Usikker på forhold - trenger kvinnesynspunkt

[AnonymBruker]

Hei.

Dama og jeg har vært sammen i snart tre år (vi er begge i midten av 20-årene). Jeg vet det høres litt dumt ut, men etter at vi hadde datet noen måneder så foreslo jeg på fylla at vi skulle bli sammen. Jeg angret umiddelbart dagen etterpå, men da var det på en måte "gjort". Nå er vi her; tre år senere og jeg trives egentlig veldig bra med dama, men jeg merker også at jeg mister litt følelser. I tillegg til dette er det et annet problem; det er en annen jente inn i bildet.

Dama og jeg har det egentlig veldig ålreit sammen, vi utfyller hverandre på nesten alle plan og hun er kanskje noe av det beste som har skjedd meg. Jeg er veldig glad for at vi ble sammen, jeg er godt inkorporert i familien hennes og alt er sånn sett i skjønneste orden. Problemet er at for ca. ett års tid siden så snakket jeg sammen med en jente på fest (dama var ikke der) - la oss kalle henne for NYJENTE. Vi klikket veldig bra kjemimessig, og hun visste at jeg hadde kjæreste. Jeg gjorde på den festen en veldig dum feil; jeg ble såpass "betatt" at jeg kysset henne. Opptil flere ganger. Det er noe som gnager meg den dag i dag, det er helt uakseptabelt, men det skjedde. Venninnen til NYJENTE hadde tidligere på kvelden prøvd å "spleise oss" (uten at jeg tror NYJENTE visste om det eller hadde bedt henne om å gjøre det) og spurte hvordan det gikk med forholdet til dama osv. Jeg unngikk egentlig spørsmålene.

Det har seg slik at NYJENTE får frem noe i meg som jeg aldri har kjent før som jeg ikke kan forklare. Hun studerer i utlandet i en annen verdensdel, men kommer hjem om et par måneder for "godt". Jeg har i etterkant truffet NYJENTE på et par fester (i forbindelse med at hun hadde ferie og var hjemme i landet) og jeg har rett ut spurt hvordan hun hadde stilt seg hvis jeg var singel. Jeg sa at det beste hadde vært om hun ikke var interessert, rett og slett fordi da kunne jeg legge dette "dødt" for min egen del. Hun sa hun var interessert og at jeg var "drømmetypen". Jeg har vært veldig åpen med at jeg føler forholdet til dama er vanskelig fordi jeg ikke lenger føler det samme. NYJENTE sier at hun ikke vil være noen grunn til at det evt. skjærer seg mellom meg og dama.

Og her er jeg nå. Jeg klarer ikke konsentrere meg i det daglige, det er det eneste jeg tenker på. Jeg har så ekstremt dårlig samvittighet for det jeg har gjort, og det verste av alt er at jeg dama aner ingenting. Vi krangler aldri, vi har det egentlig "perfekt", men hun får ikke fram denne "flammen" i meg når jeg er med henne lenger. Jeg vet også at jeg kan ikke fortelle dama noe om disse tankene, rett og slett fordi jeg kjenner henne såpass godt at da vil forholdet være over. Det er ikke noen mulighet for å fortelle henne dette uten at det er slutt, enkelt og greit.

Mitt spørsmål er; skal jeg prøve å "glemme" NYJENTE og heller fokusere på forholdet jeg allerede har, selv om det ikke gjør meg 100 % lykkelig? Jeg vil ikke være 50 år og vite at jeg kastet bort en mulighet da jeg var 25 - jeg lever én eneste gang på denne planeten.

Jeg kan ikke prate med noen om dette, så derfor tar jeg det på et forum - er det noen som har noen tanker/synspunkter?

Anonym poster: 920b1d0cff93a150349fdb79b8660cc3

[Gjest anonym]

Hei.

