Total mismatch på forståelse av situasjon som foreldre

[Gjest FrustrertPappa]

Hei.

Jeg fikk mitt første barn for litt over 8 mnd siden som er en fantastisk opplevelse og skal fra juni ut i pappaperm. For øyeblikket har mammaen permisjon. Hun jobber innenfor helsevesenet og er vant med at jobben er noe man holder på med når man er på jobb 37,5 timer i uken, mens jeg som mange andre jobber innefor privat næringsliv og er vant med at det forventes at man legger inn noen timer på kveldstid for å få ting til å gå rundt.

Etter jeg fikk barn har jeg lagt opp dagene slik at jeg senest er hjemme kl 17 og så prøver jeg å få jobbet litt når ungen har sovnet. Mitt problem er som følger:

Pga av at mora og ungen sover lenge (tror det er til rundt 10.00) så er det ikke akkurat leggetid kl 19.00 som jeg trodde var vanlig. Ungen er som regel lys våken og i godt humør til 22-23. I perioden 17-22-23 er jeg den som leker, skifter bleier, mater osv som jeg syns er kjempekoselig. Mora bruker denne tiden ofte til å se på TV, sjekke facebook, chatte med venniner osv.

I det siste har ungen begynt å få tenner og dermed har det ofte vært en del våkning på nettene. Dette er noe som jeg ofte må ta meg av fordi mora som regel ikke våkner før jeg har stoppet gråtingen. I tilegg blir det ofte enda senere før ungen sover.

Mitt problem er at jeg fortsatt har behov for å jobbe litt noe som igjen betyr at jeg blir sittende langt på natt (som nå) da jeg ofte ikke kan begynne før veldig sent. Jeg irriterer meg grønn at ikke samboer, som vet at jeg har mye å gjøre. tilbyr å ta ungen noen timer på kveldstid. Jeg mener at hennes gjøremål på kveldstid ikke er viktig i forhold til mine. Hun mener at hun har passet ungen hele dagen og fortjener å få fri. Hun virker ikkke i det hele tatt å bry seg over at jeg blir stresset over alt jeg ikke får gjort før langt på natt. Som regel blir det bare ca 4-5 timer søvn. Hun bare klager på at jeg er så heldig som skal ha pappaperm når hun er blitt mer voksen og at det blir sååååå enkelt. (tipper hun helst ville hatt mine 12 uker også). Jeg har så lyst å slenge tilbake at det er hun som er heldig og har fri i den vanskeligste perioden, mens jeg må håndtere en jobb og familie samtidig. Men jeg har valgt å holde det meg inni meg for jeg orker ikke skape dårlig steming. Hun virker som ikke i det minste ser at jeg også har behov for litt "fri", men det har jeg ikke hatt siden fødselen grunnet at jeg konstant er etter med jobbing. (tror det lengste jeg har strukket meg siden fødselen var å spillle litt data en natt i romjulen)

Er det slik at mange damer mangler forståelse for jobbpress og bare er vant med at 7.5 timer er godt nok i massevis? Slik det er nå angrer jeg på at jeg ikke valgte en dame med høyere utdannelse som hadde mer forståelse for hva som kreves.

Hvordan få henne til å forstå at det stilles krav til å jobbe.

[AnonymBruker]

Min mening er at du burde roe ned jobbingen din litt. Gå på jobb i arbeidstiden din, og gjør en god innsats. Det du ikke rekker, rekker du ikke. Da må eventuelt arbeidsgiver ansette flere folk en periode. Du har vell en fast arbeidstid? Barnet utvikler seg fort, prøv og nyt det og ta del i det som skjer. Angående leggetid, så mener jeg at mammaen burde stå opp tidligere med barnet, slik at du også fikk litt tid på kvelden. Hva med dere to, trenger ikke dere også litt tid for dere selv?

Angående hennes gjøremål på kvelden så synes jeg du virker litt nedlatende. Alle har sine egne ting som får dem til og slappe av. Innenfor en viss grense selvsagt.

Anonym poster: ec704eb2d28f966c827f73553e61cdf2

[Frøken eple]

Jeg også reagerer litt på ordbruken din her; "ta ungen", "få fri" og at hennes ting ikke er viktige.

Jeg oppfordret deg til å prate med henne ( jeg synes det er dårlig gjort å ikke la henne ta del i dette ), men anbefaler deg å ordlegge deg litt klokere...

[AnonymBruker]

Jeg syns den som er hjemme i permisjon skal ta nattevåk i uken, så får man ta en dag hver i helgen. Den med permisjon har også en stor jobb med å ta seg av baby, men i de aller, aller fleste tilfeller så sover baby på dagen, da kan også den i permisjon slappe av og ta seg inn.

