Forslate min mann og reise til stork klinikken

[Gjest tristepia]

Jeg er en dame på 36 år, og min mann er 40.

Vi har akkurat gjennomført vårt 5. ivf forsøk som ikke gikk veien. Jeg er nå utrolig sliten og har for første gang begynt for alvor å leke med tanken på å gå fra mannen. Jeg leker med tanken på å flytte for meg selv og reise til Stork klinikken for å søke barnelykken der. Jeg har god økonomi og har ingen problemer med å klare meg selv.

Det er i utgangspunktet mannen min som ikke kan få barn grunnet svært dårlig sædkvalitet, og han ønsker ikke å prøve donor. Han bryr seg ellers fint lite om meg under forsøkene og jeg føler meg ensom og trist. Han vil ikke prate om det og sier jeg må slutte være negativ. Og at det ordner seg til slutt, og gjør det ikke det så gjør det ikke det.

Vi bor i et relativt stort husmed mange rom, og jeg føler nå at hele huset bare er dødt og trist. Ingen barn som løpet eller ler. Bare oss to som subber rundt hverandre som triste skygger. Jeg er redd for å leve i slik tristhet resten av livet.

Vet ikke helt hva jeg ønske roppnå med dette innlegget, må bare dele det med noen.

[AnonymBruker]

Det er nok ikke helt enkelt for han heller vil jeg tro? Om jeg var deg ville jeg dratt på klinikken å ikke sagt noe til han

Anonym poster: 91fc036f1a459d9d1e348781f4bf1dc8

[Gjest tristepia]

Det er nok ikke helt enkelt for han heller vil jeg tro? Om jeg var deg ville jeg dratt på klinikken å ikke sagt noe til han

Anonym poster: 91fc036f1a459d9d1e348781f4bf1dc8

Det nok ikke så enkelt som bare å dra dit når man er gift;)

TS

[Gjest tristepia]

Hallo? Hvorfor ble denne flyttet? Om ikke den passer i samliv og relasjoner vet ikke jeg??

[Gjest endamertristepia]

Hallo? Hvorfor ble denne flyttet? Om ikke den passer i samliv og relasjoner vet ikke jeg??

Og takk til moderator som puttet meg inn her "barn og famile" så jeg kan lese om alle andre som har barn og jeg kan bli enda tristerer

[Gjest Gjest]

Hvorfor er han så imot donor?

Her bør mannen gå noen runder med seg selv. Har du snakket med han om tankene dine,

tror det kan være lurt.

Kan be moderator flytte den tilbake til samliv og relasjoner..

[AnonymBruker]

Hvorfor er han så imot donor?

Her bør mannen gå noen runder med seg selv. Har du snakket med han om tankene dine,

tror det kan være lurt.

Kan be moderator flytte den tilbake til samliv og relasjoner..

Han har vel ikke interesse i å oppdra en annen manns barn.

Anonym poster: ce5fb7345114f1e39140f9e8c09f3c5b

[Gjest tristepia]

Hvorfor er han så imot donor?

Her bør mannen gå noen runder med seg selv. Har du snakket med han om tankene dine,

tror det kan være lurt.

Kan be moderator flytte den tilbake til samliv og relasjoner..

Jeg har pratet med han om det mange ganger, men han bare vil ikke. Det låser seg helt for han og han vil ikke prate im det. Jeg er så sliten av hormonkur på hormonkur som ikke ender i annet en mensen og tårer. Men det forstår han ikke.

[AnonymBruker]

Det nok ikke så enkelt som bare å dra dit når man er gift;)

TS

Det tenkte jeg ikke på....Hva med utlandet eller noe da? Kan jo ta en "jentetur" til Dannmark for å få noe annet å tenke på og gjøre det der

Anonym poster: 91fc036f1a459d9d1e348781f4bf1dc8

[Gjest Gjest]

Har dere vurdert adopsjon eller fosterbarn som et alternativ?

Tror du han hadde vært negativ til det også?

[Gjest Gjest]

Det tenkte jeg ikke på....Hva med utlandet eller noe da? Kan jo ta en "jentetur" til Dannmark for å få noe annet å tenke på og gjøre det der

Anonym poster: 91fc036f1a459d9d1e348781f4bf1dc8

Vi er jo gift, og jeg ønsker ikke å gå bak ryggen hans. Et ivf forsøk er ikke gjort på en-to -tre dessverre. Det krever ukesvis med hormoner og følsesmessige utfordringer. Enten gjør vi noe sammen, eller jeg må gjøre det helt alene. Akkurat nå føles ikke det å være alenemamma som noe trist. Det gjør derimot det livet jeg lever nå. Men så er det jo det at jeg faktisk elsker min mann da. Jeg må nok bare finne ut av hva jeg elsker mest. Mitt ufødte barn eller min mann. Dessverre svinner troen på at jeg kan få de begge.

