Å la seg bli tråkket på

[AnonymBruker]

Jeg er en snill, høflig og beskjeden dame som ofte blir behandlet som luft da jeg gjør lite ut av meg i sosiale settinger.

Får ofte høre ting som (høres skuffet ut) "åhh, er det bare du som er her". Blir ofte sittende for meg selv, føler jeg går i ett med tapetet..

Men i andre sammenhenger hvor jeg føler meg trygg er jeg sprudlende og gir mye av meg selv.

Hvem er jeg egentlig? Den stille beskjedne, eller den sprudlende sosiale? Liker best når jeg er sistnevnte..

Jeg tror jeg trekker meg helt unna når jeg absolutt ikke er på bølgelengde med folk. Men skulle ønske jeg der også turte å vise hvem jeg egentlig er.

Flere som har følt likedan? Er det selvtilliten som er problemet?

Anonym poster: ca137c95760d3d3092460429e5218ac8

[Steinar40]

Ja, jeg tror ikke dette er noe uvanlig fenomen. Jeg kan godt kjenne meg igjen i dette.

Personkjemi er alpha og omega i denne sammenheng.

Selvtillit i sosiale sammenhenger spiller sikkert en viss rolle, men jeg tror personligheten er styrende i så måte. Altså om man er utadvendt av natur eller ikke.

[MiracleG]

Høres mer ut som du har behov for å bli sett enn at du lar deg bli tråkket på. Hva med å ta et initiativ til å sette deg mer i sentrum av det sosiale? Virker som du kan ha godt av litt bedre selvfølelse på det området. Du er sikkert en karismatisk dame nok, men kan kanskje slippe deg mer løs, ta mer plass?

[Gjest Reza08]

Jeg er heller ikke den typen som maser for mye. Pleier som regel å være en rolig type. Av og til har jeg dagen, hvor alt går min vei.

Har aldri hatt problemer med å snakke med folk, prater med alle, uansett hvem, men som sagt er jeg ikke den som "maser" mest.

Steinar40 skrev forøvrig et veldig bra innlegg.

[AnonymBruker]

Ja, jeg tror ikke dette er noe uvanlig fenomen. Jeg kan godt kjenne meg igjen i dette.

Personkjemi er alpha og omega i denne sammenheng.

Selvtillit i sosiale sammenhenger spiller sikkert en viss rolle, men jeg tror personligheten er styrende i så måte. Altså om man er utadvendt av natur eller ikke.

Ja, men jeg er utadvendt når jeg er med mennesker jeg liker, og innadvendt med de jeg har ingenting til felles med. Dette blir litt crash når jeg er sammen med en gruppe mennesker. Klarer ikke helt å finne min plass.

Anonym poster: ca137c95760d3d3092460429e5218ac8

[AnonymBruker]

Høres mer ut som du har behov for å bli sett enn at du lar deg bli tråkket på. Hva med å ta et initiativ til å sette deg mer i sentrum av det sosiale? Virker som du kan ha godt av litt bedre selvfølelse på det området. Du er sikkert en karismatisk dame nok, men kan kanskje slippe deg mer løs, ta mer plass?

Ja, du har kanskje rett. Men HVORDAN ta mer plass?

Har et eksempel. Forrige uke skulle jeg og de andre damene fra jobben ut og spise middag. Jeg var tidlig ute og førstemann til å møte opp på lokalet. Etter å ha ventet en stund kommer ei til inn døra og utbryter mens hun ser på meg: "Er det INGEN som har kommet enda??" Hva skal man svare da? Jeg var jo der. Er jeg ingen?

Anonym poster: ca137c95760d3d3092460429e5218ac8

[Steinar40]

Ja, men jeg er utadvendt når jeg er med mennesker jeg liker, og innadvendt med de jeg har ingenting til felles med. Dette blir litt crash når jeg er sammen med en gruppe mennesker. Klarer ikke helt å finne min plass.

Anonym poster: ca137c95760d3d3092460429e5218ac8

Ja, jeg skjønner hva du sier, og det finnes dessverre ingen enkel fiks.

På den annen side er livet egentlig for kort til å kaste bort på folk man ikke har personkjemi med.

[AnonymBruker]

Noen idé hvordan jeg kan endre kroppsspråket? Føler det ikke samsvarer med hvordan jeg egentlig er..

Anonym poster: ca137c95760d3d3092460429e5218ac8

En ide kan være å utvikle helikoptersyn, da blir du ofte mere reflektert og mindre ensom i eget selskap. Dette vil omgivelsene se og du kan dra nytte av det ved å vise din nye indre ro.

Foreksempel si mere veloverveide ting fremfor masse tomsnakksvada.

