Blir det bedre? 2 åring som er utrolig mammadalt...

[AnonymBruker]

Er mamma til en 2 åring (ble nylig 2 år). H*n har alltid vært mammadalt, men de siste mnd har dette utviklet seg til det værre. H*n klenger på meg veldig mye, og surver mye når jeg er i nærheten. Tester meg ut, og prøver hele tiden å få viljen sin. Når h*n er med pappan sin er det annerledes. Da er det ikke noe surv og de har et bra forhold. Jeg føler meg misslykket som mor, og har oppsøkt helsesøster for å få råd. Jeg er rett og slett sliten og syntes det er deilig når jeg får litt tid for meg selv. Hverdagen våres er ikke noe annerledes nå enn det det har vært tidligere.

Jeg fikk beskjed om å være strengere og "stå på" min krav. Jeg er nødt til å si i fra når ting ikke er ok. Helsesøster sier at dette er en veldig typisk væremåte når man er 2 år..Hun sier at det blir bedre når barnet blir 3/4.

Noen med lignende erfaringer? Vil nevne at jeg er konsekvens mye av tiden, og tar kun de kamper jeg føler er nødvendig (hvor barnet kan skade seg o.l.).

Anonym poster: a745c255e8db9019761a97acdeadc7b2

[Britt Banditt]

Her var det på samme måte. Jeg vil bare si at nå, som hun snart er tre, så er det mye bedre. Fortsatt veldig mammadalt, men mye bedre

[Gjest Gjest]

Vil bare si at dere kvinner må slutte å føle dere mislykkede som mødre bare fordi ett enkelt element ved barnet ikke er helt A4. Det hjelper ingen at du føler deg mislykket, så jeg vil bare si at du ikke har noen grunn til å gjøre det.

[Gjest RockOn]

Er det ikke vanlig at unger kan i perioder vær mamma eller pappadalt da de er så små?

[rosa_smurf]

For å sitere min "mammadalt" på 5 år. "mammadalt betyr at du er kjempeglad i mamma, og vil være med hun hele dagen lang."

Jeg har han rundt meg helt tiden. Lager jeg mat, sitter han på kjøkkenbenken.

Der vi på tv sitter han helt inntil meg,eller på fanget.

Sitter jeg på do vil han sitte på fanget( men får ikke lov, trenger litt privatliv)

Om natten kommer han luskende med koseputen under armen og sniker seg opp i sengen.

Når jeg henter i bhg skal han kose kinn mot kinn i noen minutter før han gjør seg klar til å gå.

Kort fortalt så er han skyggen min. Men han akseptere at noen ganger må jeg si til han at jeg trenger litt pause. Da er det ikke noe mas. Meg utfordrer han ikke lenger, men bhg det er en annen historie

Det kan bli litt mye til tider, men stortsett bare kos.

Da han var 2 år var han ganske lik det du beskriver, bortsett fra at han ikke har kontakt med faren hans.