Dama og jeg har vært sammen i snart tre år (vi er begge i midten av 20-årene). Jeg vet det høres litt dumt ut, men etter at vi hadde datet noen måneder så foreslo jeg på fylla at vi skulle bli sammen. Jeg angret umiddelbart dagen etterpå, men da var det på en måte "gjort". Nå er vi her; tre år senere og jeg trives egentlig veldig bra med dama, men jeg merker også at jeg mister litt følelser. I tillegg til dette er det et annet problem; det er en annen jente inn i bildet.

Dama og jeg har det egentlig veldig ålreit sammen, vi utfyller hverandre på nesten alle plan og hun er kanskje noe av det beste som har skjedd meg. Jeg er veldig glad for at vi ble sammen, jeg er godt inkorporert i familien hennes og alt er sånn sett i skjønneste orden. Problemet er at for ca. ett års tid siden så snakket jeg sammen med en jente på fest (dama var ikke der) - la oss kalle henne for NYJENTE. Vi klikket veldig bra kjemimessig, og hun visste at jeg hadde kjæreste. Jeg gjorde på den festen en veldig dum feil; jeg ble såpass "betatt" at jeg kysset henne. Opptil flere ganger. Det er noe som gnager meg den dag i dag, det er helt uakseptabelt, men det skjedde. Venninnen til NYJENTE hadde tidligere på kvelden prøvd å "spleise oss" (uten at jeg tror NYJENTE visste om det eller hadde bedt henne om å gjøre det) og spurte hvordan det gikk med forholdet til dama osv. Jeg unngikk egentlig spørsmålene.

Det har seg slik at NYJENTE får frem noe i meg som jeg aldri har kjent før som jeg ikke kan forklare. Hun studerer i utlandet i en annen verdensdel, men kommer hjem om et par måneder for "godt". Jeg har i etterkant truffet NYJENTE på et par fester (i forbindelse med at hun hadde ferie og var hjemme i landet) og jeg har rett ut spurt hvordan hun hadde stilt seg hvis jeg var singel. Jeg sa at det beste hadde vært om hun ikke var interessert, rett og slett fordi da kunne jeg legge dette "dødt" for min egen del. Hun sa hun var interessert og at jeg var "drømmetypen". Jeg har vært veldig åpen med at jeg føler forholdet til dama er vanskelig fordi jeg ikke lenger føler det samme. NYJENTE sier at hun ikke vil være noen grunn til at det evt. skjærer seg mellom meg og dama.

Og her er jeg nå. Jeg klarer ikke konsentrere meg i det daglige, det er det eneste jeg tenker på. Jeg har så ekstremt dårlig samvittighet for det jeg har gjort, og det verste av alt er at jeg dama aner ingenting. Vi krangler aldri, vi har det egentlig "perfekt", men hun får ikke fram denne "flammen" i meg når jeg er med henne lenger. Jeg vet også at jeg kan ikke fortelle dama noe om disse tankene, rett og slett fordi jeg kjenner henne såpass godt at da vil forholdet være over. Det er ikke noen mulighet for å fortelle henne dette uten at det er slutt, enkelt og greit.

Mitt spørsmål er; skal jeg prøve å "glemme" NYJENTE og heller fokusere på forholdet jeg allerede har, selv om det ikke gjør meg 100 % lykkelig? Jeg vil ikke være 50 år og vite at jeg kastet bort en mulighet da jeg var 25 - jeg lever én eneste gang på denne planeten.

Jeg kan ikke prate med noen om dette, så derfor tar jeg det på et forum - er det noen som har noen tanker/synspunkter?

Anonym poster: 920b1d0cff93a150349fdb79b8660cc3

Du må huske at alle foholde går opp og ned, og at man må jobbe med forholdet for å holde liv i gnisten. Hun nye dama er sikkert spennende, men du kjenner henne ikke ordentlig. Du må spørre deg selv : hva føler du for dama di egentlig? Vil du fortsette med henne? Det er dette du må bli bevisst på.

