Er jeg for streng?

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i over tre år. Bor ikke sammen siden han pendler og har egen hybel i hverdagene, men er her i helgene.

Vi har snakket om at han skal se etter jobb og flytte hit permanent, men jeg holder igjen siden jeg synes han er forferdelig rotete angående økonomien sin, og så synes jeg han har en tendens til å drikke litt vel mange øl i helgene...

Angående økonomien:

Vi har separat økonomi siden vi bor hver for oss og har hver vår lønningskonto osv. Men i fjor våres tok vi opp et felles lån i begges navn fordi vi begge trengte ny bil. Han hadde ikke egen bil (kun firmabil), og jeg måtte gjøre noe med min 14 år gamle bil.

Vi tok opp 200.000 - halvparten til hver. Jeg kjøpte meg ny bruktbil til 90.000 og alt ok. Han derimot ombestemte seg visstnok på veien og bestemte seg for å lease en bil til 3600 i md isteden. Betalte vel noe innskudd der, og brukte resten på "tull" (ikke drikking og festing da).

Siden han er så rotete med økonomien og lever etter "det ordner seg prinsippet", så har det nå skjedd for ANDRE gang at han ikke har nok på konto på slutten av måneden til å betale sin del av lånet. Dette lover ikke bra...

Altså - han er ikke gjerrig eller ekkel på noen måte, men han har en total sperre når det gjelder bank og penger. Vi har snakket om dette MANGE ganger, og jeg har satt opp forslag til budsjett for han osv. Han tar i mot hjelp fra meg, men den sitter veldig langt inne. Han går nemlig rundt å sier hele tiden at han har "full kontroll".

Derfor ble jeg både rasende og skuffet når det kom frem i går at han ikke hadde pengene til lånet denne måneden (vi tok opp lånet i mai og i desember og nå februar er de to md han ligger på etterskudd).

Dette kommer jo som en aldri så liten "bombe" på meg, for jeg har ikke lagt av noen tusen ekstra (har mer enn nok med ekstra utgiftene i januar + årsavgift etc i mars), så eneste mulighet er å be banken om utsettelse eller bruke mitt kredittkort (han har klokt nok ikke noen kredittkort).

Jeg har aldri i mitt liv vært en eneste dag for sent til å betale låneavdragene mine noensinne, og jeg har aldri blitt sendt til inkasso e.l. Og jeg skal ta meg f på at det ikke må skje nå heller, bare fordi han er en dust...

Når det gjelder ølkonsumet er det et spørsmål om å "gi og ta". Vi er begge i hver sin ende av skalaen, og jeg drikker unormalt lite alkohol, mens han drakk lett 12 halvlitere på en fredagskveld da jeg møtte han. Nå har han det siste året skjerpet seg og drikker "bare" 6 - 8 halvlitere på en fredag. Han drikker enten fredag eller lørdag og sier det er fordi det er en vane, og godt å kjenne "rusen" og slappe av.

Forrige helg så lovet han å ikke drikke så mye, men da ble han dritings, noe jeg hater. Ikke fordi han gjør/blir ekkel. Han blir bare dum og teit i mine øyne der han sitter halvt dritings foran tv'n og jeg klin edru.

Uansett. Nå har det toppet seg for meg så jeg ba han holde seg på hybelen sin denne helgen. Jeg har forklart på en fin måte hvordan JEG oppfatter dette, og nok en gang kommet med tips og råd til hvordan han skal skjerpe seg økonomisk (selge motorsykkelen, billiger tv abonnement osv). Jeg har også fortalt hvordan jeg selv har tatt grep for å spare inn på min egen økonomi siden jeg sitter alene med hus som jeg betaler på osv.

Nå sitter jeg her og føler at jeg har gitt han "husarrest" At han ikke får komme opp hit i helgen (han har jo tross alt de fleste tingene sine her osv). Men samtidig har jeg sagt til han at jeg må klarne hodet for litt negative tanker her. Håpet er også at han kanskje innser at jeg virkelig mener alvor når det gjelder dette med økonomien.

For meg er dette tillitsbrudd. Han sier han har full kontroll og skal betale, men så skjer det for andre gang at han ikke har det.

