Hva synes dere om at 45 åringer får barn.

[Gjest Anonymous]

hei dere

Nå får jeg vel pepper igjen det får stå til.Jeg synes det er tøfft at godt voksne mennesker får barn selv om jeg ikke kunne tenke meg det selv.Jeg tenker at en blir jo ikke yngre med årene eller er det slik at barnet gjør dem ung.Jeg tenker også 15 -20 år frem i tid,ungen skal konfirmeres og foreldrene har en sviktene helse.Vil gjerne høre hva dere mener om dette folkens:-)

hilsen

indianlady

[Gjest Anonymous]

Hei,

jeg for min del satt en grense på 35 år. Da skulle jeg ha født to barn, og det har jeg gjort. Men at noen velger å få barn så sent - det er vel opp til hver og enkelt det.

Bare de er stolte nok til å heve hodet sitt i alle de situasjoner de kommer opp i. Alle sosiale sammenhenger hvor foreldre møtes. Og da tenker jeg ikke bare på den "sosiale forskjellen" mellom de voksne, men også at både barna og deres godt voksne foreldre må takle andre barns utsagn. Jøss er det pappan din - trodde det var bestefaren din jeg. osv.

Samt småbarnsstresset da - vet ærlig talt ikke om jeg hadde taklet 2 måneder med våkenetter i dag

[Tusenfryd]

Det er slett ikke sånn at "det er opp til hver enkelt". Det blir litt for lettvint å si. Først skal man finne en man ønsker å få barn med, så skal man bruke litt tid på å bli kjent, stabilisere forholdet, skape et hjem etc. Noen kan da være så "gamle" at barna ikke bare kommer når man bestiller, og årene går fort.

Fint at du har fått gjennomført din plan, anonym, men alle kan altså ikke bare velge.

Indianlady, jeg synes nok også at den ideelle alder ligger noe lavere enn 45 år, men dette kan være individuelt. Og det er ikke alltid at ting blir sånn som man synes er ideelt.12

[Gjest Anonymous]

Det er sant unga kommer ikke på bestilling:-)

Jeg forstår ikke hvor så voksene får peppen fra å ha så små unger,jeg hadde ikke klart det.

Kanskje styrken kommer da en står oppe i situasjonen.Jeg ser hvertfall opp til de som klarer brasene jeg selv ome jeg ikke kunne tenke meg små folk nå.Ser framtil å bli bestemor og ha unga til låns,men hadde jeg blit gravid hadde jeg ikke tatt abort.

[Gjest Anonymous]

Tusenfryd det jeg mente med overskrifta var at en tid var det popp å få barn i den alderen.Jeg er enig i det at det ikke er noen idiell alder for å ha små barn Unnskyld jeg forkalrer meg mange ganger så dumt

[Maeve]

Jeg ser ærligtalt opp til kvinner i 40 årene som får barn så sent. Det kan være mange grunner til at noen får barn så sent. Jeg har en tremenning og hun var faktisk 47 år da hun fikk sin første. Hun valgte å bo alene med barnet. Det går fint det. Sikkert tøft også. Ellers har jeg to venninner som fikk barn når de var 42 og de valgte det selv.

Jeg selv kunne ikke tenkt meg å satt barn til verden i min alder. Jeg var 35 da jeg fikk den siste. Men det er et men. Jeg har selv hatt en mamma som var 40 år da hun fikk meg. Det var ikke greit i ungdomsårene med stadige konflikter og krangler. Man bør nok tenke seg om både en og to ganger. Jeg har fortvilte tenåringer på besøk hos min datter som forteller at de stadig vekk krangler med mamma, og at hun er for streng, for masete, og det ene med det andre.

Men hva andre gjør legger jeg meg ikke borti, velger de å få barn så sent, er det alltid grunner som ligger bak.

Ellers et fint tema du tok opp Indianlady, kom med flere utspill da!!

Hilsen Maeve.*s*

[Cassandra]

Det er jo å lese i ny og ne i diverse ukeblader: en kvinne tror hun er såpass langt inn i overgangsalderen, men så blir hun gravid likevel. Jeg kjenner at jeg har motstridende følelser på akkurat dette temaet. På den ene siden så skjønner jeg at kvinnen ønsker å ta imot barnet når hun har blitt gravid, og jeg forstår at det veldig greit kan gå bra. Men på den andre siden så tenker jeg på barnet som kanskje ikke får ha sine foreldre så lenge. Eller som møter den belastningen det faktisk kan være med en forelder som er "gammel".

Men... levealderen vår er i dag mye høyere enn den var før, og det blir stadig mer vanlig å vente med å få barn. Og som tusenfryd sier: planleggingen blir ikke alltid ideell. Man kan planlegge og planlegge, men hvis ikke naturen er med, så nytter det faktisk ikke!! Det må jo faktisk føles som en gave fra oven hvis en kvinne blir gravid i 40 årene, særlig hvis hun har prøvd i mange mange år...