Synes og det er dårlig at du nærmest sikler på ei anna , mens dama di ikke vet noe. Du skal ha en plan klar med å hoppe i armene på ei ny etter at du har slått opp med dama di. Hvordan tror du det hadde føltes hvis dama di gjorde dette mot deg, med en ny type bak rygge din?

En annen ting : jeg synes det er respektløst av deg å snakke om forholdet ditt , ja dama di til hun nye. Du går bak ryggen på dama di. Dette må du ordne opp i selv uten at hun nye trenger den infoen.

[AnonymBruker]

Frøken nyjente er verken den skarpeste kniven i skuffen eller en tom fårefrakk."Hun vil ikke være noe grunn til at det skjærer seg mellom deg og dama" men det var selvføgelig helt ok å si klart å tydlig at hun er interessert og at du er drømmefyre...Forøvrig virker ikke du heller spesielt skarp som ikke klarer å se den, eller kanskje du bare er forelska og blind. who knows. nå kjenner ikke jeg dama di, og jeg er ikke dame heller, men syns du har gått langt over streken iforhold til dama di. Måten du snakker om at dere ble sammen på etc og sånn som du har opptrått her, hvorfor ikke bare slippe dama de fri og gå til "engelen" som ikke vil være i veien for dere? Du kommer ikke til å vare med dama di lenge uansett når du begynner å falle sånn pladask for ei jente det går 10 på dusinet av når det kommer til intelligens i hvertfall. Jeg syns du skal fortelle dama de hva som har skjedd så får dere ta det derfra.

Anonym poster: 26dad8ad6d3353370a3800e741e72163

[AryaUnderfoot]

Det høres ut som om det viktigste for deg er å ha en backup, ellers så tør du ikke gå fra dama nå. Det syns jeg er svar nok i seg selv om at det ikke er meningen at det skal være dere to. Gå videre, uten noen, og så ser du hva som skjer.

[Purple Basil]

Jeg synes du skal si det til dama di, hun fortjener virkelig ikke at du holder på som du gjør.. Om gresset er grønnere på andre siden kan man ikke vite, men du har allerede gått for langt. Damen din fortjener å vite hva du driver med!

[AnonymBruker]

Hei.

Dama og jeg har vært sammen i snart tre år (vi er begge i midten av 20-årene). Jeg vet det høres litt dumt ut, men etter at vi hadde datet noen måneder så foreslo jeg på fylla at vi skulle bli sammen. Jeg angret umiddelbart dagen etterpå, men da var det på en måte "gjort". Nå er vi her; tre år senere og jeg trives egentlig veldig bra med dama, men jeg merker også at jeg mister litt følelser. I tillegg til dette er det et annet problem; det er en annen jente inn i bildet.

Dama og jeg har det egentlig veldig ålreit sammen, vi utfyller hverandre på nesten alle plan og hun er kanskje noe av det beste som har skjedd meg. Jeg er veldig glad for at vi ble sammen, jeg er godt inkorporert i familien hennes og alt er sånn sett i skjønneste orden. Problemet er at for ca. ett års tid siden så snakket jeg sammen med en jente på fest (dama var ikke der) - la oss kalle henne for NYJENTE. Vi klikket veldig bra kjemimessig, og hun visste at jeg hadde kjæreste. Jeg gjorde på den festen en veldig dum feil; jeg ble såpass "betatt" at jeg kysset henne. Opptil flere ganger. Det er noe som gnager meg den dag i dag, det er helt uakseptabelt, men det skjedde. Venninnen til NYJENTE hadde tidligere på kvelden prøvd å "spleise oss" (uten at jeg tror NYJENTE visste om det eller hadde bedt henne om å gjøre det) og spurte hvordan det gikk med forholdet til dama osv. Jeg unngikk egentlig spørsmålene.