Jeg må fortelle litt om hvordan hans omgang er med penger. Han bruker når han har, og på slutten av måneden så er det jeg som betaler. Sånn sett går det litt opp i opp fordi jeg har lært meg hvordan det funker (snakker her om matutgifter, ferie osv. ikke faste utgifter).

Han har tidligere hatt inkassokrav som han lot elegant gå videre til namsmannen som trakk fast fra lønnen hans til han ble ferdig. Noe sier meg at han tar veeeeldig enkelt på ting :-(

Han kjøper flotte presanger og klarer ikke handle etter en handleliste. Kjøper indrefilet når vi egentlig ikke har råd til annet enn kjøttdeig osv.

Jeg har sagt klart i fra at dersom vi flytter sammen så skal JEG ha full kontroll over utgiftene og dette har han sagt ja til. Mistenker at han synes det er deilig å slippe det ansvaret.

Er det noe håp for en mann som dette i 40-årene som har levd sånn hele livet og aldri hatt noe ordentlig ansvar? (aldri eid bolig, ingen barn).

Er jeg for streng? Hva skal jeg gjøre for å få han til å innse at økonomi er så viktig?

Anonym poster: 5b096f2cf63b5badf3b03050e3b81a21

[Katniss]

Helt ærlig, så hadde jeg ikke orket å være sammen med en som gjør at jeg sitter med å betale hele huslånet enkelte måneder fordi han bruker opp pengene sine på fyll. Selv om han helt sikkert har masse bra kvaliteter ellers. Hater å føle meg som mamma i forholdet. Man vil ha en likeverdig partner. Ikke et barn man på passe på.

[AnonymBruker]

Helt ærlig, så hadde jeg ikke orket å være sammen med en som gjør at jeg sitter med å betale hele huslånet enkelte måneder fordi han bruker opp pengene sine på fyll. Selv om han helt sikkert har masse bra kvaliteter ellers. Hater å føle meg som mamma i forholdet. Man vil ha en likeverdig partner. Ikke et barn man på passe på.

Nei det får så være. Og nå skal jeg ikke forsvare han, men rett skal være rett, og han bruker ikke opp alle pengene på fyll. Det skrev jeg i innlegget også. Det er bare en manglende evne til å se økonomisk på ting; som å handle på bensinstasjon, bruke for mye på gaver til meg osv.

Om det fremstår som han er en ansvarsløs og drikkfeldig type som drikker bort lønna si, så beklager jeg min dårlige evne til å formulere meg når jeg skriver. Min feil.

Anonym poster: 5b096f2cf63b5badf3b03050e3b81a21

[AnonymBruker]

TS igjen.

Kjenner jeg ble litt ivrig etter å sette det i litt mer perspektiv, for jeg ba egentlig ikke om råd eller synspunkter for om jeg skulle dumpe han eller ikke. Jeg var mer ute etter synspunkter og eventuelle råd om det går an å få noe orden på dette med økonomien. Kanskje noen andre har vært i den situasjonen selv på ene eller andre siden av "bordet".

Det er heller ikke sånn at jeg går rundt å føler meg som mammaen hans. Og vi er så absolutt likeverdige i forholdet. Jeg er uendelig dum på noen områder jeg også. Men for meg er orden i økonomien sinnsykt viktig og heller til litt petimeter, så selvfølelig er dette viktig for meg. Ikke så viktig for han dog.

Det handler altså ikke om et forhold hvor alt er i skjev balanse, men han har noen ting som irriterer meg akkurat som han irriterer seg over et par ting (minst) med meg.

Anonym poster: 5b096f2cf63b5badf3b03050e3b81a21

[AnonymBruker]

Det første du må ta tak i er lånet.....Xn min tok opp ett lån i mitt navn for noen år siden (av årsaker jeg ikke skal inn på) og sånn rent bortsett fra de første 6 mnd han betalte er det jeg som harm betalt hele lånet hans. Tette, unge naive meg trodde på han og lot han styre skuta selv uten å innvolvere meg. Hadde dette vært nå hadde jeg satt lånet på en nedbetalingstid så jeg kunne klare det alene og fått han til å betale sin del av avdraget (som jeg hadde sagt var større) direkt til meg på lønningsdag. Slik hadde jeg hatt penger til å betjene lånet de gangene han ikke betalte også kunne jeg heller slengt inn det han betalte som "ekstra innbetaling".

