Har du mange i din nærhet som er ivrig på å være snill mot deg men som egentlig har en baktanke?

[AnonymBruker]

Det har jeg..

Og jeg er overasket over at det tok meg så masse år å se det mennesket i et helt annet nytt lys.

Gått et par tre år hos psykolog nå og blitt klokere, utviklet helikoptersyn, for de som vet hva det innebærer, og nå tenker jeg og ser ting på en helt annen måte enn før.

Og jeg tenker tilbake på episoder, og jeg tenker fy flate , tenk at jeg faktisk fant meg i det og det den gangen osv.

Alt dette gjør meg sterkere til å se framover, fortsette ferden videre i et helt nytt spor..

Men er du god på å avsløre falskhet i din nærhet?

For meg var det som om tonnevis av bly falt av mine skuldre da det gikk opp for meg hvor blind jeg har vært?

Men selvfølgelig også trist for man kan jo aldri lenger ha tillit til et slikt menneske lenger, og vanskelig å mistro når det dreier seg om et familiemedlem eller nær venn.

Det måtte en revolusjon til å snu den destruktive greia her hos oss. Men det var definitivt verdt det for det er mange bører jeg intetanende har gått og båret på nettopp på grunn av det.

Destruktive familiekonstellasjoner har en tendens til å for alltid ville feste grepet om en og går ofte i arv gjennom generasjoner.

Det er en helt fantastisk følelse å endelig føle meg fri, for første gang i mitt liv!

Anonym poster: 465a943788efb6e2321d9f9aeae98b13

[Gjest Sanne__]

Skulle stå "noen" istedenfor "mange" i overskriften

Ts

[Gjest Gjest]

Hva er helikoptersyn, og hvordan øver du opp den evnen?

[Gjest Sanne__]

Helikoptersyn handler om å se ting i perpektiv. Hva har skjedd som har bidratt til at alt har blitt som det har blitt..

Se negative og positive årsakssammenhenger. Hva sugde energi av deg og hva er oppbyggende for deg .

Du skal kjenne deg selv ganske godt for å utvikle et slikt syn. For meg tok det uendelig masse år og da det skjedde og fjernet meg fra dem som dro meg ned ble også et vendepunkt for de viktige valgene jeg tok i livet. Jeg begynte å verdsette meg selv mere.

Men som sagt, ikke før jeg utviklet dette helikoptersynet som å se de viktige hendelsene i reprise, punkt for punkt.. Spørre seg selv:".Hva følte jeg da osv.."

Jeg måtte lære meg å kjenne etter på nytt fordi min efølelser fra barnsben av aldri var blitt egentlig anerkjent.

Jeg husker at jeg ofte , som barn sa de svarene jeg visste mine foreldre ville like best for jeg hadde erfart et traume at mine ekte følelse kunne bli tatt ille opp..

Så da låste alt seg inni meg, og kan aldri reverseres, men gjør det lettere å leve med nå siden jeg er blitt bevisst på årsalssammenhengen fordi jeg kjenner at jeg ikke lenger har denne trangen til å bli beskyttet av "dårlige" menn/forbindelser/bli utnyttet.

Jeg har kjent på kroppen at det kan utgjøre en forskjell i min hverdag å ha fått tatt tak i den erkjennelsen.

Ikke alle rundt meg er så glad for de mener jeg er annerledes men forskjellen er bare at jeg har fått egne sikrere meninger og er ingens nikkedukke mere,

En god erkjennelse har det vært og givende å se så mangt i et helt annet lys.

I selvhjelpsbøker står det også mye å lese om denslags strategi.

[Steinar40]

Har du noen eksempler på hva du mener med å være snill men egentlig ha en baktanke?

[Gjest Sanne__]

Har du noen eksempler på hva du mener med å være snill men egentlig ha en baktanke?

Det kan jo være så mangt og skal jeg gå i detaljer kan det være fare for å bli gjenkjent.