Det har seg slik at NYJENTE får frem noe i meg som jeg aldri har kjent før som jeg ikke kan forklare. Hun studerer i utlandet i en annen verdensdel, men kommer hjem om et par måneder for "godt". Jeg har i etterkant truffet NYJENTE på et par fester (i forbindelse med at hun hadde ferie og var hjemme i landet) og jeg har rett ut spurt hvordan hun hadde stilt seg hvis jeg var singel. Jeg sa at det beste hadde vært om hun ikke var interessert, rett og slett fordi da kunne jeg legge dette "dødt" for min egen del. Hun sa hun var interessert og at jeg var "drømmetypen". Jeg har vært veldig åpen med at jeg føler forholdet til dama er vanskelig fordi jeg ikke lenger føler det samme. NYJENTE sier at hun ikke vil være noen grunn til at det evt. skjærer seg mellom meg og dama.

Og her er jeg nå. Jeg klarer ikke konsentrere meg i det daglige, det er det eneste jeg tenker på. Jeg har så ekstremt dårlig samvittighet for det jeg har gjort, og det verste av alt er at jeg dama aner ingenting. Vi krangler aldri, vi har det egentlig "perfekt", men hun får ikke fram denne "flammen" i meg når jeg er med henne lenger. Jeg vet også at jeg kan ikke fortelle dama noe om disse tankene, rett og slett fordi jeg kjenner henne såpass godt at da vil forholdet være over. Det er ikke noen mulighet for å fortelle henne dette uten at det er slutt, enkelt og greit.

Mitt spørsmål er; skal jeg prøve å "glemme" NYJENTE og heller fokusere på forholdet jeg allerede har, selv om det ikke gjør meg 100 % lykkelig? Jeg vil ikke være 50 år og vite at jeg kastet bort en mulighet da jeg var 25 - jeg lever én eneste gang på denne planeten.

Jeg kan ikke prate med noen om dette, så derfor tar jeg det på et forum - er det noen som har noen tanker/synspunkter?

Anonym poster: 920b1d0cff93a150349fdb79b8660cc3

NYJENTE er nettop det. Hun er NY og spennende, og kan tenne den helt store flammen. Bare fordi hun er ny og spennende. Den du har er GAMMELJENTE, og der har selvsagt flammen blitt mindre heftig, kanskje det er bare glør igjen. Den blir gjerne det etter noen år.

Du kan aldri bli 100% lykkelig med noen av dem, ikke med noen kvinne i det lange løp. Så der har du allerede for store forventninger til den store kjærligheten. Det vil alltid være oppturer og nedturer. Og begge deler kan vare i flere år, før de skifter. Det betyr altså at en nedtur kan bli opptur, ikke bare motsatt. Det vil alltid også finnes nye og mer spennende kvinner som hvisker søte ord i øret ditt. De kan være helt skjønne, men det betyr ikke at de passer sammen med deg i hverdagen. Det er flest hverdager.

På kort sikt er det deilig å følge den veien den siste store flammen viser. Det betyr at du må skifte ut kvinnen omtrent hvert 3-4. år. Det kan funke en stund, men det blir verre jo flere barn du får med damene. Det vil komme etterhvert.

På lang sikt er det best å finne ut hvilken kvinne du holder ut barneskrik og våkenetter med, foreldremøter og tenåringsproblemer. Og etter det holde deg til henne istedet for å la deg smigre av NYJENTE og søte ord med 3-4 års mellomrom. GAMMELJENTE kan være vel så trivelig å tilbringe livet med, kanskje bedre også. NYJENTE passer ikke nødvendigvis til deg, selv om det også kan skje. Men med tanke på at du vil møte NYJENTER hvert 3-4. år, så er det greit å ha gjort seg opp noen tanker om akkurat det.

Anonym poster: f59295290d10d99be5eb9c73b9e74dce

[AnonymBruker]

Du må huske at alle foholde går opp og ned, og at man må jobbe med forholdet for å holde liv i gnisten. Hun nye dama er sikkert spennende, men du kjenner henne ikke ordentlig. Du må spørre deg selv : hva føler du for dama di egentlig? Vil du fortsette med henne? Det er dette du må bli bevisst på.