Har full forståelse for din arbeidssituasjon, da jeg også har det slik (er mor selv). Men for din, barnets og mors skyld, så bør du prøve å kutte ned litt, slik at ikke alle kvelder går med til jobb. Dere må jo få til tid sammen også, du og mor.

På den annen side, så er ikke måten du skriver det på helt positiv da. Du "tilbyr deg å ta ungen", altså det er jo ditt barn også. Det skulle bare mangle at du skulle "ta ungen" litt, og bruke tid på barnet. Og hva hun syns er viktig akkurat nå (være sosial uten å ha barnet tilstede) er nok veldig viktig for henne, selv om du ser på din jobb som viktigere.

Anonym poster: 140017ead44bebda9b540149ada462a4

[Gjest FrustrertPappa]

Min mening er at du burde roe ned jobbingen din litt. Gå på jobb i arbeidstiden din, og gjør en god innsats. Det du ikke rekker, rekker du ikke. Da må eventuelt arbeidsgiver ansette flere folk en periode. Du har vell en fast arbeidstid? Barnet utvikler seg fort, prøv og nyt det og ta del i det som skjer. Angående leggetid, så mener jeg at mammaen burde stå opp tidligere med barnet, slik at du også fikk litt tid på kvelden. Hva med dere to, trenger ikke dere også litt tid for dere selv?

Angående hennes gjøremål på kvelden så synes jeg du virker litt nedlatende. Alle har sine egne ting som får dem til og slappe av. Innenfor en viss grense selvsagt.

Anonym poster: ec704eb2d28f966c827f73553e61cdf2

Jeg har allerde roet ned jobbingen kraftig etter jeg fikk barn. Nå jobber jeg som regel ikke mer enn 55-60 timer i uken og som regel er jeg ikke mer enn 8-9 timer på jobb på dagtid for å få maks med tid på ettermiddgen med ungen.

Hun oppfører seg om min jobb = min fritid og når jeg kommer hjem har jeg hatt fri 8-9 timer

Alt jeg ønsker var at hun skulle se at hennes behov for å sjekke facebook eller se siste episode av unge mødre eller svenske hollywoodfruer er langt mindre viktig enn at jeg gjør min sjef og kunder fornøyd.

Nå kan hun strekke seg til å holde ungen 5 minutter før hun setter den på gulvet og da er ungen med en gang hos meg for den vet at hos meg er det aldri nei til leking og gøy.

Å nei, vi har ikke hatt noen voksen tid siden ungen kom til verden.

[AnonymBruker]

Hun er kanskje kjempesliten selv, ettersom hun er litt blind på dette.

Å få barn er i noen tilfeller slik; slitne foreldre som trenger tid til å hente seg inn etter å ha vært med barnet alene.

Men det at du jobber så mye er et problem, du sliter deg jo ut! Nå er ikke ungen noe som skal bli sett på som jobb, men det er mye tid (all) som går på det å få barn. Prøv å få tatt dette opp med henne at dette sliter deg ut.

Vi gjorde det slik at når han kom hjem, så spiste vi middag, og etter jeg fikk en times tid å slappe av på, så byttet vi. Se på om det kan gjøres litt på den måten at dere deler på det. Hun kan f.eks se TV mens hun har barnet, dog med noe redusert konsentrasjon.

Den første tiden er for mange en 24/7 jobb, og ikke bare kos. Husk at det ikke varer for alltid, så tunge dager kanskje føles bedre. Håper bare du ikke setter jobb foran familie, selv om det er en jobb som krever mye av deh, så valgte dere å få barn. Gå med en positiv holdning, og flott du er der for barnet.

Anonym poster: 8dccfc74b6cdfe48a0f1940cbe9cd011

[AnonymBruker]

Slik det er nå angrer jeg på at jeg ikke valgte en dame med høyere utdannelse som hadde mer forståelse for hva som kreves.

Hvordan få henne til å forstå at det stilles krav til å jobbe.

Lol!!

Anonym poster: cd9049c209652c9034d6ff2c53439bad

[LukaFrost]

TS, tror du at det å ha en baby er å ha fri på dagtid? Rett nok har hun fri fra sin jobb, men det er ikke alltid at man får dekt egne behov i løpet av en dag med amming og bleieskift. Selv om hun har mammaperm bør du ta babyen omtrent halvparten av tida når du er hjemme om kvelden.

At du jobber 55-60 timer i uken burde være mer en tilstrekkelig for arbeidsgiver. Når du jobber så mye burde du ha råd til å betale noen til å hjelpe til meg å passe barnet. Hvis dere er interessert i det.