Men la oss nå ta et eksempel; Jeg har ofte erfart at man blir behandlet dårlig fordi man er beskjeden og sier ifra,mangel på integritet og egne meninger også forplanter det seg til alt annet.,,

Jeg har vært der leeenge, gått i terapi og kommet styrket utav det på en måte jeg ikke trodde var mulig.

Dengang jeg aldri hevdet min mening og sa ja til det jeg tenkte mine nærmeste ville blitt aller mest glad for at jeg sa så gjorde jeg det på refleks og det ble omgivelsene mine vant til og om de utnyttet det bevisst eller ikke er jeg jammen ikke sikker på helst tror jeg at det var en kombinasjon men at det senere også med tiden ble av profitthensyn er jeg hellig overbevist om.

Jeg ble overkjørt fordi jeg var passiv og kommet inn i en runddans hvor så godt soom ALLTID omgivelsene var hovedperson og jeg var statist.

Selv der hvor de viktigste avgjørelser skulle tas, var jeg der, i statistrollen, stille og ettergivende.

Husker en gang min mor sa til meg, at jeg måtte ikke la meg lede.

Jeg tygget veldig på det ordet, husker jeg men det fant ingen mening for meg siden at når avgjørelser skulle tas hjemme så ble jeg slått hvis jeg hevet stemmen for å hevde min mening. Ikke ofte men regelmessig. Jeg ble vel dressert kan du si.

Skulle ønske jeg kunne gå dypere inn i materien, beskrive, men vil ikke bli gjenkjent.

Men jeg har sett dobbeltmoralens ansikt for det er enkelt å skaffe seg fordeler på bekostning av den som er formet på en slik måte

Da jeg godtok "ting"som defintivt ikke var i min favør opplevde jeg et gaveras fra den som var begunstiget. de ble plutselig så overhyggelige mot meg.

Jeg har opplevd sexovergrep og profitthensynsrelaterte overgrep.

Men det er merkverdig at jeg først ser det slik , flere år etter og år i terapi.

Utrolig at terapi kan utgjøre en SÅ stor forskjell!

[Gjest Gjest]

reagerer på at du må gå i terapi for å se dette. det er vanlig at et venskap eller flere har større fordeler enn andre,men å la seg utnytte bør en passe seg for. da er man mobbet og underdanig!

[Gjest Sanne__]

reagerer på at du må gå i terapi for å se dette. det er vanlig at et venskap eller flere har større fordeler enn andre,men å la seg utnytte bør en passe seg for. da er man mobbet og underdanig!

Da er du ved poenget. Når man har hatt en oppdragelse som min utvikler man ikke blikk for slikt.

Når man attpåtil fortsetter i samme spor, blir utnyttet av sine egne blir det en kortslutning i ens hjerne og man kan ofte risikere å "hoppe" for hvem det måtte være.

For en som ikke har opplevd noe som meg skjønner nok ikke mye av det jeg har erfart men det forventes da heller ikke.

[Steinar40]

Det kan jo være så mangt og skal jeg gå i detaljer kan det være fare for å bli gjenkjent.

Men la oss nå ta et eksempel; Jeg har ofte erfart at man blir behandlet dårlig fordi man er beskjeden og sier ifra,mangel på integritet og egne meninger også forplanter det seg til alt annet.,,

Jeg har vært der leeenge, gått i terapi og kommet styrket utav det på en måte jeg ikke trodde var mulig.

Dengang jeg aldri hevdet min mening og sa ja til det jeg tenkte mine nærmeste ville blitt aller mest glad for at jeg sa så gjorde jeg det på refleks og det ble omgivelsene mine vant til og om de utnyttet det bevisst eller ikke er jeg jammen ikke sikker på helst tror jeg at det var en kombinasjon men at det senere også med tiden ble av profitthensyn er jeg hellig overbevist om.

Jeg ble overkjørt fordi jeg var passiv og kommet inn i en runddans hvor så godt soom ALLTID omgivelsene var hovedperson og jeg var statist.

