Tror voffsen min kjeder seg litt og vi trenger noen tips

[Gjest Donna]

Voff! Jeg er voffsen til donna og jeg kjeder meg og vil flytte. Før gjorde vi gøye ting sammen, lekte, var på treninger og gikk masse turer. Nå orker hun ikke noe lenger. Og så er hun ikke sammen med meg om kveldene heller for livet hennes er blitt så travelt i det siste. Tror ikke hun synes noe om det heller egentlig. Jeg kommer med beinet mitt og vil leke, og da leker hun litt noen ganger - men så må jeg heller ta det med meg opp i sofaen og grave det ned der. Noen ganger så kommer hun rasende og jager meg ned for jeg roter så masse og ødelegger putene sier hun. Dessuten mener hun at jeg kan godt gjemme det på gulvet et sted. Hun er dum, for hun forstår ikke at en sofa er det beste og mest ideelle stedet med tanke på at ingen er i den sofaen likevel.

Nå sitter jeg og klør meg masse, og bruker stirre metoden på henne- vil ha action. Men hun har ligget i sengen i hele dag. vil ikke være med meg. Ikke får jeg masse snadder å spise heller for hun har ikke snadder i huset.

før da jeg var yngre så trente vi masse. Men nå hører jeg ikke lenger, og da blir jeg så lei meg når jeg ikke vet om hun har sagt noe til meg. Og da blir hun så lei seg også, for hun blir litt oppgitt, og så blir hun lei på mine vegner at jeg blir så forvirret og trist.

noen ganger trener vi litt - det er gøy. da gjør vi kunster, det er jeg veldig flink til. jeg kan sitte, ligge, rulle rundt, gi høyre labb og venstre labb, sitte og vinke, sitte på rumpa med begge labbene opp, danse rundt på bakbena, prøve å fange halen min, og rulle rundt på bakken. kan andre ting også men det gjør vi ikke lenger. Det er sånne lydighetsgreier. før gikk vi på masse lydighetskurs- det var gøy for da trente vi masse og traff andre hunder og folk. Men siden jeg ikke hører lenger så gjør vi ikke det. For det blir liksom feil i forhold til hele opplegget når jeg ikke hører hva de sier til meg.

Da jeg var liten valp så var vi på kurs hos Fjellanger på os. Da hadde vi ikke bil og jeg fikk være med inn for jeg hadde ikke noe sted å vente. Da satt jeg på en stol sammen med de andre menneskene. Og jeg var kjempeflink- for hver gang han mannen forran sa "sitt" så satte jeg meg, og når han sa andre ord prøvde jeg å gjøre det også. så plutselig begynte alle å le- og så slutter han å si de ordene så masse. Da ble det litt kjedelig, men jeg tror det var for å ikke forvirre meg han sluttet med det, siden jeg var så flink å lye selv om det sikkert bare var menneskene som skulle lære noe av det og ikke meg .

nå har jeg fått kjekser inni små esker og sånn, som jeg må åpne. Det ligger pappbiter på hele gulvet. Før så trente vi på at jeg skulle rydde opp etter meg. Det sluttet vi med da jeg sluttet å høre.

Jeg har lyst ut og løpe, men sambisen min er syk i dag og hun orker nesten ikke skrive for meg en gang. Men jeg har bedt henne fint at hun skal gjøre det , så derfor gjør hun det.

Nå fikk jeg en sånn "namme-pakke" til, skal kose meg med den jeg- så kan hun få skrive noe selv også.

voff voff! *logre litt med halen sin

...............................................................

Det var voffsen sine ord ja. Stakkar liten. Jeg har så vondt samvittighet. For han er blitt så krevende i det siste, og jeg har fått det så travelt, og hatt masse å tenke på og ikke hatt overskudd til noe. Det er ikke lett å takle alt på en gang. Når han kommer og maser og vil leke, eller er turbo, og jeg har bare mest lyst å legge meg ned og rømme fra denne verden. Menner gjør heller ikke dette lettere, for de skal jo også ha oppmerksomheten min.