Anonym poster: e6e560f168495e08aee225d585dee691

[AnonymBruker]

En ide kan være å utvikle helikoptersyn, da blir du ofte mere reflektert og mindre ensom i eget selskap. Dette vil omgivelsene se og du kan dra nytte av det ved å vise din nye indre ro.

Foreksempel si mere veloverveide ting fremfor masse tomsnakksvada.

Anonym poster: e6e560f168495e08aee225d585dee691

Kan du forklare hva du mener med helikoptersyn?

Jeg snakker bare når jeg har noe viktig og veloverveid å si, sånn hverdagslig babling er jeg ikke noe god til..

Anonym poster: ca137c95760d3d3092460429e5218ac8

[hjertesukka]

Ja, du har kanskje rett. Men HVORDAN ta mer plass?

Har et eksempel. Forrige uke skulle jeg og de andre damene fra jobben ut og spise middag. Jeg var tidlig ute og førstemann til å møte opp på lokalet. Etter å ha ventet en stund kommer ei til inn døra og utbryter mens hun ser på meg: "Er det INGEN som har kommet enda??" Hva skal man svare da? Jeg var jo der. Er jeg ingen?

Anonym poster: ca137c95760d3d3092460429e5218ac8

Dette eksempelet viser jo bare denne damens mangel på folkeskikk og dannelse. Ikke ta det personlig!

Har også møtt slike på min vei og jeg er sikker på at de finnes overalt.

[Gjest Miss]

Ja, men jeg er utadvendt når jeg er med mennesker jeg liker, og innadvendt med de jeg har ingenting til felles med. Dette blir litt crash når jeg er sammen med en gruppe mennesker. Klarer ikke helt å finne min plass.

Anonym poster: ca137c95760d3d3092460429e5218ac8

Hei ts!

Kjenner meg igjen i det du skriver. Men jeg ser ikke på det som et problem. Jeg synes det er "kulere" å trekke meg tilbake, enn å prate "smalltalk" med alle , og folk jeg ikke har kjemi med. Hvorfor skal man jatte med alle? De som gjør det, er ofte ovefladiske, må ha bekreftelser fra alt og alle, ja t.o. kan det vøre de som er usikre...Det er ikke alltid at de som skriker høyest, har mest å komme med.

Mit forslag er : vær deg selv! Det betyr at man kan være så mye! Jeg er f.eks innadvendt OG utadvendt! Noen ganger begge deler t.o.m.

Det kommer bare an på situasjonen

[AnonymBruker]

Hei ts!

Kjenner meg igjen i det du skriver. Men jeg ser ikke på det som et problem. Jeg synes det er "kulere" å trekke meg tilbake, enn å prate "smalltalk" med alle , og folk jeg ikke har kjemi med. Hvorfor skal man jatte med alle? De som gjør det, er ofte ovefladiske, må ha bekreftelser fra alt og alle, ja t.o. kan det vøre de som er usikre...Det er ikke alltid at de som skriker høyest, har mest å komme med.

Mit forslag er : vær deg selv! Det betyr at man kan være så mye! Jeg er f.eks innadvendt OG utadvendt! Noen ganger begge deler t.o.m.

Det kommer bare an på situasjonen

Er uenig i at de som jatter med er de som er overfladiske.

Ofte synes jeg folk har utrolig tåpelige meninger, og enkelte mennesker er bare så utrolig merkelig satt sammen. Da er det fadern meg letter å "jatte med", enn å krangle med dem over tomater.

Jeg er ekspert på å jatte med folk - jeg gjør det med de jeg ikke passer med i det hele tatt. Mye bedre enn å la de skape diskusjoner ut av bagateller.

Anonym poster: 5f1247f89e1eb507a526bda4a14bfb09

[Gjest Tekola]

Ryddet for innlegg skrevet av utestengt bruker og svar til disse.

Tekola, mod.

[MiracleG]

Ja, du har kanskje rett. Men HVORDAN ta mer plass?

Har et eksempel. Forrige uke skulle jeg og de andre damene fra jobben ut og spise middag. Jeg var tidlig ute og førstemann til å møte opp på lokalet. Etter å ha ventet en stund kommer ei til inn døra og utbryter mens hun ser på meg: "Er det INGEN som har kommet enda??" Hva skal man svare da? Jeg var jo der. Er jeg ingen?

Anonym poster: ca137c95760d3d3092460429e5218ac8

Kan du skal spørre de samme spørsmålene som du stiller her inne, direkte til de det gjelder?

[pleasantdreams]

Får ofte høre ting som (høres skuffet ut) "åhh, er det bare du som er her".

Anonym poster: ca137c95760d3d3092460429e5218ac8

Den der fikk jeg servert en gang også. Da svarte jeg "Ikke nå mer", og gikk. Fant meg ikke i det.