syk lenge, og ikke vært i arbeidslivet. Du får ikke sykepenger. Hva får du? Får du overgangsstønad etter de gamle reglene? Du må klare å få deg en inntekt av noe slag for å overleve?

Anonym poster: a94a3ab429929842fe34dc66fb03f227

[AnonymBruker]

TS: Her ble det vist misforståelser. Jeg og min eks ble "enige" om en sum han skulle betale i bidrag for 4-5 år siden. (Dvs, HAN bestemte og jeg ga meg for å slippe flere ubehageligheter). Jeg jobbet da i en redusert stilling, men vi klarte oss greit, barnet og jeg. For et par år siden ble jeg dårligere og dårligere. Jeg trappet mer og mer på jobben. (Dette er en "sykdom" som de fleste får slengt etter seg at bare er latskap, siden den ikke syntes) Jeg orket ikke påkjenningen ved å fortelle noen om dette, derfor jobbet jeg minimalt en periode og vi levde på oppsparte midler. Barnet mitt/vårt har aldri lidd noen nød, jeg er jo ikke dødssyk. Etter en periode med hvile, la jeg om kostholdet, begynte forsiktig å trene, og føler nå at jeg kan begynne å jobbe igjen.

Får min eks høre at jeg "plutselig" jobber igjen, kommer han til å lage et helvete for å forandre bidraget. (Selvom jeg kanskje ikke klarer å jobbe mer enn når vår avtale ble laget). Jeg har ingen planer om å snyte han, og la han betale mer enn han skal for barnet.

Jeg slo nemlig inn tallene våre på navs bidragsutregner og der ser det ut som jeg kan tjene i underkant av 100 000, uten at bidraget endres. (Dette er jo en prøveperiode, målet er jo å jobbe opp mot full stilling igjen, og da må selvsagt tall justeres.)

La meg forklare det slik, jobber jeg 50% stilling i 5 mnd og tjener f.eks 100 000, og så oppdager jeg at dette ikke fungerer, men må nedigjen til 25% stilling. Da vet jeg at eksen ikke godtar at jeg jobber mindre hvis vi har justert bidraget til at jeg tjener 100 000.

Jeg kan ikke forklare detaljer her, men jeg "kan ikke" la Nav ta seg av dette. Mannen er ikke god, det vil gå ut over livet til både meg og mitt barn.

Anonym poster: 14090f9aa69db472d054c27b758c28ef

[AnonymBruker]

Endrer bidragdgrunnlaget (inntekter)seg slik at bidraget blir endret 12 % eller mer er det grunnlag for og endre bidrag. Dette om dere har offentlig fastsatt bidrag med trekk av lønn eller innkreving . Har dere privat ordning er det opp til hver enkelt . Ønsker ikke den ene part bidrag endret kan en kreve offentlig innkreving .

Nå synes jeg du er sleip. Det skrives stadig om fedre som lurer seg unna . Nå er det som er snylter på far og det offentlige . Skam deg

TS: Jeg er ikke ute etter å være sleip, eller å snylte eller lure. Jeg er bare ute etter å slippe ubehageligheter fra han, dvs minst mulige konfrontasjoner. Han nekter å følge Navs bidragsutregner, da han mener et barn ikke trenger så mange kronene i mnd. Derfor er jeg litt bekymret hvis jeg plutselig øker i lønn i noen mnd og han begrenser bidraget. (forsåvidt ikke uenig i dette...MEN problemet oppstår hvis jeg ikke klarer målene jeg har satt meg... han går ALDRI med på å øke igjen)

Ei lurte på om barnet var min inntektskilde. Nei, selvsagt kunne vi ikke levd på så lite, men det har kommet greit med i en vanskelig periode av livet. Jeg arvet et lite fint hus, og vi bor slik at vi ikke er avhengig av bil. Foreldrene mine støtter opp, slik at barnet absolutt ikke lider noen nød. Det går på aktiviteter og har mange venner.

Anonym poster: 14090f9aa69db472d054c27b758c28ef

[AnonymBruker]

Han nekter å følge Navs bidragsutregner, da han mener et barn ikke trenger så mange kronene i mnd.

Anonym poster: 14090f9aa69db472d054c27b758c28ef

La ungen bo hos ham en stund da, så han ser hvilke utgifter en unge fører med seg.