Når det da gjelder mobbing, så har vi alle et ansvar når det gjelder VÅRE barn. Lære dem til å se nyansene, og ikke dømme det vi ikke vet noe om.

Usj.. nei nå føler jeg at svaret mitt blir helt tåkete her. Skylder på eksamen og prøve lesing jeg

Jeg tenker på min ste-mor. Hun er 45 år, men jeg oppfatter ikke henne som "gammel". Altså: for gammel til å ha en liten baby Hadde hun blitt gravid, så hadde jeg nok syntes det var flott, hvis hun syntes det var flott. Men jeg hadde også forstått hvis hun valgte abort.

12

[ewa]

Jeg er 40 år og får barnebarn til jul. En nabo fikk nå i en alder av 45.

Både og, men skal en være ærlig så er det ikke den idielle alder. Veldig sjelden de blir gravide i den alderen ved egen hjelp.

Man får konfirmant når en er pensjonist. Ungdomsopprør og det som hører med.

Hva med barnebarna. Ditt eget barn kunne trenge hjelp til det, men da er du da kansje 75 år. Om de velger skoler først.

[Gjest Anonymous]

Jeg selv har satt en grense ved 40 år. Av hensyn til barnet. Menn som er både 50 og 60 år og blir pappa, synes jeg er noen utrolig egoister. Min bror fikk sitt første når han var 21, og nr 2 når han var 35, nå er han 40 og ønsker seg et til, men synes han er for gammel, kona hans er også 40 men er ikke enig. På den annen side sier han selv at han føler mye større modenhet og glede rundt nr 2. Så både for unge og for gamle foreldre blir vel kanskje feil på hver sin måte?

[K@rine]

Moren min var 43 og faren min 59 år da jeg kom til verden. Jeg var overgangsalderen som slo ut med to blå øyne, som moren min pleide å si Det er ikke noe moro når alle tror at du vokser opp hos besteforeldrene dine. Uansett hvor ungdommelige foreldrene prøver å virke, er de uansett nesten en generasjon eldre enn andre foreldre. Jeg mistet faren min da jeg var 8 og moren min da jeg var 26 år. Ingen har noen garanti for å beholde foreldrene sine til man selv blir godt voksne, men sjansen er større for å miste dem tidlig når de velger å få barn sent. Det sier jo seg selv. Det er et valg som må være opp til hver enkelt, men siden jeg selv har opplevd å ha eldre foreldre, velger jeg å ikke få flere barn nå som jeg er 36 år.

[Gjest Anonymous]

Mitt synspunkt er: jeg synes ikke man skal få barn i så høy alder.....og det har å gjøre med hensyn til barnet - ikke til moren.

Jeg er selv 42 og barnløs.......og SKAL IKKE ha barn.....selvvalgt avgjørelse. Glad i barn jeg.....elsker barn.....men, nei NÅ er det hvertfall for sent.

Det er min mening da.!

[Maggie74]

Hei!

Jeg er kanskje ikke kvinnelig nok eller.. jeg vet ikke hva, men jeg mener personlig at har man ikke fått barn før man runder 40 bør man kanskje tenke andre alternativer. Det er utrolig mange barn som trenger hjem/fosterhjem. Hvorfor ikke heller prøve å adoptere et barn som er litt eldre? Hvis man er så keen på barn har man utrolig masse å gi til barn som ikke har mamma og pappa.

Da jeg var ungdom sa jeg at jeg aldri skulle ha egne barn fordi det var så mange barn i verden som trengte en mamma og en pappa, så jeg ville gjøre noen av dem mine. Sånn gikk det ikke, for da jeg var nært 20 ble jeg *ups* gravid! (Veldig glad for det, da) Pappa'n til dattera mi er adoptert. Foreldrene hans ble ikke gravide og fant ut at de skulle adoptere, og de har glemt at de ikke er de biologiske foreldrene hans. Da jeg fikk dattera mi så de etter om hun lignet noen på deres side! Var faktisk litt artig!

Jeg kjenner vel kun noen få som har fått barn etter de fyllte 40, men hun ene jeg kjenner synes det er utrolig slitsomt nå som ungen er tenåring. Det med barneskrik og våkenetter var ikke ille, men nå er hun 60 og det forventes fremdeles at hun kjører han til fotballtrening, på fritidsklubber, til kamerater osv. Hun sier at hun føler seg som et slips som henger etter guttungen. Dette kan da umulig bli bedre selvom ungen blir litt eldre. Hvis han er i nærheten av mine brødre flytter han ikke ut før hun er nærmere 70.

Usj.. masse rot, men allikevel. Det finnes andre alternativer enn å få egne. Det er MASSE barn der ute som trenger modne, voksne foreldre som har masse kjærlighet å gi!

