Gjest Rar Skrevet 14. februar 2013 #1 Skrevet 14. februar 2013 Jeg fikk vite at kjæresten min gjennom 5 år hadde vært utro, og på mange måter hatt et forhold til en annen en måneds tid, da jeg var i utlandet og jobbet et år. Vi har alltid hatt det veldig fint sammen, og nå snakker vi bedre sammen enn noen gang før, selv om jeg selvsagt får et ekkelt sug i magen hver gang jeg tenker på det han har gjort. Saken er at jeg føler jeg kanskje kan tilgi dette, siden avstandsforholdet vårt det siste året egentlig ikke har vært noe forhold, og fordi jeg virkelig tror vi kan få det bra sammen i fremtiden. Spørsmålet er da: er jeg sterk som eventuelt blir, eller svak som ikke setter foten ned og går videre? Jeg er oppriktig talt bekymret for hvorfor jeg ikke sliter mer med å kunne ta han tilbake (det skal sies at de første mnd etter jeg fikk vite det hadde det grusomt, og følte meg som et null). Det er som om jeg forstår hvorfor dette kunne skje utfra omstendighetene, og at situasjonen gjør at jeg kan tilgi. Jeg kunne ALDRI forstått og akseptert om i hadde bodd på samme plass. Lurer jeg meg selv om jeg gir han en sjanse til?
Bella21 Skrevet 14. februar 2013 #2 Skrevet 14. februar 2013 (endret) Tenk over om han er verdt det, hvis ja, så tenk over om du er villig til å tilgi. Det handler ikke om å være sterk eller svak, ikke tenk på det sånn. Tenk også over at hvis du tilgir, så burde du tilgi fullstendig og klare å komme deg over det. Det er hverken godt for deg, han eller deres forhold at du bærer nag, blir usikker hele tiden og bruker dette mot han senere. Jeg har klart å tilgi før, men jeg klarte ikke å komme over det helt... * Forresten så var jeg i et avstandsforhold også, kanskje derfor jeg klarte tilgi han, men å leve med det, klarte jeg tydeligvis ikke. Endret 14. februar 2013 av Bella21
Belima Skrevet 14. februar 2013 #3 Skrevet 14. februar 2013 Bli i forholdet du. Som du selv sier, så var det ikke noe ordentlig forhold den tiden du var i utlandet. Kanskje han trodde at han ikke fikk deg tilbake, så av den grunn gjorde som han gjorde. Da kan ikke han lastes for å ha hatt noen andre den tiden synes jeg. Lykke til og håper du velger det som er riktig for deg.
Gangerolv Skrevet 14. februar 2013 #4 Skrevet 14. februar 2013 Hei Jeg har også vært utsatt for dette :-( Min kone har vært utro (kyssing, beføling, sms'er, telefonsamtaler m.m.) og jeg var klar til separasjon. Imidlertid elsker jeg henne så høyt at jeg ville gi henne enda en sjanse. Med små barn er det dessuten vanskelig selvsagt. Vet også at jeg kunne gjort det samme, da forholdet vårt gikk på autopilot med mye jobbing, logistikk og A/S familien.... Det er ikke noe spørsmål om Sterk eller Svak. Det er spørsmål om hvor mye en elsker hverandre, om man vil jobbe for at forholdet og om man har "de rette følelsene". Jeg valgte å tilgi, tenkte en del på min egen selvfølelse rundt dette men valgte å fortsette samlivet. Dette er nå tre måneder siden og jeg synes det går mye bedre. Tror vi klarer dette :-) Lykke til, og gjør ikke noe i affekt mht. hva du bestemmer deg for
Gjest Gaea Skrevet 14. februar 2013 #5 Skrevet 14. februar 2013 Jeg vil si at man er sterk om man virkelig vil jobbe med forholdet, og har et håp om at det kan bli bra igjen. Man er også sterk om man velger å forlate fordi man føler at dette er ikke noe du kan leve med, til tross for at man har sterke følelser for partneren. Man er derimot svakere om man velger å bli hos partneren selv om man føler at dette ikke er noe man kan leve med, fordi man er redd for å gi slipp og være alene (men det er fullt forståelig at man kan ende opp i den situasjonen altså). Det er i hvert fall slik jeg tenker. Mer kan jeg ikke si, for hver situasjon og hvert menneske er unikt. Bare du kan finne ut nøyaktig hva som er rett for deg - men jeg vil ikke si at forholdet nødvendigvis blir ødelagt til den grad at det ikke kan fikses av noe som slikt som dette.