Han har vært "samboeren!" min i 7 år nå. Er verdens greieste og snilleste og enkelste hund å ha. men han hører ikke , og det har han gjort dårligere og dårligere over halve livet sitt. Vårt liv ble gradvis annerledes da. For det ble vanskeligere å være med på kurser. Der fikk jeg kommandoer som skulle gis, og han gjorde andre ting for å komme meg i forkjøpet når han ble usikker på om han hadde gått glipp av noe. Skulle han sitte og vente på innkalling, så kom han løpende helt plutselig, eller han kom smygende og var usikker. Og jeg måtte stå med steinansikt, for ellers leste han bevegelser til at jeg snakket til han. Så jeg hadde problemer når instruktøren sa noe jeg måtte svare på. Da trodde voffsen det var til han.

Nå har vi inne de fleste kommandoene med signaler, men likevel så bryter det A4 mønsteret om vi vil bli med på kurs eller trening. Og jeg tør ikke bare møte opp på trening heller. Jeg er sjenert. Derfor var kursene ok, for der var man påmeldt.

hviordan viser jeg hunden min at jeg er glad i han? Det har jeg tenkt på mange ganger. Når vi er ute og han går og smiler og kikker opp på meg - så smiler jo jeg tilbake, og gir han en klapp. men forstår han at det smilet er til han? Forstår han hva detr betyr? At jeg er glad i han, og at han er skjønn og søt og alt det der?

Og hva kan jeg fylle livet hans med? Hva kan gi han en følelse av at han er viktig og nødvendi? Det hender han er med og handler , da får han bære noe hjem. Og han får ofte bære inn posten. men stort sett består livet hans av å sove. Og det gjør meg så trist at han sover vekk livet sitt.

Han får sove med meg om natten siden han er alene på dagtid. Det hjelper litt på samvittigheten. Men jeg tenker litt på hva jeg kan fylle livet hans med for å gi det innhold og ikke bare søvn. Vi er som oftest ute på hovedturen på ettermiddagen etter jobben. Da får han løpe løs , og raser turbo rundt for å få med seg flest lukter på en gang. innimellom stopper han og passer på at jeg kommer jeg også *ler*. Noen ganger kaller jeg han inn, og han får ros. Og av og til har vi med ball som vi kaster, eller han får ha en pinne og passe på og som vi kaster av og til. Men jeg har sagt til han at for masse kasting er FY-FY så detgjør vi altså ikke masse. han liker ikke å leke med andre hunder, så det er heller ikke en del av livet hans.

Kanskje jeg må bli flinkere å ha med godiser i lommen og ta noen øvelser underveis på turen.

Det jeg egentlig trenger er noen ideer. Noen gode tips for hvordan vi kan komme inn i en ny livsstil. Jeg må jobbe med meg selv for å orke mere og sånn fremmover. Men jeg må også finne ut hva jeg og voffsen kan gjøre sammen. kanskje jeg kunne sjekket opp om det skal starte opp noen kurs. Høre om det gjør noe at han ikke hører. Føler han blomstrer opp når han får gjøre noe og er flink gutt.

hva gjør dere sammen med deres hunder?

Før var vi mye flinkere enn vi er nå, tror det er en vond sirkel som vi må komme utav. Nå går det mot lysere tider også, og da blir det kanskje lettere.

Nå ser ikke gulvet mitt ut her, og jeg skal se om jeg får han til å rydde opp noe av det iallefall.

Jeg sitter her og er litt redd for å få masse sinte svar nå om at jeg ikke skulle hatt hund og at jeg er slem mot han osv. Det håper jeg kan ungås. For jeg er klar over at han nok burde hatt et mer innholdsrikt liv. Men når man sliter selv så er det ikke alltid så lett å ha så masse krefter til overs. Han virker glad og fornøyd, og han er ikke stressa eller noe slikt. det er en nokså rolig hund- det har han alltid vært. Rolig og forsiktig.

Så tips og ideer for et mer aktivt og innholdsrikt liv med voffsen motas med takk ! Godt med noen påfyll noen ganger!