[Gjest Magdalene]

Det er mange ganger jeg kunne ønske jeg kunne bytte med mannen, slik at jeg kunne fått en pause og dratt på jobb. For tro meg; å gå hjemme er ikke bare avslapping og kos...

Når det er sagt; KOMMUNIKASJON!

Hva med å bli enige om at når du kommer hjem er ungen ditt ansvar noen timer etter middag, før du kanskje kan sette deg på kontoret og jobbe effektivt i 1-1,5timer, før du deltar i familielivet igjen.

Du er forøvrig heldig som får sett baby så mye da. Her sovner minsten rundt 18-18:30, så mannen får ofte bare sett han et par timer i døgnet.

[Løvetanten]

Jeg synes ikke du er på jordet her. Jeg synes kona di høres ut som en dame som tror at livets største bragd er å føde, og det fritar henne derved for alle plikter. Det er ikke rettferdig at du må ta "dobbelt skift" pluss nattevåk kun for at hun har vært hjemme hele dagen. Hun har jo permisjon for pokker- det er MENINGEN at hun skal være hjemme med babyen.

Du derimot jobber full dag, deretter har du full dag med babyen pluss nattevåk. Prøv å presse på henne samme oppgave når du går ut i permisjon, så skal du nok se at det er ett sett regler for deg og ett sett for henne.

Om du føler at du har trappet ned jobben så mye du kan så må du få henne til å skjønne at dette ikke går i lengden, at hun må ta sin del av ettermiddagen og kvelden spnn at du faktisk får gjort det du får betalt for å gjøre. Et barn er ikke en unntakstilstand, for da hadde pappapermisjonen gått parallelt med mammapermen. Det gjør den ikke.

Så med mindre dere har et eksepsjonelt krevende barn med sykdommer eller kolikk så er ikke dama di noen imponerende stykke mamma så langt.

[Gjest Kevlarsjäl]

Hun mener at hun har passet ungen hele dagen og fortjener å få fri.

Det mener jeg er helt rett. Hun har faktisk passet på ungen hele dagen og fortjener fri. Hun skal ikke sitte med ungen 21 timer i døgnet fordi du må ta igjen arbeid.

Men jeg mener at dere begge fortjener fri, og at ungen fortjener den søvnen den trenger. Jeg foreslår at mor og barn begynner å stå opp sammen med deg når du skal på jobb. Dere spiser frokost sammen, og så begynner moren dagens gjøremål da. På den måten får hele familien samme døgnrytme, og du og mor får tid til å jobbe, sjekke facebook og få litt alenetid. Dessuten kan det være en fordel å få ungen tidlig i seng, siden tennene vokser og det reduserer søvnkvaliteten.

[Gjest Gjest]

Det mener jeg er helt rett. Hun har faktisk passet på ungen hele dagen og fortjener fri. Hun skal ikke sitte med ungen 21 timer i døgnet fordi du må ta igjen arbeid.

Det er jo ikke så enkelt, for TS har jo vært på jobb hele dagen, og fortjener også litt fritid.

[Gjest Kevlarsjäl]

Alt jeg ønsker var at hun skulle se at hennes behov for å sjekke facebook eller se siste episode av unge mødre eller svenske hollywoodfruer er langt mindre viktig enn at jeg gjør min sjef og kunder fornøyd.

Jeg er uenig i dette også. Jeg ville blitt lynende forbanna hvis min samboer hadde sagt at KUNDENE sitt behov var viktigere enn meg og mitt behov for å slappe av etter en lang dag. Som mor til ditt barn vil hun garantert forvente at barnet var førsteprioriteten din, deretter hennes behov, og deretter jobben. Evt at disse tre punktene flytter plass i blandt. Men jeg er totalt uenig i at du skal nekte dama di å slappe av bare fordi du vil tilfredsstille behovene til sjefen. Ser du ikke at dama har behov for å slappe av med søpletv?

Jeg skjønner at du reagerer på at hun ser på søple-tv, men det er faktisk en effektiv måte å få roet ned etter 16 timer med bleieskift, rumpetørk, matlaging, husvasking, rydding, leking med barnet, løfting av barnet, gå på butikken med barnet, plukke opp leker osv osv osv. Dama di er utslitt, og det er faktisk utrolig viktig at hun får slappet av på ettermiddagen, spesielt hvis du er ute etter litt "voksentid" senere på kvelden

[Gjest Kevlarsjäl]

Det er jo ikke så enkelt, for TS har jo vært på jobb hele dagen, og fortjener også litt fritid.

Jepp! Og måten de begge får fritid på er å få ungen i seng tidligere. Det kan de gjøre ved å vekke ungen (og mora) tidlig om morgenen, på samme tid som TS skal ut av huset.