Det er rart hvordan man kan lengte etter noe man ikke kjenner. Men hele kroppen, hjerte og hodet mitt lengter så etter barnet mitt. Det er en sorg jeg ikke vet om jeg klarer leve med.

[Gjest Gjest]

Har dere vurdert adopsjon eller fosterbarn som et alternativ?

Tror du han hadde vært negativ til det også?

Ja, og det er dessverre ikke aktuelt.

[AnonymBruker]

Har dere vurdert adopsjon eller fosterbarn som et alternativ?

Tror du han hadde vært negativ til det også?

Hvis han ikke vil prøve sæd donor fordi det da ikke blir hans barn, vil han vell ikke adoptere noen heller?

Skjønner at du blir lei deg, TS!

Anonym poster: a6460f5cf84fd92a272f391c14962a76

[Gjest Purple Haze]

Jeg kjenner faktisk ei som gjorde dette, men hun var over 40 da hun tok det valget. Hun har vært alene med barnet hele veien, og det har gått fint, det.

[tøydokka]

Da sier du at dette er så viktig for deg at du er villig til å befruktes på stork- klinikken enten han er med eller ikke. Det kan jo være han forandrer mening når han forstår at han mister deg om han ikke er med på dette..

[Gjest Tristepia]

Da sier du at dette er så viktig for deg at du er villig til å befruktes på stork- klinikken enten han er med eller ikke. Det kan jo være han forandrer mening når han forstår at han mister deg om han ikke er med på dette..

Jeg tror ikke han vil gi seg på donor. Heller lukke seg inn i seg selv, ikke prate og bli sint på meg, for så å ende opp som bitter ovenfor meg. Han forstår virkelig ikke at jeg ikke kan bli lykkelig uten barn.

[Pria]

Herregud nå må du ta deg sammen. Slutt på alle disse hormonkurene så du blir deg selv igjen. Du skriver som en dårlig ukebladnovelle og sipper og sutrer. Det er mannen din du skal snakke med, ikke oss.

[Gjest sinnapia]

Herregud nå må du ta deg sammen. Slutt på alle disse hormonkurene så du blir deg selv igjen. Du skriver som en dårlig ukebladnovelle og sipper og sutrer. Det er mannen din du skal snakke med, ikke oss.

Jeg har pratet med han om dette i mange år. Nå hadde jeg behov for å lufte tankene mine blant andre kvinner.

"jeg sipper og sutrer" Vet du egentlig hvordan det er å være ufrivillig barnløs?? Hvordan det er å månede etter måned, år etter år lengte etter barnet ditt som aldri kommer? Nei, det gjør du nok ikke, for da hadde du ikke skrevet det du skrev!

Det er lett å dømme folk så lenge du selv slipper å leve deres liv... Og empati er no dritt

[Gjest -Ninni-]

Jeg tror ikke han vil gi seg på donor. Heller lukke seg inn i seg selv, ikke prate og bli sint på meg, for så å ende opp som bitter ovenfor meg. Han forstår virkelig ikke at jeg ikke kan bli lykkelig uten barn.

Du har det jo tydeligvis ikke så bra nå du heller, da. Godt gjort å gå gjennom såpass mange ivf-forsøk. Men kan det virkelig være så ille om det ikke er akkurat 'hans gutter' som befrukter egget, men en totalt fremmed? Om ikke dere løser dette er jeg stygt redd det er du som ender opp bitter.

[Gjest Gjest]

Du har det jo tydeligvis ikke så bra nå du heller, da. Godt gjort å gå gjennom såpass mange ivf-forsøk. Men kan det virkelig være så ille om det ikke er akkurat 'hans gutter' som befrukter egget, men en totalt fremmed? Om ikke dere løser dette er jeg stygt redd det er du som ender opp bitter.

Det er det jeg er redd for. Ende opp som en sur bitter, singel og barnløs hurpe på 40. Jeg har alltid vært så livsglad, nå føles alt bare mørkt og trist.

Mulig jeg legger for mye "lykke" i det å bli mamma... men nå føles det som det eneste jeg vil.