Kan være det er godt for ungen å bo hos en person som er frisk også.

Anonym poster: d0bc56c281903359169c5f2972d740bc

[AnonymBruker]

La ungen bo hos ham en stund da, så han ser hvilke utgifter en unge fører med seg.

Kan være det er godt for ungen å bo hos en person som er frisk også.

Anonym poster: d0bc56c281903359169c5f2972d740bc

Anonym poster: 14090f9aa69db472d054c27b758c28ef

[AnonymBruker]

La ungen bo hos ham en stund da, så han ser hvilke utgifter en unge fører med seg.

Kan være det er godt for ungen å bo hos en person som er frisk også.

Anonym poster: d0bc56c281903359169c5f2972d740bc

TS:Jeg fikk plusset istedenfor å sitere deg...Vet du hva, det er ikke noe jeg heller skulle ønske, enn at han ville hatt barnet på besøk. Han ønsker ingen kontakt, så å flytte dit har aldri vært noe tema. Jeg skriver barnet, men det er ikke noe lite barn det er snakk om her. Barnet merker ikke mye til mine plager. Da det vokste opp, klarte jeg å følge med på det meste av aktiviteter. De siste årene er det ikke så stas å ha mamma på slep uansett.;-))) Det er forskjell på å klare daglige gjøremål uten jobb, og gjøre daglige gjøremål itillegg til jobb. Ingen dager er like heller. Men nå er jeg som sagt mye bedre, og ønsker å prøve meg på jobb igjen.

Jeg bør altså gi beskjed med en gang at jeg prøver meg i jobb, så får han sende over det bidraget han da mener er greit. Blir det mindre jobb på meg, får vi bare godta at hverdagen blir strammere økonomisk.

Anonym poster: 14090f9aa69db472d054c27b758c28ef

[AnonymBruker]

TS: Ser at overskriften min blir veldig negativ iforhold til hva jeg spør om her. Utifra overskriften så virker det som jeg spekulerer på hvor mye jeg kan jobbe og samtidig få like mye fra ham. Det er ikke det som er meningen.

Problemet er en voldelig eks som ikke betaler mer enn han har bestemt er greit, og som jeg ikke tørr å gå imot uten å ødelegge fremtiden til meg og barnet. Det var på dette grunnlaget jeg ønsket å vite om jeg kunne tjene noe, uten at bidraget ble endret. Eller om det ble endret etter en viss sum. Setter han ned bidraget (mens jeg prøver meg på jobb) øker han det ALDRI igjen. Det er jeg 100% sikker på.

Hvis jeg kunne vist han at det sto svart på hvitt inne på nettet at jeg f.eks kunne tjene 90 000 i året uten at bidraget skulle forandres, ville jeg iallfall følt meg litt tryggere på at han ikke hadde eksplodert og sagt jeg hadde funnet på dette selv.

Anonym poster: 14090f9aa69db472d054c27b758c28ef

[Chloe-]

Kudos til deg som prøver å komme inn på arbeidsmarkedet igjen, istedet for å ty til stønad. Lykke til.

[AnonymBruker]

TS, du virker jo en smule evneveik... Du orket ikke å gå til lege da du ble syk!! Du går altså uten sykepenger i stedenfor å få hjelp og pengene du har krav på. Du orket ikke ta noen kamp med far for at han skal betale det bidraget han skal. Du får dermed antageligvis mindre bidrag enn du har krav på.

Nå er du usikker på om far vil fortsette å betale bidrag hvis du jobber... Hvorfor lar du far styre livet deres????? Ta den kampen først så du får det du har krav på. Deretter vet du også hva du har å forholde deg til mtp jobbing og hva du kan tjene.

Du har selv satt deg i denne situasjonen. Kan du ikke gjøre ting ordrntlig nå da?!? Ellers vil du bestandig gå å være usikker og ikke komme videre i livet ditt...

Anonym poster: 2efcbcd95dbaa603937dbf8764a9e453

[AnonymBruker]

Isåfall, etter å ha lest dine siste innlegg, så ville jeg gjort følgende:

1. Prøvd meg noen måneder, og sett hva jeg orket uten å nevne noe for far. Funnet ut hva jeg orket, og gitt han beskjed. Om jeg orket mer, så ville jeg tilbakebetalt.

