Lei av mas om oppussing!

[AnonymBruker]

Er så lei av at alle som er innom maser og forventer oppussing. Og kommenterer det vi har gjort i negative ordlag. Kjøpte hus for et par år siden, et velholdt og vedlikeholdt hus med mye nøytrale farger. Rimelig nytt kjøkken og bad. Vi har malt en del vegger, lister osv.

Er så lei av dette maset, hvorfor skal vi rive parketten i stua når den er pen og holder noen år til? Så vi kan bruke tid på å bestemme hva vi vil ha? Hvorfor rive ned glassfiberstriene på våre soverom for å legge noen med annet mønster? Hva var galt med å bare male som det var, veggene var jo hele! Hvorfor rive 7-8 år gamle bad og kjøkken med en gang bare for på død å liv gjøre det? Malte panel forje sommer, da var spm hvorfor vi bare ikke rev det ned å spikret opp ferdig malt panel??? Hva??? Jeg khenner jeg blir helt matt av alt maset. Vi har malt det vi i første omgang syntes vi trengte. Resten er pent og vi føler det kan være slikt en stund til vi har bestemt hvilket kjøkken, bad, gulv osv vi skal ha. Det er jo investering, ikke noe man gjør i hurten og styrten bare for å gjøre det. Det toppet seg i går, hadde besøk av en gammel venninne. Hun presterte å si at siden vi har to soverom kan vi jo lage to nye rom av kjellerstua til sommern. Vi har ett barn på 9, og vet ikke om vi skal ha fler. Hvorfor skal vi da rasere oppholdsrommet til barnet der venner samles, for å lage to barnerom/gjesterom vi absolutt ikke trenger? Gjestene kan sove i kjellerstua i sovesofaen, de få gangene i et år dette er aktuelt. Det er dør og alt til kjellerstua ( i sokkeletasje) så gjestene får absolutt privatliv. Mange spør når vi skal male utvendig? Huset er pent og ikke mange år siden det ble malt. Kjenner jeg blir så kvalm av alt dette maset hele tiden!!!! Andre med lignende erfaring? Er det virkelig normalt å rasere alt med en gang for å få "sitt eget"? Da kan man jo likså godt bygge nytt hus! Lei!

Anonym poster: 8128996089a15d9be3ebbf651cf0c8ac

[AnonymBruker]

Kan ikke si jeg har noen erfaringer om slikt, utenom svigers. Voksne mennesker som selv fikser på huset sitt hele tiden så de kommer med masse ideer fordi de ser potensial. Har ikke noe imot det, men jeg sier bare at jeg fornøyd med det slik det er.

Anonym poster: 0a7254349a4b96a2ed7d96e9086585c2

[Gjest Funky Punk]

Fordi det er det som er trenden nå.

Nå skal alt pusses opp, blogges om og vises frem

[Cordelia]

Ikke annet å si enn:

"Vi liker det sånn, og har ingen planer om å pusse opp mer med det første.

[AnonymBruker]

Jeg synes det har blitt helt sykt med denne oppussingstrenden. Selv er jeg 55, og når vi kjøpte vår første leilighet (sikkert omlag i samme alder som dere er nå) gjorde vi èn ting, og det var å male stueveggene, helt enkelt fordi de var irrgrønne og skjoldete. Det tok 6 år før vi såg oss råd til å kjøpe sofa. En helt enkel Ikea-sofa, og gud bedre så stolte vi var! Resten var umoderne (etter datidens standard), men vi var så fornøyd med det slik det var!

Så lenge ting var hele og i orden, så fikk det stort sett forbli slik. Det gamle respatex-bordet vi arvet etter mine foreldre fikk duge15 år. Badet hadde grønn, gul og brun storblomstrerte tapet og et dusjkabinett som virkelig hadde sett sine bedre dager. Men det var liksom sånn det var. Vi godtok det. Å pusse opp var luksus. Noe man gjorde når man hadde penger til overs.

Nå derimot skal alt være 100% før en flytter inn. Jeg blir helt rystet av det jeg ser. Ungdommer som river (eller rettere får pappa til å rive) perfekt, nøytral eikeparkett fordi de skal ha bjørk.. Bytter kjøkkeninnredninger som er like hele med noe som likner sånn at en knapt ser forkjell. Og veldig ofte uten begrep om hva som er kvalitet og ikke. Dyre eikeparketter til fordel for klikklaminat i 'rett farge', furukjøkken (som godt kan males) i heltre til fordel for billig Ikea-sponplater.