[Gjest Donna]

Nå har vi gått oss en liten tur kastet litt ball (voffsen ville ikke gi den fra seg og bare den hele veien hjem *ler*)

Han har faktisk ryddet etter seg på gulvet også! Var kjempeflink. Forstod hva jeg mente og plukket opp og gav til meg. Men de små bitene får jeg ta i støvsugeren tror jeg - for de såg han ingen vits i å prøve plukke opp.

lille go'ingen min

Nå tusler han rundt og sjekker at alt er som det skal her inne *ler*

[Englepusen]

Her finner du tips om aktivisering av hund:

http://www.home.no/hundefaq/fysisk.html

http://dyrenett.no/no/s/artikkel.asp?art=H...=Hund&h=d&id=54

[Gjest Anonymous]

Hei Donna! Ble faktisk litt rørt av å lese innlegget ditt. Det er jo så tydelig at du er glad i hunden din og vil det beste for ham. At han ikke hører er nok ikke enkelt verken for deg eller ham, men selv det ser det jo ut som dere har funnet ut av, til en viss grad i alle fall. Hvis dere har pleid å trene mye før, burde dere kanskje prøve å fortsette? Ring til noen som har ansvar for treninger, og forklar at han ikke hører og at det derfor kan skjære seg litt innimellom, at han misforstår om det er til ham eller andre du snakker etc. Du vil sikkert møte forståelse for det!

Jeg skjønner deg godt når du sier at du har lite overskudd til hunden fordi du har det vanskelig ellers nå. Jeg har selv slitt med mye dårlig samvittighet for min hund en periode nå. Har hatt det sinnsykt travelt og har ikke fått gjort alt det jeg så gjerne ville for å aktivisere jenta mi.. Heldigvis er hun en glad og kjærlig hund, som er tålmodig med "mammaen" sin. Av og til kommer hun snikende med hodet i fanget mitt og nikker forsiktig opp i en god kos når hun syns oppmerksomheten har vært andre steder enn hos henne for lenge, for å si fra at hun venter. Og er jo til gjengjeld hoppende glad når det endelig skjer noe gøy.

Jeg tror hunder skjønner mer enn vi vet, jeg tror de vet at vi er glad i dem gjennom den kosen vi gir og måten vi behandler dem. Særlig de gangene jeg har vært lei meg, er det så tydelig at hunden er var for våre sinnsstemninger/følelser. Hun er utrolig forsiktig når hun rolig kommer nærmere for å gi meg kos. Hun gjør faktisk det: Reiser seg fra det hun holdt på med og dulter forsiktig borti meg som for å si, hei, dette skal gå bra, jeg er jo her hos deg. Hvis jeg gråter og jeg ikke stopper selv om hun kommer, sukker hun og legger seg ned ved siden av meg: er litt trist jeg også når du er trist

For å vise at du er glad i hunden, er det vel kanskje en ide at man husker på når man er opptatt, at man feks kan kalle hunden til seg og gi den litt oppmerksomhet, ta seg litt tid til det. Gi kos og "godsnakk". Jeg pleier å be jenta mi komme, og lar henne komme med labbene opp i fanget, koser og gir henne full oppmerksomhet, bare en liten stund, og når jeg da løfter hodet mitt opp, og slutter å stryke, går hun av seg seg selv ned igjen. - Og virker mer fornøyd etterpå der hun ligger.

Lykke til Donna. En hund er en venn for livet!

[Gjest Anonymous]

Skulle forresten gjerne gitt deg noen tips om aktiviteter, men jeg vet ikke helt jeg. Hunden din har jo tydeligvis vært vant til trening og mye utfordring, det er jo det hunder syns er gøy. Jenta mi er en del yngre og det er mer basic læring vi driver med enda. Gå fot og sånn. Da spankulerer hun stolt da.. (når hun skjønner at det er ros å få om hun gidder...)

Kaste pinne er lykken i livet. Helst skal pinnen bli med inn etterpå for å tygges i hjel, men det syns jo ikke mor noe om. Og kan ikke helt skjønne at allverdens tyggebein er godt men likevel ikke det samme som å spise opp den frekke pinnen...

Velvel.. nå skal vi i alle fall omsider ta den siste lufteturen ut for i kveld. Kanskje går vi litt lenger enn en vanlig luftetur.. samvittigheten vet du..

[Vilje]

hei donna. høres ut som om hunden din har det bra!! Du har iallefall gitt den masse oppmerksomhet og trening. når du har lagt lista så høyt, er det sikkert lett for deg åfå dårlig samvittighet når du er nede i en "down" periode og har mindre energi til hunden. Men det bedrer seg nok!