Selv der hvor de viktigste avgjørelser skulle tas, var jeg der, i statistrollen, stille og ettergivende.

Husker en gang min mor sa til meg, at jeg måtte ikke la meg lede.

Jeg tygget veldig på det ordet, husker jeg men det fant ingen mening for meg siden at når avgjørelser skulle tas hjemme så ble jeg slått hvis jeg hevet stemmen for å hevde min mening. Ikke ofte men regelmessig. Jeg ble vel dressert kan du si.

Skulle ønske jeg kunne gå dypere inn i materien, beskrive, men vil ikke bli gjenkjent.

Men jeg har sett dobbeltmoralens ansikt for det er enkelt å skaffe seg fordeler på bekostning av den som er formet på en slik måte

Da jeg godtok "ting"som defintivt ikke var i min favør opplevde jeg et gaveras fra den som var begunstiget. de ble plutselig så overhyggelige mot meg.

Jeg har opplevd sexovergrep og profitthensynsrelaterte overgrep.

Men det er merkverdig at jeg først ser det slik , flere år etter og år i terapi.

Utrolig at terapi kan utgjøre en SÅ stor forskjell!

Så mora di sier altså at du ikke må la deg lede; samtidig som hun sitter i ro og ser på at du blir slått og blir utsatt for sexovergrep etc.?

[Gjest Sanne__]

Så mora di sier altså at du ikke må la deg lede; samtidig som hun sitter i ro og ser på at du blir slått og blir utsatt for sexovergrep etc.?

Ja hun var/er full av dobbelmoral.

Men det verste overgrepet mener jeg igrunn var å aldri lytte og se barnet.

Tomheten , grublingen som utvikles da struper enhver livsglede som finnes.

Jeg hadde ofte i tillegg dårlig samvittighet for å gå og gruble for jeg så at min mamma og omgivelsene ikke likte det. Ifra å være livsglad, noe også gamle bilder bekrefter gikk jeg til å mislike oppmerksomhet og granskende blikk ifra omgivelsene.

Og da er avstanden for å komme innpå barnet med ett milelang.

Jeg tenker at dette er en erfaring folk flest har men kanskje bare en brøkdel.

Det forklarer hvorfor jeg trives sammen med bare noen få utvalgte personligheter.

I det store og det hele har det hjulpet meg enormt å vite hvorfor.

Selvbebreidelser og uforstand hjelper jo ikke akkurat på selvtilliten.

Kan denne innsikten hjelpe noen som jobber med barn så er ikke noe bedre enn det.

[Gjest Sanne__]

Jeg var full av skam og ble ledd av når jeg viste mitt sanne jeg. Derfor ble jeg overbevist om st det måtte være noe galt med min tankegang.

Glede, optimisme og nyskjerrighet vek plassen for skam og innesluttethet.

I ungdomsårene ble jeg ofte skamfull over å ikke være så spontan og full av glede som mine jevnaldrende var.

Heldigvis har jeg møtt mennesker i voksen alder som har lært meg hvor viktig det er å uttrykke følelsene sine, gode eller dårlige.

[AnonymBruker]

Har lest hele tråden nå, og forstår at det er mye mer bak innleggene dine TS, men forstår at du ikke vil bli gjenkjent.

Alt jeg kan si til deg, er at jeg er utrolig glad på dine vegne! Jeg er glad for at du har hatt nytte av terapi, at du har fått det bedre med deg selv, og at du ser lyst på fremtiden <3

Jeg har også hatt en del oppgjør i livet mitt i perioder, både med vennskap som ikke lenger har noen fremdrift, med slektninger som heller drar deg ned, enn å bygge deg opp, samt andre kalde personligheter jeg har møtt på gjennom skoleklasser osv.

Det gjør godt å klare å "se" andre, og å ta et valg i forhold til om man vil fortsette å ha noe med dem å gjøre. Det gjør også godt å klare å si fra og ikke la seg overkjøre, selv om man synes det er ubehagelig å lage "drama", eller si noen i mot. Det krever styrke og sikkerhet på seg selv.

