Jeg er kvinne; Mine familiemedlemmer forventer omsorg men jeg innerst inne ser på det som en belastning.

[AnonymBruker]

Er det andre som har det på som meg.

Egentlig synes jeg omsorgsforventningene fra min familie som et mas.

Min datter er nå flyttet ut og jeg har bare min mann igjen hjemme.

Det er jeg som for det meste står for matlaging, forsyning av rene klær og annet husarbeid. Egentlig er det noe jeg gjør bare for å kunne holde på tryggheten økonomisk, fysisk og følelsesmessig. Egentlig hater jeg å lage mat og hater rutine og forpliktelser.

Får litt dårlig samvittighet da men når jeg tenker slik i og med at min mann har ganske alvorlige kroniske sykdommer.

Men som sagt så er det plikter det er snakk om og jeg er egentlig ikke særlig god på de engang.

Det som gjør at jeg holder ut er at jeg får dyrke litt shopping, litt trening og har vært et par ganger i slalombakken s å langt i vinter.

Jeg har en deltids kontorjobb som jeg holder på å miste dersom noen lurer på det.

Men mitt poeng er at deet som andre forventer av en her i livet er ikke nødvendigvis det som gjør livet verdt å leve.

Riktignok er det fint at noen trenger en - men det kan fort bli for mye plikter.

Anonym poster: eddefb6fa5544fba71f938126f260c2c

[AnonymBruker]

Det som mange gjør feil, er at de ikke kommuniserer sammen ... Når man ikke gjør det helt fra begynnelsen av, så blir det vanskelig senere i livet.

Jeg fatter ikke hvordan kvinner orker sånne forhold. Det er jo som å leve i et fengsel. Jeg er glad jeg er singel og lykkelig, og at jeg ikke har behov for en mann. Kjenner flere damer i 30-årene som er lykkelig som meg og er single.

Det er ikke farlig å være singel. Hva mister man egentlig? Ingenting!

Anonym poster: 15e897045a0d5ffe957bf530af03679a

[Steinar40]

Selv når man er alene så må man lage mat, vaske klær og holde boligen i orden.

Mindre jobb når man bare er en selvfølgelig, men slipper helt unna gjør man altså ikke.

Og jeg vil tro at en del mister mye av pliktfølelsen når man er alene. Som ikke gjør det noe lettere.

[AnonymBruker]

Selv når man er alene så må man lage mat, vaske klær og holde boligen i orden.

Mindre jobb når man bare er en selvfølgelig, men slipper helt unna gjør man altså ikke.

Og jeg vil tro at en del mister mye av pliktfølelsen når man er alene. Som ikke gjør det noe lettere.

I hennes tilfelle må hun også erstatte (deltids)jobben hun ikke er i stand til å holde på med en fulltids jobb. Så antagelig bør ts vurdere om å være hushjelp og kokk (og elskerinne?) er verdt husly og mat. Alt er jo en byttehandel..

Anonym poster: d9502474f0bc18ecb25a30a4aa4ebfd0

[Gjest Gjest]

I hennes tilfelle må hun også erstatte (deltids)jobben hun ikke er i stand til å holde på med en fulltids jobb. Så antagelig bør ts vurdere om å være hushjelp og kokk (og elskerinne?) er verdt husly og mat. Alt er jo en byttehandel..

Anonym poster: d9502474f0bc18ecb25a30a4aa4ebfd0

Langt fra sikkert. Jeg har 40 % stilling som miljøarbeider, og klarer meg egentlig helt greit alene

[Steinar40]

I hennes tilfelle må hun også erstatte (deltids)jobben hun ikke er i stand til å holde på med en fulltids jobb. Så antagelig bør ts vurdere om å være hushjelp og kokk (og elskerinne?) er verdt husly og mat. Alt er jo en byttehandel..

Anonym poster: d9502474f0bc18ecb25a30a4aa4ebfd0

Ja, det er fordeler og ulemper med alt.

Men det har nok alltid vært relativt mange par som avslutter forholdet når barna har flydd redet.

[melly666]

Du sier han er kronisk syk. Kan han ha krav på noe hjelp - hjemmepleier eller lignende?

Det virker som dere har grei økonomi - kunne du ansatt noen til å ta seg av noen av oppgavene?

Men det aller viktigste - elsker du mannen din, eller blir du bare trist av å være med han?

[AnonymBruker]

Er det andre som har det på som meg.

Egentlig synes jeg omsorgsforventningene fra min familie som et mas.

Min datter er nå flyttet ut og jeg har bare min mann igjen hjemme.

Det er jeg som for det meste står for matlaging, forsyning av rene klær og annet husarbeid. Egentlig er det noe jeg gjør bare for å kunne holde på tryggheten økonomisk, fysisk og følelsesmessig. Egentlig hater jeg å lage mat og hater rutine og forpliktelser.

Får litt dårlig samvittighet da men når jeg tenker slik i og med at min mann har ganske alvorlige kroniske sykdommer.

Men som sagt så er det plikter det er snakk om og jeg er egentlig ikke særlig god på de engang.

Det som gjør at jeg holder ut er at jeg får dyrke litt shopping, litt trening og har vært et par ganger i slalombakken s å langt i vinter.

Jeg har en deltids kontorjobb som jeg holder på å miste dersom noen lurer på det.

Men mitt poeng er at deet som andre forventer av en her i livet er ikke nødvendigvis det som gjør livet verdt å leve.

Riktignok er det fint at noen trenger en - men det kan fort bli for mye plikter.

Anonym poster: eddefb6fa5544fba71f938126f260c2c

Hva vil du gjøre istedet for disse pliktene og rutinene da?

Hadde du vært singel, hadde jo disse tingene vært noe du måtte gjøre da også. Du kan prise deg lykkelig for at det er bare deg og mannen i huset, og ikke 3 unger i tillegg

Men jo, jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Jeg liker ikke husarbeid! Men det må gjøres. Jeg gjør bare så lite som mulig, akkurat nok til at det ser ok ut her, at det finnes rene klær og at det blir middag hver dag.

Jeg er ufør, og er altså hjemme hver dag. Og selv om jeg også hater rutiner og plikter, har jeg også lært meg å sette pris på dem. Vi har også voksne barn, så det er bare meg og mannen. Men han er i full jobb, så det blir mest jeg som gjør ting her hjemme. Jeg har hund også, og det medfører jo både plikter og rutiner.

Jeg har altså lært meg å sette pris på at jeg har plikter og rutiner, og at jeg har noen som trenger meg. Jeg trenger å ha det, for ellers er det lett å bare bli sittende. Gjøre ingenting, snu døgnet, få dårlige vaner osv. For meg er det rutiner og plikter som holder meg oppe på dårlige dager. Jeg må stå opp med hunden, den skal ha trim, trening og mat. Den gir mye også, og er godt selskap. Husarbeid gjør jeg som sagt minst mulig av, men det bidrar også til at jeg blir i godt humør etterpå.

Anonym poster: 193225abb6e7abafeef5becf5d39bb4c