Hva er kjærlighet?

[AnonymBruker]

Så hva er kjærlighet egentlig?

Samboere foreksempel, gode venner som bor sammen, har sex, deler på ting og bruker mer tid sammen enn de fleste andre? Vi er alle mennesker.. Vi kan føle at vi er hodestupt forelsket, men plutselig finner vi noen andre og forelsker oss i dem.

Og hva med kjærlighetssorg? Jeg blir lei meg om jeg mister en god venn, jeg blir lei meg om jeg mister min kjære, min bedre halvdel. Jeg er forelsket, jeg er samboer og lykkelig. Men alt tar vel slutt en dag?

Kjærlighetssorg.. Kommer det egentlig bare av at vi er så vane med å ha en spesiell person i livet vårt hele tiden,og når den ene personen, den ene kjæresten/Samboeren/kanskje bare ekstra gode vennen forlater oss eller vi slutter kontakt er det tøft? For da må vi finne noen nye å bruke tiden på? Noen nye vi må investere enn masse tid og krefter i? Så hva er kjærlighet egentlig?

Anonym poster: b0e7b59725c00b8178721e55819a96ea

[Gjest Gjest]

kjærlighet er ikke bare for samboere og kjærester. dessuten er forelskelse og kjærlighet to forskjellige ting

[Steinar40]

Kjærlighet er nok mest gammel vane, ja hehe

[skreppamedleppa]

Kjærlighet for meg er så mye mer enn vaner, vaner er kanskje det siste jeg tenker på når jeg hører ordet kjærlighet. Skulle jeg bare vert med en person for å ha et tidsfordriv kunne jeg vert sammen med hvem som helst som ville hatt meg, slik er det ikke. For meg er forelskelse og kjærlighet to forskjellige ting, kjærligheten trenger nok mer tid for å komme frem, den er mer ektefølt, og kjærligheten har andre prioriteringer enn hva forelskelsen har.

For noen er kjærlighet vaner, en illusjon, noe naivt vi mennesker tror på for å holde oss levende på jorden og jeg tror at våres tanker om kjærligheten bestemmes av våre opplevelser helt fra barndommen til våre opplevelser ang det motsatte kjønn og hvordan det har fått farge oss, noen er blitt kyniske andre ikke.

Jeg vet at mitt liv ikke bare ville blitt tøft en periode uten kjæresten min, men det ville blitt langt fattigere, og mye tommere uten han.

Man kan alltids si at det er mange fisker i havet og vi mennesker alltid er på jakt etter noe bedre, uavhengig av hvor godt vi har det så vil alltids gresse være grønnere på den andre siden og for noen er det kanskje slik, men jeg tror ikke det må være slik. Hvor grønt gresset er på din egen side vil alltid komme an på hvor godt du steller det. Jeg føler meg veldig privilegert fordi jeg har noen som er sjenerøs mot meg og som stadig trekker meg mot det bedre sammen med han. Vi investerer tid, tillit respekt, kjærlighet og drømmer i hverandre, det er godt og det er kjærlighet for meg. Vaner har jeg både med og uten han, jeg kunne valgt å investere tiden min ved å sitte ved kjøkkenbordet å glo ned i kaffekoppen min, men jeg velger å investere tiden min med det mennesket som står meg aller nærmest på denne jorden. Kjærligheten er så mye, alt i fra blottlegging av meg selv, til når han holder rundt meg og jeg føler at tredje verdenskrig kan bryte ut men jeg er fortsatt trygg, å elske noen med deres gode og dårlige sider og ikke minst å bli elsket igjen fordi du er som du er, det er godt det.

[Tabris]

Kjærlighet for meg er når jeg får en god og varm følelse inni meg når jeg, etter åtte år, ser min samboer. Når jeg blir glad innvendig når jeg ser ham gå nedover veien. Når jeg føler meg hjemme hos ham, når det å tenke på ham gir meg en trygg og varm følelse, og når jeg ikke har problemer med å se for meg resten av livet sammen med ham. Når holdningen vår er å kjempe oss gjennom de problemer vi har, ikke at løsningen er å gå fra hverandre.

Det er for meg kjærlighet. Og det har lite eller ingenting med forelskelse å gjøre.

[Anglofil]

For meg er kjærligheten jeg har til mannen sterkere og annerledes enn den kjærligheten jeg har til mine venner. På en side har jeg den vennskapelige kjærligheten som jeg også deler med venner, familie osv, men i tillegg har jeg den romantiske kjærligheten som jeg kun deler med min mann.

Det er ikke så mye sex det handler om for meg, men at vi har en nærmere og dypere tilknytning til hverandre enn jeg har med resten av familien og venner. Det handler om de små og store ting, dette med at mannen kjenner meg på en måte ingen andre gjør.

Jeg vet jeg elsker mannen min fordi tanken på et liv uten ham virker for meg uutholdelig, det virker meningsløst. Bare tanken på at han skal forsvinne fra meg gir meg vondt i magen. Så sterk er den følelsen jeg har til ham. Vi har våre dårlige og gode stunder, men disse følelsene forblir både til tross for, og på grunn av, alt det vi er.

Mvh Yvonne