Min vovs er også vant med tonnevis av oppmerksomhet - bruker også å gi den godbiter i pappbiter, doruller og det eelsker hun! ellers bruker jeg å gjemme godbiteer rundt omkring i stua og la henne søke etter dem. turer får hun, få, men lange, og gjerne i skog og mark. av og til tenker jeg at jeg skulle tatt en hund til, så de kunne lekt med hverandre, men jeg tror egentlig hunden min er fornøyd, jeg. Selv om hun er livlig og vant til mye oppmerksomhet, hater når hun bruker stirremetoden på meg, får så dårlig samvittighet da. Idag er jeg fyllesjuk og får virkelig smake stirremetoden hennes, men skal kreke meg ut en tur med henne snart.

[Gjest Donna]

Nå har vi trent på å holde en tennisball på neseryggen mellom øynene og så skal han sitte med den slik til han får lov å prøve å fange den, men det er ikke lett *ler* - han er flink å vente - men å snappe ballen før den faller ned er ikke lett.

Min også bruker stirremetoden. :o Det er helt forferdelig. :-? Og så dilter han etter meg over alt. Står utenfor dodøren og maser om å komme inn. *ler*.

Han har badet i dag så snart må jeg til med flokeklippingen. Men han skal få bli litt tørrere først.

huff, jeg greier ikke å få bort den dårlige samvittigheten. Tenker iblant at han burde hatt en dagmamma om dagene når jeg er på jobb. Det har han hatt før men det er mange år siden. Eller at han kunne hatt noen å leke med. Men det løser vel ikke så masse egentlig....

[Gjest Anonymous]

Hvis du føler at du er borte for lang tid i strekk om dagene, er kanskje en dagmamma en god ide. Hvis du har noen du stoler på og kan overlate hunden til. Evt noen som kan låse seg inn hos deg og ta med hunden på tur? Jeg har i en periode pendlet, da har hunden min vært hos faren min og det har fungert veldig bra. Jeg har kun hatt henne i helgene, men har jo hatt veldig dårlig samvittighet for at det har blitt kjedelig for henne da. Har ikke hatt overskudd igjen til å gjøre mer enn nødvendig med henne da. Det har sånn sett vært en god trøst å vite at faren min bor såpass landlig til at hun får løpe fritt ute der. Aktivitet har det dermed blitt rikelig av når hun har vært der.. Samvittigheten som har plaget meg har for en stor del handlet om at hun har det bedre der enn hos meg.. :cry: :oops: ..men nå begynner jeg endelig å få bedre tid, blir hjemme nå fremover og jenta mi blir dermed her hos meg. Har faktisk hatt en skikkelig deilig helg nå - tur hver dag fredag lørdag og søndag. I morgen blir det ekstra lang tur hvis bare været er på vår side, har fri og planer om en litt mer utfordrende rute i morgen. Gleder meg!

[Dødspingvinen]

Har du prøvd en aktivitetsball? De får du kjøpt i de fleste dyrebutikkene, og du kan stappe all salgs morsomme godter og morrosaker inni de. Familiens hunder elsker de.

[Gjest Kane]

Hei..

Jeg må si innleggene dine rørte meg - dette er noe alle hundeeiere kjenner seg igjen i, det med samvittigheten og for liten tid/overskudd...

Jeg fikk litt trøst i det at hunden ikke helt har samme tidsbegrep som oss mennesker - det er derfor den kan sove opptil 18 timer i døynet :-) og om det er noen trøst for deg så vet ikke den hvor mange timer den er alene - den vet bare at du ikke er der.. og den venter på at du skal komme tilbake, men ikke slik vi mennesker venter - med sorg og savn..

Selv om hunden ikke hører tror jeg nok du vil finne kurstilbud han kan være med på - ta kontakt med hundeklubber der du bor..

Og se for all del lyst på livet - jeg er sikker på at hunden din vet at du bryr deg om ham...

( en annen ting - en hund trenger ikke alltid de store utfordringene - men det er hjernetrimmen som er viktig, siden din hund ikke hører er det å lære en kjempeting for ham... Så stå på, lær han kommandoene ved tegn du - og klarer han det er han kjempeflink!!)