Synes og det er dårlig at du nærmest sikler på ei anna , mens dama di ikke vet noe. Du skal ha en plan klar med å hoppe i armene på ei ny etter at du har slått opp med dama di. Hvordan tror du det hadde føltes hvis dama di gjorde dette mot deg, med en ny type bak rygge din?

En annen ting : jeg synes det er respektløst av deg å snakke om forholdet ditt , ja dama di til hun nye. Du går bak ryggen på dama di. Dette må du ordne opp i selv uten at hun nye trenger den infoen.

Det er ikke sagt at dersom jeg slår opp med dama så blir jeg sammen med NYJENTE (med en gang). Jeg føler bare jeg ikke kan prøve å bli enda bedre kjent uten at jeg hadde f.eks gjort det slutt med dama. Når det gjelder det faktum at jeg har snakket om forholdet mitt med NYJENTE er jeg helt enig med deg, det er rett og slett respektløst og det viser dårlig karakterstyrke. Jeg er vanligvis en veldig ærlig og ordentlig kar, jeg er alltid dedikert i forhold og finner aldri på noe tull, det er bare slik at noen ganger så gjør man ting man vanligvis ikke ville gjort fordi hjertet er jævlig vanskelig å ikke følge.

Frøken nyjente er verken den skarpeste kniven i skuffen eller en tom fårefrakk."Hun vil ikke være noe grunn til at det skjærer seg mellom deg og dama" men det var selvføgelig helt ok å si klart å tydlig at hun er interessert og at du er drømmefyre...Forøvrig virker ikke du heller spesielt skarp som ikke klarer å se den, eller kanskje du bare er forelska og blind. who knows. nå kjenner ikke jeg dama di, og jeg er ikke dame heller, men syns du har gått langt over streken iforhold til dama di. Måten du snakker om at dere ble sammen på etc og sånn som du har opptrått her, hvorfor ikke bare slippe dama de fri og gå til "engelen" som ikke vil være i veien for dere? Du kommer ikke til å vare med dama di lenge uansett når du begynner å falle sånn pladask for ei jente det går 10 på dusinet av når det kommer til intelligens i hvertfall. Jeg syns du skal fortelle dama de hva som har skjedd så får dere ta det derfra.

Anonym poster: 26dad8ad6d3353370a3800e741e72163

Jeg er helt enig. Dama fortjener egentlig ikke noen som meg som er i stand til å gjøre det jeg har gjort. Det har jeg vanvittig dårlig samvittighet for, det er overhodet ikke noe jeg er stolt av. Det må jeg bare få uttrykt klart og tydelig. Når det gjelder NYJENTEs intelligens tror jeg den er ganske godt over snittet (hvis man kan bedømme noen utifra noen timers samtaler og hva slags type utdannelse hun tar og hvordan hun gjør det der), men for å være ærlig er det egentlig irrelevant. Det er jeg som er "idioten" her, ikke hun, mtp. hva jeg har gjort.

Jeg ser på en måte sider i NYJENTE som jeg ikke har med dama, og det er det som gjør det så vanskelig.

Anonym poster: 920b1d0cff93a150349fdb79b8660cc3

[Gjest Gjest]

Jeg vil ikke råde deg til å bli i det forholdet du er i.

Du vet innerst inne at det ikke fungerer, og mest sannsynlig vil det ikke bedre seg. Helt feil å holde sammen kun som "venner", spesielt når dere er såpass unge begge to. Bedre at dere skiller lag nå enn senere, for jeg tror bruddet vil komme. Du virker ikke lykkelig.

Det er lett å fordømme andre, men jeg vet hvordan det er å få følelser for en annen, da er det ikke like lett å tenke rasjonelt, og ikke med "hjertet". Man har også behov for å snakke sammen, og da er det ikke så rart at man forteller litt om hvordan man har det.

