For umoden da.

[Gjest Gjest]

Jeg gjorde det slutt med kjæreste og samboer gjennom tre år for to år siden.

Han ville kjøpe hus, etablere seg ordentlig, etterhvert få barn, gifte seg. Mens jeg var ikke helt "der". Vi bodde sammen i hans eide leilighet, han ble tidlig "voksen".

Jeg tenkte mer kortsiktig enn han. Det jeg ønsket å studere måtte jeg flytte bort for å få til. Å ha et avstandforhold ville jeg ikke.. Å kjøpe hus uten å være utdannet og tjene penger ville jeg ikke. Han hadde ikke hastverk med å få barn, men ville ha barn. Jeg følte meg for ung til å se for meg å en gang bli mor.

Da vi møttes hadde jeg nettopp vært utenlands og jobbet som frivillig. Var nysgjerrig på verden og ville hjelpe folk som ikke har det så bra som vi i Norge.

Det og flere ting gjorde at jeg ikke så noe vits i å fortsette med han, selv om vi hadde det veldig godt sammen.

Han forsto meg ikke da jeg avsluttet forholdet, men jeg sto på mitt og sa det måtte bli sånn, uten å forklare så mye.

Nå føler at jeg at jeg har kommet etter han, og vil det samme som han.

Jeg "utforsket" verden litt, har sett mye. Jeg er igang med utdannelse, har lyst til å slå meg til ro og selvsagt helst eie et hus. Jeg vil gifte meg og få barn etterhvert. Vil leve et "A4liv". Jeg jobber som frivillig nå, og etter endt utdannelse vil jeg jobbe med mye av det jeg gjorde i utlandet, men da i Norge.

Jeg har snakket litt med han om at jeg har lyst til at vi skal bli sammen igjen.

Men det virker ikke helt som at han tror at jeg har forandret meg så mye.

Vet ikke helt hva jeg skal si for å vise at jeg faktisk har gjort det, at det ikke bare er noe jeg sier fordi jeg vil han han tilbake.

Tror at han frykter at jeg plutselig igjen skal få det for meg at vi ikke bør fortsette, siden jeg allerede har gjort det en gang.. Og så har det jo gått lang tid siden bruddet.

Men føler den tiden var til hjelp når det gjelder fremtiden vår. Jeg var rett og slett for umoden før.

(Nå er jeg 24, han er 27.)

[AnonymBruker]

Dette hørtes likt ut som meg og kjæresten, men vi hadde en "pause" på noen måneder før vi snakket sammen, gikk til "terapi" og forble sammen.

Kanskje det kunne vært noe hvis dere vil prøve igjen... Å møtes med noen "utenfra" hvis dere står litt fast i noe? Jeg synes det skulle blitt brukt forebyggende istedet for når ting har skjært seg. Verdt et forsøk!

Anonym poster: 74e30e78e0ec4ee80cc346a7feb9a87e