2. Kommet meg til lege og fått noe utredning angående sykdom....

Anonym poster: a94a3ab429929842fe34dc66fb03f227

[Gjest xp]

TS:

Skjønner problemstillingen din. Hvis man har en eks som nærmest kan betegnes som voldelig og som ikke går av veien for å "lage bråk bare for å lage bråk", så kan det være lett å være redd for å gjøre noe som trigger ham igjen når man endelig "har fåt fred".

Men hvis dere ikke bor i nærheten av hverandre og han ikke har kontakt med barnet sitt, hvordan kan han da finne ut av at du jobber? Regner med at du, din familie og dine venner ikke har kontakt med ham i det daglige?

Hadde jeg vært deg og hadde fått meg jobb, hadde jeg sagt til alle (inkludert barn, familie, venner) at jeg var på arbeidstrening etter sykdom og at dette ikke var lønnet. En hvit løgn i 2-4-6 måneder for at du skal føle deg trygg i den perioden du prøver deg ut er ikke så farlig på bakgrunn av hva du har fortalt tidligere i tråden.

Hvis du da klarer å fortsette i jobb er det ikke verre enn å da benytte bidragskalkulatoren og se hvor mye du har "tjent for mye" i forhold til mottatt bidrag og be ham sette ned bidraget og evt betale ham tilbake det han har betalt "for mye", eller sette det inn på en sperret konto i barnets navn som skal gå til sertifikat/studier/boliglån etc. I en så begrenset tidsperiode kan det vel ikke bli snakk om mer enn en nokså liten sum i den store sammenhengen.

Det er mulig å få time på familievernkontoret for samtale. Kan være greit å få snakket med noen, få satt ord på helt konkret hva du frykter i forhold til din eks, hva slags tiltak som kanskje finnes juridisk osv for å få ham til å holde seg i skinnet. Hvis han er av den livsfarlige sorten kan det likevel være godt å snakke med noen, få tips og råd til hvordan klare å leve med det.

Skal du gjøre noen som helst i forhold til livssituasjonen din, vil det nok medføre angst i forhold til hva eksen din kan lage av ubehageligheter. Uansett om du velger "å lyve" en kort periode, eller om du velger å si at du jobber, så vil det ligge en frykt i deg for hva som kan slags reaksjoner du får fra ham. Tror du er nødt til å tåle en slik uro, ellers vil du alltid bli stående på stedet hvil.

Derfor er jeg enig med andre her at du kanskje hadde hatt behov for å føle deg litt tryggere i forhold til å stå imot ting generelt i livet som kan føles ubehagelig, i hvert fall på de områdene hvor det faktisk er viktig å kunne stå imot.

Det er en kompleks greie det her, og det blir ikke mindre komplekst om frykt for konsekvenser (uansett om frykten er rasjonell eller irrasjonell) surrer det til for deg.

Lykke til.

[Lexandra]

Uansett hva du mener og hva du unnskylder det med så er saken den at du mener det er ok at han betaler deg mer enn du har krav på, men er livredd for at du ikke får det du har krav på..

DOBBELMORAL, grådig og frekt..

[Gjest xp]

Uansett hva du mener og hva du unnskylder det med så er saken den at du mener det er ok at han betaler deg mer enn du har krav på, men er livredd for at du ikke får det du har krav på..

DOBBELMORAL, grådig og frekt..

Ut hva det du skriver, Lexandra, så ser jeg at du er sint, men hva er du egentlig så sint for? Hva er det som trigger deg?

Selvfølgelig er det frekt å utnytte andre, men i denne situasjonen har jeg forstått det slik at barnefar her i lang tid faktisk egentlig har betalt og betaler mindre enn det han skal ifølge bidragskalkulatoren, men at mor har gått med på en slik privat avtale for å unngå bråk, vold (uansett om det er i stor eller liten grad, så er det likevel vold) og spetakkel.

Er det da kun TS som utviser dobbeltmoral, er grådig og frekk her i denne konkrete situasjonen, mener du? Fortjener hun i denne konkrete situasjonen den harangen som du lirte ut av deg? Hvordan ville du selv løst en slik situasjon om du var i hennes sted (tips: les hele tråden godt). Og hvordan ville du selv likt å bli møtt dersom du var i en fortvilet situasjon og spurte om råd?