Selv sitter jeg ganske godt i det økonomisk nå, og kunne sikkert ha fulgt alle trender som er. Men når man har levd et stykke liv, skjønner man at det ikke bare er lov til, men faktisk helt nødvendig å ta noen verdivalg her i livet basert på egne ønsker.

Det gjør ikke meg lykkeligere å ha det nyeste av det nye. Jeg har ikke noe personlig behov for å drive og forandre på ting stadig vekk.

Midt på stueveggen har jeg et landskapsmaleri. Det er særdeles umoderne, og jeg er heller ikke av den typen som får alt annet til å passe inn rundt dette. Men jeg liker det! For det første har jeg arvet det etter mine foreldre. Det hang i stuen hjemme og var så kjent og trygt. Jeg kjenner plassen motivet er fra og det fyller meg med ro å se på det. Soverommet mitt er grønnmalt og veggen er full av spikerhull og rifter etter at det var sønnen min sitt rom. Jeg liker grønnfargen, og disse skadene på tapeten gjør meg ingen verdens ting! Jeg sover alene, og hvorfor i all verden skal jeg pusse opp der når jeg er 100% tilfreds som det er? Når jeg en dag selger, kommer jeg til å ta det, men ikke før tror jeg.

Da jeg vokste opp, var noe av det koseligste jeg visste å komme hjem til bestemor der alt var trygt og kjent. F.eks en liten porselensfigur (en hund) som sto i vinduskarmen i alle herrens år, med en flik av øret borte. Jeg tror virkelig barn trenger at det er trygt og kjent hjemme, iallefall i dagens samfunn med så mye stress og forandringer på alle områder ellers.

Jeg synes du plent skal drite i hva omgivelsene dine måtte mene TS. Det er ditt hjem, og du gjør hva du vil der, når du vil! Du får bare svare at dette er ikke noe vi prioriterer nå. Egentlig er det jo ganske frekt slik de holder på synes jeg. Hev deg over det, stå i mot presset. Du lever for deg selv, ikke for alle andre! Det er veldig befriende!

Anonym poster: 51a27d6d623b9bb1a09b4adf0f4fc154

[AnonymBruker]

Jeg syns du høres litt hårsår ut.. Nordmenn er generelt veldig opptatt av hus og hjem, så er det ikke et ganske naturlig tema å småprate om, da? Er ikke sikkert de alle mener at den nåværende boligen deres ikke duger?

Jeg har selv nylig flytta, og har ingen planer om å flytte på årevis nå, men jeg kikker allikevel på finn.no hver dag. Det er gøy med boliger!

Anonym poster: 566656c48572698361d6707616891b4e

[pingeline]

Jeg ser mye på inspirasjonssider, lagrer bilder og koser meg, men jeg gjør sjelden noe ut av det. Vedlikehold er jo veldig viktig, men det er jo ikke vedlikehold som er trenden. Ingen som kommer på besøk og gir meg komplimenter på mitt velfungerende elektriske anlegg eller de nye takrennene.

Når det gjelder oppussing og stil så synes jeg det er kjempeviktig for meg personlig, for jeg vil ha et hjem som er varmt og koselig for meg. Jeg ønsker meg ikke et hjem tatt rett ut i fra en møbelkatalog, noe som gjenspeiles av leiligheten min. Jeg har et par ikea møbler, hjemmelagde møbler, store malerier som familiemedlemmer har malt, møbler jeg kjøpte billig da jeg flyttet inn i min første leilighet, møbler fra barnerommet hjemme, og møbler som er eldre enn meg (her snakker vi ikke om flotte antikviteter, men solide, trauste og kjedelige ting fulle av minner fra min barndom).

Jeg prøver å sette alt sammen på en bra måte, men dette er en kombinasjon av funksjonalitet, praktiske løsninger, sentimentalitet og individualitet som reflekterer meg hvor jeg kommer fra, hvem jeg var, hvem jeg er, og hvem jeg elsker. I min bok er det det som er et hjem, og det formes over mange år, one project at a time.

[AnonymBruker]

Min mann er som deg TS, og heldigvis virker det som om dere er enige.

Men som en del av en tosomhet der den ene parten liker det meste "som det er", så er det veldig frustrerende.

For meg handler ikke om å ha det siste på moten, men om å behandle huset som en prosess og ikke som en fiks ferdig løsning. Vi forandrer oss med årene, og jeg mener huset bør forandre seg i takt. Det er faktisk kommet til det punktet der jeg sliter med motivasjon til å rydde og vaske, fordi huset aldri blir "pent" uansett.

Anonym poster: bab39810c2b12778beda468c7b69d0ec