Broren min er også ett nek når det gjelder betalingsdyktighet....Ikke fordi han er dum, slem eller noe i den dur, men fordi det ikke ligger for han. Slik ting er nå så er det samboeren hans som er ansvarlig for økonomien hans (det var meg tidligere). Han har heldigvis etter mange mange år skjønt at han er helt dott på det der....Han har prøvd gjentatte ganger, men så har det sklidd ut etter en stund..

Anonym poster: 2fab2d1ca24d0fe13a52c96901ae3dac

[Gjest Naria]

Dere tok opp et felles lån for å kjøpe to biler? Hva i all verden var poenget med det? Dersom du skal være sammen med en person som ikke har kontroll over egen økonomi er første prioritet og ha fullstendig separat økonomi og det betyr også ingen felles lån.

[AnonymBruker]

Dere tok opp et felles lån for å kjøpe to biler? Hva i all verden var poenget med det? Dersom du skal være sammen med en person som ikke har kontroll over egen økonomi er første prioritet og ha fullstendig separat økonomi og det betyr også ingen felles lån.

Poenget med to biler mener du? Jeg forstår jo betydningen av separat økonomi da. Og ja - kan til og med hende jeg har gått på en "smell" her hvis han ikke betaler. Men det er jo nettopp derfor jeg vil ta tak i det nå, før det utarter seg.

Anonym poster: 5b096f2cf63b5badf3b03050e3b81a21

[Gjest Naria]

Poenget med to biler mener du? Jeg forstår jo betydningen av separat økonomi da. Og ja - kan til og med hende jeg har gått på en "smell" her hvis han ikke betaler. Men det er jo nettopp derfor jeg vil ta tak i det nå, før det utarter seg.

Anonym poster: 5b096f2cf63b5badf3b03050e3b81a21

Poenget med å ta opp et felles lån for bilene. Eller har jeg misforstått?

[AnonymBruker]

Det første du må ta tak i er lånet.....Xn min tok opp ett lån i mitt navn for noen år siden (av årsaker jeg ikke skal inn på) og sånn rent bortsett fra de første 6 mnd han betalte er det jeg som harm betalt hele lånet hans. Tette, unge naive meg trodde på han og lot han styre skuta selv uten å innvolvere meg. Hadde dette vært nå hadde jeg satt lånet på en nedbetalingstid så jeg kunne klare det alene og fått han til å betale sin del av avdraget (som jeg hadde sagt var større) direkt til meg på lønningsdag. Slik hadde jeg hatt penger til å betjene lånet de gangene han ikke betalte også kunne jeg heller slengt inn det han betalte som "ekstra innbetaling".

Broren min er også ett nek når det gjelder betalingsdyktighet....Ikke fordi han er dum, slem eller noe i den dur, men fordi det ikke ligger for han. Slik ting er nå så er det samboeren hans som er ansvarlig for økonomien hans (det var meg tidligere). Han har heldigvis etter mange mange år skjønt at han er helt dott på det der....Han har prøvd gjentatte ganger, men så har det sklidd ut etter en stund..

Anonym poster: 2fab2d1ca24d0fe13a52c96901ae3dac

Tusen takk for konstruktivt svar! :-). Det var godt å høre (få bekreftet) at man ikke nødvendigvis er dum på alle områder selvom man ikke er særlig lur når det gjelder egen økonomi.

Det med å overføre litt mer hver md for de eventuelle gangene det uteblir var ingen dum ide! Jeg har også endret fast trekk til den dagen han får lønning, istedenfor i slutten av måneden når lånet blir trukket. På den måten blir trekket "sikret".

Dette var forresten noe av grunnen til at det gikk galt denne gangen. Han hadde misforstått (antagelig ikke hørt etter) at lånet vil heretter bli trukket den første hver måned istedenfor den 25. i hver md. Og "blåst" som han er når det gjelder dette, så har jo han stoppet overføringen den 25. og ergo trodd han hadde litt mer på konto denne måneden som er brukt opp. (håper det var forstelig forklart).

Det var akkurat dette som gjorde meg så forbannet, at han ikke fulgte med og sjekker kontoen jevnlig så han får meg seg sånne ting.

Anonym poster: 5b096f2cf63b5badf3b03050e3b81a21

[AnonymBruker]

Poenget med å ta opp et felles lån for bilene. Eller har jeg misforstått?