Maggie!

- som kommer til å prøve å få adoptert hvis jeg ikke får fler på egenhånd! -

[diddi]

Jeg syntes ikke at 45 er så galt. Da er jo barnet flyttet hjemmefra når mor og far blir pensjonister.

Og barnebarn får besteforeldre som ikke jobber fulltid. Kjempeflott!!!

[Maggie74]

On 2002-06-06 14:19, diddi wrote:

Jeg syntes ikke at 45 er så galt. Da er jo barnet flyttet hjemmefra når mor og far blir pensjonister.

Og barnebarn får besteforeldre som ikke jobber fulltid. Kjempeflott!!!

*hmm* *regne* Hvis barnet følger mor og far, vil ikke barnebarnet få besteforeldre i det hele tatt!?

Maggie!

[diddi]

Nei, men jeg sa ingenting om at barnet skulle være 45 det også.

Men det må jo være ideelt å bli besteforeldre når man begynner pensjonisttilværelsen, og ikke oppleve det at barnebarn er studenter før du har tid til dem.

Jeg mener ikke at 45 er "den beste alder" å får barn i. Det er slitsomt å løpe etter disse småtassene. Men jeg synes ikke det er rart eller "for sent" å få barn når man er 45. Det er sikkert et etterlengtet barn, som er ønsket til denne verden.

[Gjest Anonymous]

Excuse me, men jeg får helt sjokk av holdningene deres. Hvor gamle er dere selv egentlig?? Og hvor mange av dere er single ennå?? Hvis du er 25 år og singel, da kan du så fint gå ut å si at det er forkastelig og egoistisk å få barn når man er over 40. Vent til du selv kanskje ikke har funnet den rette å få barn med før du er 36, da tror jeg pipen får en annen lyd.

Situasjon:

35 år og singel, møter plutselig mannen i sitt liv. Bruker 6 måneder på å bli varme i trøya for hverandre. Begynner såvidt å snakke om å flytte sammen. Flytter sammen etter 8 måneder. Bor sammen for å bli enda mer kjent. Etter 6 måneder igjen så kanskje man begynner å snakke om å få barn, men kanskje man skal gifte seg først. Mannen frir da etter 8 måneders samboerskap. Så tar det nesten 1 år å planlegge bryllupet. Javel,

da bryllupet står har det gått 2 år og 4 måneder siden man traff hverandre, altså alderen har nå kommet opp i 37-38 år. Så begynner man å lage barn. Barn kommer ikke på bestilling, så det tar noen måneder det også, spesielt når man blir eldre. La oss si 6 måneder. Javel 39 år og venter sitt første barn... Etter det første har blitt 2 år, ønsker man gjerne en søsken til det, for man ønsker ikke at det skal bli enebarn.

Tenk dere om litt. Ikke alle møter den "rette" på puben eller på byen i en alder av 20 år...

Jeg er ikke hun som i situasjonen over, men jeg kunne ha vært. Jeg er 36 år og venter mitt første barn. Jeg møtte mannen i mitt liv for 2 år siden, han som jeg ville skulle være far til mitt (mine) barn. Vi er nå gift og gleder oss enormt til å bli foreldre. Jeg har alltid hatt en restriksjon på at skal jeg ha barn, så skal barnet ha en far, og vi skal være gift. Det hadde ikke spilt noen rolle om jeg hadde vært 40 år.

Opp til før jeg møtte han, så har jeg også vært sammen med andre menn, men jeg er ikke den typen som tar den første og beste og lager barn med.

Hilsen en som blir "gammel" mor.. Og kommer til å kose vettet av seg.

[Mohinder]

Hei du siste Anonym

Bare stå på du har du lyst har du har du hjertelag så gjør det.36 år er ingen alder.

ei venninne av meg fikk barn i en alder av 40 hun synes det er tøfft men tar det fulle ansveret.Jeg beundrer dem som klarer brasene og jeg kunne selv ikke tenke meg barn i den alderen fordi jeg må ha overskudd til å klare det.

[Gjest Anonymous]

Bare en liten "attpåklatt" til denne tråden.

Mange av dere som skriver her, snakker om overskudd. Hvor gamle er dere? Og vet dere hvor mye overskudd dere vil ha når dere er 40+? Alder alene er faktisk ikke det viktigste i denne situiasjonen. Kjenner mødre med i alle alderspektre, fra ten-åringer til 50-åringer, og overskudd eller ei hos de forskjellige har ofte veldig lite med alderen deres å gjøre.

Hilsen Vinni

[Lisemor]

Foreldre på 40 er mer tålmodige enn foreldre på 20-25.

Har mange single veninner på 30-35-som må ha det jævla travelt hvis de skal ha fått barn/barna sine før de er "for gamle"

Lykke til alle sammen uansett alder...12