Ønsker deg lykke til videre!

Anonym poster: 06c830dee0056d1c5c82c8988d1fb054

[Steinar40]

Ja hun var/er full av dobbelmoral.

Men det verste overgrepet mener jeg igrunn var å aldri lytte og se barnet.

Tomheten , grublingen som utvikles da struper enhver livsglede som finnes.

Jeg hadde ofte i tillegg dårlig samvittighet for å gå og gruble for jeg så at min mamma og omgivelsene ikke likte det. Ifra å være livsglad, noe også gamle bilder bekrefter gikk jeg til å mislike oppmerksomhet og granskende blikk ifra omgivelsene.

Og da er avstanden for å komme innpå barnet med ett milelang.

Jeg tenker at dette er en erfaring folk flest har men kanskje bare en brøkdel.

Det forklarer hvorfor jeg trives sammen med bare noen få utvalgte personligheter.

I det store og det hele har det hjulpet meg enormt å vite hvorfor.

Selvbebreidelser og uforstand hjelper jo ikke akkurat på selvtilliten.

Kan denne innsikten hjelpe noen som jobber med barn så er ikke noe bedre enn det.

Ja, det mora di gjorde var i praksis ansvarsfraskrivelse, ved å legge hele ansvaret over på deg; altså at du ikke må la deg lede.

Utrolig hvordan huene til enkelte folk (ikke) fungerer

Men uansett er det jo ihvertfall bra at du nå har kommet deg opp og fram, og klarer å se hvorfor som du selv sier det.

Og kan dine erfaringer hjelpe andre så er det selvfølgelig bare bra, ja.

[Gjest Sanne__]

Har lest hele tråden nå, og forstår at det er mye mer bak innleggene dine TS, men forstår at du ikke vil bli gjenkjent.

Alt jeg kan si til deg, er at jeg er utrolig glad på dine vegne! Jeg er glad for at du har hatt nytte av terapi, at du har fått det bedre med deg selv, og at du ser lyst på fremtiden <3

Jeg har også hatt en del oppgjør i livet mitt i perioder, både med vennskap som ikke lenger har noen fremdrift, med slektninger som heller drar deg ned, enn å bygge deg opp, samt andre kalde personligheter jeg har møtt på gjennom skoleklasser osv.

Det gjør godt å klare å "se" andre, og å ta et valg i forhold til om man vil fortsette å ha noe med dem å gjøre. Det gjør også godt å klare å si fra og ikke la seg overkjøre, selv om man synes det er ubehagelig å lage "drama", eller si noen i mot. Det krever styrke og sikkerhet på seg selv.

Ønsker deg lykke til videre!

Anonym poster: 06c830dee0056d1c5c82c8988d1fb054

Tusen hjertelig takk,

[Gjest Out]

Du får legge det bak deg og begynne å se framover i stedet for bakover. Du kan ikke forandre på det som har skjedd. Jeg får en følelse av at du bruker veldig mye tid og krefter på å gruble på dette.

[Gjest Sanne__]

Du får legge det bak deg og begynne å se framover i stedet for bakover. Du kan ikke forandre på det som har skjedd. Jeg får en følelse av at du bruker veldig mye tid og krefter på å gruble på dette.

Det er faktisk motsatt. Når jeg får tenkt over de store linjene slik jeg føler er rett for meg får jeg mere overskudd og selvtillit.

Dette er noe jeg har kjent på i lengre tid og den måten har definitiivt gjort meg mye sterkere enn jeg ellers ville vært.

Uti fra mitt ståsted så kjenner jeg mest framgang når mennesker sier "bruk den tiden du trenger du.................."

Om det e kjennes rett for andre er selvsagt et annet spørsmål.

Men for meg kjennes det godt å kunne bringe min gode erfaring videre for det er en overbevisning inni meg som har gitt meg selvtillit for første gang i mitt liv. <3