Neida vi har tatt opp felles lån ja. Og som du ser jeg skriver over, så er jeg fullstendig klar over hva jeg her gjort. Det betyr derimot ikke at man ikke kan høre andres erfaringer og ikke minst kanskje få noen gode råd til hvordan man kan kommunisere ordentlig og få dette økonomiske til å stemme for begge parter. Ref. AB innlegg over som var svært konstruktivt og nyttig for meg.

Anonym poster: 5b096f2cf63b5badf3b03050e3b81a21

[Semydfe]

Jeg trodde først at jeg leste om en ung gutt, og tenkte at han kanskje kom til å vokse det av seg...

Men når jeg fikk med meg at det var en mann i 40-årene så tror jeg sjansen er mindre for at det skjer.

Dessverre! Det betyr allikvel ikke at dere ikke kan ha/få et fint og stabilt samliv.

Det kommer kanskje til å kreve litt mer jobb av deg, men det er ingen umulighet.

Lykke til!

[AnonymBruker]

TS igjen.

Kjenner jeg ble litt ivrig etter å sette det i litt mer perspektiv, for jeg ba egentlig ikke om råd eller synspunkter for om jeg skulle dumpe han eller ikke. Jeg var mer ute etter synspunkter og eventuelle råd om det går an å få noe orden på dette med økonomien. Kanskje noen andre har vært i den situasjonen selv på ene eller andre siden av "bordet".

Det er heller ikke sånn at jeg går rundt å føler meg som mammaen hans. Og vi er så absolutt likeverdige i forholdet. Jeg er uendelig dum på noen områder jeg også. Men for meg er orden i økonomien sinnsykt viktig og heller til litt petimeter, så selvfølelig er dette viktig for meg. Ikke så viktig for han dog.

Det handler altså ikke om et forhold hvor alt er i skjev balanse, men han har noen ting som irriterer meg akkurat som han irriterer seg over et par ting (minst) med meg.

Anonym poster: 5b096f2cf63b5badf3b03050e3b81a21

Men du bør spørre deg selv om det er mulig å eie felles bolig med felles lån med denne mannen. Ønsker du ikke det, eller har lån til å eige helt selv blir regnestykket enklere.

Han kan forandre seg. Men du kan ikke forandre han. Om du lever som et godt eksempel og viser han på en ikke-belærende måte at slik gjør du det, og da får du råd til slik og slik (kanskje ting han drømmer om?) tar han antagelig etter med tid og stunder. Om du tar over hele økonomien med tiden vil han derimot ikke forandre seg. Og da vil du, enten du ønsker eller ikke, bli mamma i det økonomiske forholdet dere i mellom. Utlånsbank, den han maser på når det er tomt etc. Så jeg vil anbefale å bare drøye det til han lærer mer.

Anonym poster: ac45550ccf7a52efbc1e517092a68a07

[Gjest Fleecejakke]

Da ville jeg dratt i banken og sjekket muligheten for å få delt lånet i to, slik at dere eier en del hver. Om han da ikke betaler er det ikke ditt problem.

[AnonymBruker]

Da ville jeg dratt i banken og sjekket muligheten for å få delt lånet i to, slik at dere eier en del hver. Om han da ikke betaler er det ikke ditt problem.

Så i dine øyne altså ikke noe håp for fremtiden og forbedringer på området.

Anonym poster: 5b096f2cf63b5badf3b03050e3b81a21

[Steinar40]

Neida vi har tatt opp felles lån ja. Og som du ser jeg skriver over, så er jeg fullstendig klar over hva jeg her gjort. Det betyr derimot ikke at man ikke kan høre andres erfaringer og ikke minst kanskje få noen gode råd til hvordan man kan kommunisere ordentlig og få dette økonomiske til å stemme for begge parter. Ref. AB innlegg over som var svært konstruktivt og nyttig for meg.

Anonym poster: 5b096f2cf63b5badf3b03050e3b81a21

Jeg begriper heller ikke hvorfor dere tok opp noe felles lån i en slik sammenheng

Bedre rente er det eneste jeg kunne forstå.

Og når han er i 40-årene så kommer han aldri til å endre seg. Det er sikkert.

Jeg hadde en slekting med dette problemet. Han innså det selv, men han klarte aldri å gjøre noe med det.