[AnonymBruker]

Jeg skal være ærlig, jeg har vært i en ganske lik situasjon som deg. Annet enn at jeg var ganske sikker (ikke noe forslag i fylla) når jeg ble sammen med kjæresten og vi var sammen litt lenger en du var. Alt var forsåvidt fint, men så møtte jeg en annen, som føltes helt spesiell. Han sa mye av det samme, at han var interessert men at han ikke ville være skyld i et brudd. Jeg endte opp med å slå opp med kjæresten og bli bedre kjent med han andre, og nå har vi vært sammen i flere år og har det veldig fint. Jeg gikk litt lenger enn deg, jeg var utro med han nye før jeg slo opp med kjæresten, noe jeg angret en del på i ettertid.

Dette er såklart ikke en fasit, bare min historie.. noen ganger møter man en man faller for selv om man er i et forhold. Jeg tenker at om man faller såpass hardt, at det føles som mer enn en uskyldig forelskelse eller betatthet, da er ikke forholdet man allerede er i sterkt nok og da bør man kanskje gå videre uannsett... Vanskelig tema.

Anonym poster: 7293fc68d25e5737395cd7c2ce0e0cac

[AnonymBruker]

Du angret på at du spurte om dere skulle bli sammen. Men nå sitter du der fortsatt med henne etter tre år. Selv om dere har det fint, høres det ikke ut som den store kjærligheten.

Den nye jenta tror jeg heller ikke er riktig for deg. Nesten helt sikker på at det går rett vest etterhvert om dere prøver på et forhold.

Tror du burde være singel en stund, finne ut hva du vil og så dukker det kanskje opp en helt annen dame som passer deg skikkelig godt, og da vil det aldri være noen seriøs tvil i deg.

Når du møter henne vet du at det er riktig.

Anonym poster: 405859817dd635311cd4d5accf9b926f

[Gjest allo]

Frøken nyjente er verken den skarpeste kniven i skuffen eller en tom fårefrakk."Hun vil ikke være noe grunn til at det skjærer seg mellom deg og dama" men det var selvføgelig helt ok å si klart å tydlig at hun er interessert og at du er drømmefyre...Forøvrig virker ikke du heller spesielt skarp som ikke klarer å se den, eller kanskje du bare er forelska og blind. who knows. nå kjenner ikke jeg dama di, og jeg er ikke dame heller, men syns du har gått langt over streken iforhold til dama di. Måten du snakker om at dere ble sammen på etc og sånn som du har opptrått her, hvorfor ikke bare slippe dama de fri og gå til "engelen" som ikke vil være i veien for dere? Du kommer ikke til å vare med dama di lenge uansett når du begynner å falle sånn pladask for ei jente det går 10 på dusinet av når det kommer til intelligens i hvertfall. Jeg syns du skal fortelle dama de hva som har skjedd så får dere ta det derfra.

Anonym poster: 26dad8ad6d3353370a3800e741e72163

bare lurer... vet du hvor mange det er i et dusin?

Vet du det så blir utsagner ditt litt merkelig..

[AnonymBruker]

Nå ble jeg nesten litt nervøs, siden du beskriver mitt og min samboers forhold. Hehe. Men uansett, jeg ville ha visst. Om jeg var dama di altså. Sånn at vi kunne avsluttet forholdet og gått videre. Jeg ville ikke blitt sur, litt såra, men det hadde jeg tålt.

Anonym poster: cc41ea386e60a3c3b49f9fc0fb2a7a19

[Gjest LineaAlba]

Tenk litt på dama du er sammen med. Det er veldig kjedelig for henne å være sammen med en som er forelsket i en annen. Den eneste måten å være rettferdig på her, er å fortelle henne om det. Det er hun du er sammen med, hun burde settes høyest, selv om du ikke føler det samme for henne lenger. Du kan potensielt skade denne jenta ganske mye ved å gå bak ryggen hennes.