Da blir ungen naturlig trøtt klokka 18, og de har en hel kveld med søpletvkikking og jobbing og kveldskos forran seg

[Gjest celine]

Du har min fulle sympati, ts.. Det er ikke enkelt å være "dobbeltarbeidende" mens den andre parten har fri til egen rekreasjon fem-seks timer om dagen! Jeg syns du burde stille krav til din kone at hun samarbeider med å tilpasse døgnrytmen mot det som er normalt, slik at du får noen timer på kvelden til jobb/voksentid, så du får den søvnen du trenger. Her er det snakk om å tilpasse seg hverandre og ha forståelse for den andres situasjon. Ut fra din historie, syns jeg dette mangler totalt.

Å skylde på at man er sliten (som enkelte andre brukere foreslår), er rett og slett ikke godt nok. Jeg regner med at barnet sover litt på dagtid også? Da har hun jo mulighet til å legge seg litt nedpå, hun også..

Jeg snakket med en aldrende psykolog en gang, og han og kona hadde en livsfilosofi (de hadde vært gift i femti år, og jeg måtte jo spørre hva som fikk noen til å klare livet sammen så lenge) - Det spiller liten rolle hvem som gjør hva, bare begge parter får noenlunde lik tid til egen disposisjon! Tror han har et poeng der..

Og til alle som indikerer til ts at det bare er å jobbe mindre - i de aller fleste yrker, må man jobbe når det er behov for det, ellers kan man si farvel til karrieren. Det er jobben man lever av, selv om det er de nærmeste man lever for.

[Gjest celine]

Jeg skjønner at du reagerer på at hun ser på søple-tv, men det er faktisk en effektiv måte å få roet ned etter 16 timer med bleieskift, rumpetørk, matlaging, husvasking, rydding, leking med barnet, løfting av barnet, gå på butikken med barnet, plukke opp leker osv osv osv. Dama di er utslitt, og det er faktisk utrolig viktig at hun får slappet av på ettermiddagen, spesielt hvis du er ute etter litt "voksentid" senere på kvelden

Lurte bare på en ting - hvordan får du 16 timer mellom kl 10 og kl 17?

Som ts sier, de står opp kl 10, og han er hjemme kl 17. Han tar nattevåk i uka, så det slipper hun..

[Silfen]

Nå fikk jeg deja vu, gitt.

[Gjest Gjest]

Jeg er uenig i dette også. Jeg ville blitt lynende forbanna hvis min samboer hadde sagt at KUNDENE sitt behov var viktigere enn meg og mitt behov for å slappe av etter en lang dag. Som mor til ditt barn vil hun garantert forvente at barnet var førsteprioriteten din, deretter hennes behov, og deretter jobben.

Hvis TS ender opp med å neglisjere kundene og jobben så har han plutselig ingen jobb å gå til. Da blir det jo mer tid hjemme, men det er kanskje ikke spesielt behagelig for samlivet at familieøkonomien går i dass.

[Silfen]

Hvor er den forrige tråden din da, TS? Må se om ting du sier matcher opp.

[AnonymBruker]

Ts, siden du mener mor har fri hele dagen mens hun passer barnet, så har vel du like fri om kvelden når du passer det? Det er vel ikke hardere for deg enn for henne vel? Og hvem tar alt husarbeid, klesvask, handling, matlaging og hoveddelen av nattevåken (for ja, jeg merket meg den vage formuleringen....)?

Mannen min jobber MYE, mye mer enn ts. Han gjør null husarbeid, men han har væresågod å ta sin del med ungene når han er hjemme om ettermiddagen. Det skal ikke gå ut over oss at han føler han må jobbe 16 timersdager på jobben... At han velger å jobbe fremfor å prioritere litt fri til seg selv når det er mulighet er faktisk noe han må ta ansvar for selv. Skal jeg virkelig ta alt av barn, hus og hjem fordi han heller vil jobbe enn å delta i familielivet? Så ja, han må mate unger, skifte bleier og bysse. Det er et minimumskrav og han synes selv han gjør kjempemye...Ja, jeg har hørt samme leksa fra mannen min som ts. Det er lett å liste opp det man gjør når den er så kort, ts burde heller lage liste over alt han IKKE gjør...

Det er ikke gitt at man får mhye fritid på dagen mens barnet sover. Mine sov max 30 min sammenhengende på dagtid. 30 min der jeg ifølge KG skal hvile og ta igjen tapet søvn, stelle meg, gjøre husarbeid, spise etc etc...

Anonym poster: 7fc3b55e0bf9bd245a4d15d5c905b08d