Fyren din må trekkes beløpet i fra konto når han får lønning hver måned.

[Gjest Naria]

Så i dine øyne altså ikke noe håp for fremtiden og forbedringer på området.

Anonym poster: 5b096f2cf63b5badf3b03050e3b81a21

Med tanke på at han er godt voksen hadde jeg ikke holdt pusten, men selvsagt er det ingenting som er 100% sikkert. Det som er sikkert er at han per dags dato ikke er økonomisk ansvarlig, og det er derfor essensielt at dere igjen skiller økonomien fullstendig.

Du bør heller ikke vurdere å ta opp felles lån igjen før han over tid har bevist at han klarer å prioritere riktig.

[AnonymBruker]

Er det noe håp for en mann som dette i 40-årene som har levd sånn hele livet og aldri hatt noe ordentlig ansvar? (aldri eid bolig, ingen barn).

Er jeg for streng? Hva skal jeg gjøre for å få han til å innse at økonomi er så viktig?

Det var igrunn dette i hovedinnlegget mitt som jeg lurte på råd om. Jeg forstår at man legger hodet på en kubbe klart til halshogging her på KG med sånne innlegg ;-), men jeg tok sjansen for å se om det var mulig med noen konstruktive svar.

Jeg vet forøvrig at jeg kan be om å få lånet delt. Jeg har en god dialog med banken og har alltid hatt det.

TS

Anonym poster: 5b096f2cf63b5badf3b03050e3b81a21

[Steinar40]

Men du bør spørre deg selv om det er mulig å eie felles bolig med felles lån med denne mannen. Ønsker du ikke det, eller har lån til å eige helt selv blir regnestykket enklere.

Han kan forandre seg. Men du kan ikke forandre han. Om du lever som et godt eksempel og viser han på en ikke-belærende måte at slik gjør du det, og da får du råd til slik og slik (kanskje ting han drømmer om?) tar han antagelig etter med tid og stunder. Om du tar over hele økonomien med tiden vil han derimot ikke forandre seg. Og da vil du, enten du ønsker eller ikke, bli mamma i det økonomiske forholdet dere i mellom. Utlånsbank, den han maser på når det er tomt etc. Så jeg vil anbefale å bare drøye det til han lærer mer.

Anonym poster: ac45550ccf7a52efbc1e517092a68a07

Helt sikkert MANGE parforhold der den ene parten styrer hele økonomien fordi den andre er helt på bærtur.

Det funker så lenge den andre finner seg i det.

[AnonymBruker]

Jada, dere må gjerne få påpeke fullt ut mange ganger at jeg var dum osv. Helt greit det :-). Det er ofte enklere å påpeke andres dummheter enn å komme med konstruktive svar.

Pr nå ser jeg det som eneste mulighet at jeg tar all styring av økonomien. Det kan jeg leve med (og jeg er ikke den eneste), men jeg ser også at noen hårdnakket påstår at man aldri kan forandre seg, mens noen har en annen erfaring. De med den andre erfaringen, eller gjerne noen som er dårlig på å styr økonomien selv, er gjerne de jeg skulle hørt fra og fått noen råd og tips :-)

Så får andre bare fortsette å samle "likes" ved å påpeke det åpenbare; at man har gjort noe dumt :-)

Anonym poster: 5b096f2cf63b5badf3b03050e3b81a21

[Steinar40]

Jada, dere må gjerne få påpeke fullt ut mange ganger at jeg var dum osv. Helt greit det :-). Det er ofte enklere å påpeke andres dummheter enn å komme med konstruktive svar.

Pr nå ser jeg det som eneste mulighet at jeg tar all styring av økonomien. Det kan jeg leve med (og jeg er ikke den eneste), men jeg ser også at noen hårdnakket påstår at man aldri kan forandre seg, mens noen har en annen erfaring. De med den andre erfaringen, eller gjerne noen som er dårlig på å styr økonomien selv, er gjerne de jeg skulle hørt fra og fått noen råd og tips :-)

Så får andre bare fortsette å samle "likes" ved å påpeke det åpenbare; at man har gjort noe dumt :-)

Anonym poster: 5b096f2cf63b5badf3b03050e3b81a21

Er målet ditt å få "riktig" svar her?

Altså å få høre det du selv vil høre. Tror du det hjelper mye?