For sent?

[Gjest Gjest]

Fant meg en ungkar... Hadde stor tro på oss og vi hadde det unikt gøy sammen, men han var veldig umoden. Syntes det var flaut å holde hender, og alt med snev av romantikk spydde han nesten av. Han prøvde å være tøff, var kritisk til det meste, syntes det var veldig morsomt å terge meg. Følte jeg aldri kom inn på han. Med alkohol ble han veldig kjærlig og romantisk, men edru var det alltid en tøffhet som gjorde at jeg følte meg avvist.

Så jeg distanserte meg. Da var det som om det gikk opp et lys for han. Plutselig er han så søt. Alt jeg skulle ønske han hadde vært fra starten av. Jeg burde vel være glad?

Tror ikke jeg føler noen ting for han lenger. Har brukt opp alle de gode følelsene. Jeg har blitt avvist alt for mye. Tenker jeg burde være overlykkelig nå som han endelig tør å slippe seg løs, men jeg føler meg bare tom nå.

Hva skal jeg gjøre? Vet ikke om jeg bør vente å se det an, eller om jeg skal holde meg unna han for godt.

[AnonymBruker]

Finn deg en mann i steden.

Anonym poster: 8a1b0c98615c00c2df7ab5b3d735b93c

[Gjest Skjæra]

Datet også en slik fyr engang! Det er greit med litt småerting, men når det er hele tiden, så blir det for mye av det gode. Han forandret seg etter en stund, men da var det på en måte for sent for min del. Er som du sier at følelsene ble borte og for min del helt umulig å få tilbake.

[frøkna]

Du må jo kjenne på det selv, men høres ut som om det er for sent. Gå videre.

[Gjest Anonym]

Fant meg en ungkar... Hadde stor tro på oss og vi hadde det unikt gøy sammen, men han var veldig umoden. Syntes det var flaut å holde hender, og alt med snev av romantikk spydde han nesten av. Han prøvde å være tøff, var kritisk til det meste, syntes det var veldig morsomt å terge meg. Følte jeg aldri kom inn på han. Med alkohol ble han veldig kjærlig og romantisk, men edru var det alltid en tøffhet som gjorde at jeg følte meg avvist.

Så jeg distanserte meg. Da var det som om det gikk opp et lys for han. Plutselig er han så søt. Alt jeg skulle ønske han hadde vært fra starten av. Jeg burde vel være glad?

Tror ikke jeg føler noen ting for han lenger. Har brukt opp alle de gode følelsene. Jeg har blitt avvist alt for mye. Tenker jeg burde være overlykkelig nå som han endelig tør å slippe seg løs, men jeg føler meg bare tom nå.

Hva skal jeg gjøre? Vet ikke om jeg bør vente å se det an, eller om jeg skal holde meg unna han for godt.

Du må kjenne på deg selv ts. Jeg er dame, men jeg bruker veldig lang tid på å knytte meg til noen. Venter f.eks laaang tid med sex. Synes det er et tøft dating marked der ute, og det er ikke min stil med ONS , sex på 3 date o.l. Jeg vil først bli bedre kjent, ja bruke tid, vi snakker mange mnd, et år +...

Jeg holdt veldig lenge på med en fyr, men tror han syntes det hele ble for lenge, selv om han virket absolutt interessert i meg. Jeg er i ettertid lei meg for at det ble slik, tenker mye på han, men tenker at vi kanskje kan finne tilbake til hverandre hvis det er meningen. Det er ingen fasit på kjærlighet. Kanskje di var usikker på deg, på seg og hva han følte tidlig så han ikke ville gi deg falske forhåpninger, kanskje han har blitt såra tidlgere...hva vet jeg, men at han først nå etter tid, vet mer at han vil satse på deg?

Dette med å møte noen, er ikke bare å følge "dating regler". De som gjør det må ha datet for mye og/eller tenker ikke selv, tror at det skal være sånn elle sånn...Man må alltid følge hjertet sitt!