Hvor mye skal man "ofre seg" i parforhold? -ulike interesser

[AnonymBruker]

Jeg får dårlig samvittighet når jeg ikke vil gjøre ting jeg hater. Er det riktig?

Skal man være med på alt partneren liker, for å glede de?

Eksempel: Kona di elsker opera, du føler at du vil stikke ut trommehinnene med strikkepinner og langsomt dø heller enn å sitte i tre timer i en operasal. Drar du fordet, eller sender du henne med en venn?

Eksempel 2: Mannen sin versjon av en fantastisk helg er å stå på langrenn en hel dag, for så å grille pølser i marka. Du synes hvert sekund med ski på bena er grufullt, ubehagelig, vondt og kaldt, og du gruer deg til hvert sekund. Blir du med, eller ber du mannen finne en kompis å stå med?

Skal man være med på alt?

Jeg får dårlig samvittighet og føler meg egoistisk. Men når helga kommer så er jeg ekstremt sliten av en krevende jobb og en lang uke. Da vil jeg gjøre ting som jeg setter pris på, som gir meg overskudd til hverdagen... Men jeg får jo ikke særlig overskudd over å føle meg slem og egoistisk heller.

Hvordan gjør dere det?

Anonym poster: 3c76726f6ea868d98362fa326a691432

[Gjest Gjest]

noen ganger er jeg med på ting. andre ganger ikke. vi aksepterer at vi er forskjellige og har ulike interesser på noen området. er ikke noe problem hos oss

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke noe poeng i å bli med på alt eller gjøre alt sammen, men jeg tror det funker best hvis man har noen felles interesser eller i hvert fall kan kompromisse litt. Det er jo bra å gjøre noe alene eller sammen med venner også, også kan man gjøre noe begge har glede av i forholdet. Men for eksempel når det gjelder langrenn; om den ene elsker å tilbringe hele dagen i marka og gå lange turer, og den andre ikke er glad i det, går det kanskje likevel an å gå en kortere kosetur? eller man får finne noe annet som fungerer og ikke gir traumer for noen av partene.

Anonym poster: 900a0cb511b09630f2b0d47a4908ac15

[Gjest Funky Punk]

Jeg blir ikke med han på ting jeg ikke liker og omvendt.

Vi har felles interesser vi gjør sammen, og andre ting vi gjør hver for oss.

[Vulpes]

Det må være lov å ikke bli med på alt. Jeg liker f.eks. opera, men jeg hadde ikke skutt en kjæreste fordi han ikke hadde lyst til å bli med. Hadde sikkert prøvd å overtale litt først da, for tenk om han hadde likt det, men hadde han virkelig ikke villet hadde jeg da fått med noen andre i stedet. Ikke noe å bli grinete for.

Samtidig er jeg nok en såpass fleksibel og altetende person at det er lite jeg ikke ville blitt med på. Jeg liker ikke heavy metal noe særlig, men jeg hadde da blitt med på konsert likevel om det var veldig viktig for en kjæreste, i hvert fall om jeg slapp å betale billetten selv Det handler også om å strekke seg litt for kjæresten.

Ellers kommer jeg helt ærlig ikke på så mye jeg ikke liker eller ikke hadde hatt lyst til å prøve ut.

Endret 15. februar 2013 av Tonje!

[Katniss]

Funnet noen interesser vi har felles: dyr, reise, festing. Samtidig så ville jeg fortsatt å tatt med venner på operaen min, og så hadde han tatt med venner på langrennsturene sine.

[AnonymBruker]

Man kan strekke seg litt, men også bare godta ulikhetene og gjørd noen ting med venner. Langrennsturen og operaen du beskriver synes jeg man kan ta med venner. Involverer det familie derimot (helgetur til svigermor) synes jeg man skal strekke seg enda lenger.

Anonym poster: 285f4b710760ef87ddee560d0ec51422

[Neket]

Jeg liker ikke fisk, men blir med gubben på fisketur. Han fisker, jeg drikker øl og skravler. Vil han dra alene og slippe skravlingen min, så får han lov til det. Akkurat som han slipper å se på Sex and the City selv om jeg liker det, eller jeg leser en bok mens hans ser på sport. Hadde det vært snakk om operaen, hadde jeg sendt ham avgårde alene eller sammen med andre som også likte det. Så kunne jeg sett på Sex and the City istedet

[Gjest Crazycatlady]

Nei,jeg ser ikke poenget med å tvinge seg med om man absolutt ikke vil.

Ski generelt er noe jeg hater så jeg hadde nok ikke blitt med,og da tror jeg ikke det hadde blitt en hyggelig tur.

Men jeg kan være med på ting som jeg kanskje ikke elsker eller er kjempefan av. Har vært med samboer på konsert med band som jeg ikke liker så godt,men har hatt det gøy på de konsertene fordet.Et par ganger har jeg til og med begynt å like band som jeg i utgangspunktet var skeptisk til

Jeg og samboer er ganske ulike på endel områder,men vi har også endel fellesting som vi gjør sammen.Syns man kan strekke seg litt,men samtidig så trenger man ikke gjøre alt sammen heller.

Et parforhold har godt av at man er litt fra hverandre,og at man får gjøre noe fra hverandre også.

[jente168]

Et forhold handler om å gi og ta, og å akseptere at man kan være ulike på noen områder.

Vær med noen ganger, så kan den andre partneren være med på det du like andre ganger.

Det å føle deg slem og egoistisk skal du ikke. Partneren din vet sikkert at dere er ulike på visse punkter og skjønner sikkert at du ikke vil være med hver gang - og blir veldig glad de gangene du er med.

[Steinar40]

Jeg får dårlig samvittighet når jeg ikke vil gjøre ting jeg hater. Er det riktig?

Skal man være med på alt partneren liker, for å glede de?

Eksempel: Kona di elsker opera, du føler at du vil stikke ut trommehinnene med strikkepinner og langsomt dø heller enn å sitte i tre timer i en operasal. Drar du fordet, eller sender du henne med en venn?

Anonym poster: 3c76726f6ea868d98362fa326a691432

Noen gjør dette, ja. Effektiv måte å legge opp til at kona skal være utro.

[CoffeeCup]

Eksen min sa nei til praktisk talt alt jeg hadde lyst til og når han ble med "vred" han seg i smerte om du skjønner. Jeg var med på det meste han hadde lyst til å ha meg med på og er mer typen som kan ha det gøy uansett hva jeg gjør, så lenge jeg gjør det med hyggelige folk. Dette er mye av grunnen til at det ble slutt. Poenget mitt er at jeg tror det er viktig å strekke seg litt og prøve å ha det gøy selv om det ikke er dine favoritt-interesser. Men samtidig, er dere totalt forskjellige og ikke har noen felles interesser er forholdet kanskje ikke verdt å spare på uansett

Tror nok man selv må føle på hvor mye det "tar av en selv" å ofre noe. Det du beskriver høres jo ut som pining og tortur. Føles det virkelig så ille å ofre seg for kjæresten sin, så tror jeg ikke det er noe godt forhold altså...

[PecanPie]

Vi er med hverandre på våre forskjellige interesser noen ganger, andre ganger ikke. For eksempel skal samboern på noe i helgen, og jeg kunne blitt med. Folka som skal er hyggelige, noen av dem anser jeg som mine venner (og ikke bare hans), men denne helgen skal han få holde på alene. Jeg gleder meg til en stille kveld med sofa og strikketøy, og tanken på at han koser seg