[Gjest RockOn]

Jeg kan nesten love deg at du kommer til å gå fra dama di, du kommer til å gå inn i et forhold med "miss uskyldig" som ikke vil "være grunnen til at det skjærer seg" også er det hele flott i tre uker før du ser hvordan den nye jenta er og enda noen måneder før du angrer dom en hund.

Ei jente som så ivrig oppfordrer deg omtrent til å slå opp med dama og byr seg villig fram, samtidig som hun sier "jeg ville ikke være grunnen til at dere slår opp". Dette er det mest umoralske og motbydelig jeg er borti.. Og de aller fleste gutter som får fem på angrer seg.

Men, ettersom du er så opptatt av andre damer og lurer på om du har noens sjangse vil jeg si at du bør gå fra dama di og være alene. Hun er tydeligvis ikke rett for deg, men hun fortjener å bli behandlet med respekt uansett. La i hvertfall jenta finne en gutt som virkelig bryr seg om henne og ikke en som alltid jakter på noe bedre..

[Gjest Riskjeks]

Det at du ønsker en "back-up-plan" med "nyjente" før du evt går fra dama di, er vel essensen her. Da tenker jeg følgende: Du er redd for å være alene. Prøv å ta en kveld for deg selv der du virkelig prøver å tenke igjennom hva du føler for dama di, uavhengig av "nyjente". Kommer du frem til at du ikke er glad nok i dama di til å fortsette samlivet med henne, gjør du det slutt med henne, uavhengig av denne nye dama. Og etter bruddet, ikke kast deg rett i armene på den nye, men vær alene noen måneder for å finne deg sjæl. Ellers vil du bare ta med deg gamle problemer inn i et nytt forhold.

[j23]

Jeg skal være ærlig, jeg har vært i en ganske lik situasjon som deg. Annet enn at jeg var ganske sikker (ikke noe forslag i fylla) når jeg ble sammen med kjæresten og vi var sammen litt lenger en du var. Alt var forsåvidt fint, men så møtte jeg en annen, som føltes helt spesiell. Han sa mye av det samme, at han var interessert men at han ikke ville være skyld i et brudd. Jeg endte opp med å slå opp med kjæresten og bli bedre kjent med han andre, og nå har vi vært sammen i flere år og har det veldig fint. Jeg gikk litt lenger enn deg, jeg var utro med han nye før jeg slo opp med kjæresten, noe jeg angret en del på i ettertid.

Dette er såklart ikke en fasit, bare min historie.. noen ganger møter man en man faller for selv om man er i et forhold. Jeg tenker at om man faller såpass hardt, at det føles som mer enn en uskyldig forelskelse eller betatthet, da er ikke forholdet man allerede er i sterkt nok og da bør man kanskje gå videre uannsett... Vanskelig tema.

Anonym poster: 7293fc68d25e5737395cd7c2ce0e0cac

Men hvordan var forholdet til den opprinnelige kjæresten din? (Uavhengig av at du møtte han andre)

Og hvordan gjorde du det slutt? Kom det som helt ut av det blå for den opprinnelige kjæresten din? Hvordan tok han det og hvordan gikk du frem??

[meesah]

Vet du..uansett er du nok i et forhold med en person som kanskje ikke er den rette for deg. Siden du hele veien har tenkt at du egentlig ikke vil.

Men.. når jeg gikk fra eksen min, falt jeg for en fyr. Han var den fineste personen jeg noen gang har truffet, får meg til å le, forstår meg og lytter til meg på en måte jeg aldri har opplevd før. Han ønsker VIRKELIG å være med meg, og ha meg i nærheten. Han lager mat til meg og støtter meg. MEN..han er også slitsom, intens, krevende, hissig, ubetenksom, sjalu vanskelig å tilfredsstille og til tider urimelig..og forholdet vårt har blitt til et eneste rot, ledsaget av mange tårer og mye indre stress.

Jeg og eksen hadde det ikke bra sammen. At vi gikk fra hverandre er bra, og vi vil ikke bli sammen igjen. Men gresset er ikke nødvendigvis grønnere altså