AnonymBruker Skrevet 14. februar 2013 #6 Skrevet 14. februar 2013 Hva lærer den som har vært utro av å få komme inn i varmen igjen da? Ingenting. Tvert imot er det et signal på at dette kommer en unna med. Utroskap skal få konsekvenser syns jeg. Hvis min kjæreste hadde gjort noe slikt, vet han mitt synspunkt om den saken. Da kan jeg ikke stole på ham mere. Hva hvis jeg hadde vært utro? Det skjer ikke. Jeg er trofast. Anonym poster: 46b70e1ee48e12643132413e537ab92b 1
Gjest Gjest Skrevet 14. februar 2013 #7 Skrevet 14. februar 2013 Gjør det som føles riktig for deg. Bare vær obs på at selv om det føles riktig nå, kan de vonde følelsene komme tilbake igjen når dere har lagt det bak dere. Da kan du ende opp med å forlate han likevel. Tror det har noe å gjøre med at først etter et sjokk vil man bare at alt skal bli normalt igjen, som et overlevelsesinstinkt... Og så, senere, trer selvrespekten og manglende respekt for den andre inn.
AnonymBruker Skrevet 14. februar 2013 #8 Skrevet 14. februar 2013 Hva lærer den som har vært utro av å få komme inn i varmen igjen da? Ingenting. Tvert imot er det et signal på at dette kommer en unna med. Utroskap skal få konsekvenser syns jeg. Hvis min kjæreste hadde gjort noe slikt, vet han mitt synspunkt om den saken. Da kan jeg ikke stole på ham mere. Hva hvis jeg hadde vært utro? Det skjer ikke. Jeg er trofast. Anonym poster: 46b70e1ee48e12643132413e537ab92b Kom tilbake og gi råd den dagen du har opplevd mer, blitt litt eldre. Livet er ikke så svart/hvitt da man kommer ut av ungdommen. Anonym poster: e3ad0c7ea5c89c09652c7c1f04942cea 2
AnonymBruker Skrevet 14. februar 2013 #9 Skrevet 14. februar 2013 SVAK!!! Anonym poster: 6e48ff1eebac2522a667bfcc5cf71099
Hunmedham Skrevet 14. februar 2013 #10 Skrevet 14. februar 2013 Alle kan gjøre feil - begge kan gjøre feil. Merker man at forholdet er bra og at man er ment for hverandre, gråt og krangle, men behold hverandre. Det kan skje igjen, og det kan skje med begge. Men å bryte ut trenger ikke være rett. Been there... 1
AnonymBruker Skrevet 14. februar 2013 #11 Skrevet 14. februar 2013 Vet du, jeg synes ikke det er noen som skal fortelle deg om det du gjør er svakt eller sterkt. Du må føle det du selv føler, uavhengig av hva andre måtte mene. Gjør det du føler er best. Mennesker vil alltid mene det ene og det andre om andre mennesker, uten at jeg synes du skal bry deg noe om det. Gjør det som DU blir lykkelig av. Anonym poster: 9de729e0c9a2f0f4bf3fcc3d81e015b9
Gjest Gagaen Skrevet 14. februar 2013 #12 Skrevet 14. februar 2013 Sier som flere andre her ; det handler ikke om sterk eller svak . Det handler om å tilgi fullstendig om man velger å bli . Man kan ikke la den som har vært utro bli ekstra mistenkeliggjort , eller at h*n skal måtte oppføre seg på en annen måte nå enn før utroskapet . Man kan ikke kreve mer ... Velger man å tilgi så skal man ikke straffe partneren .
Steinar40 Skrevet 14. februar 2013 #13 Skrevet 14. februar 2013 Det handler ikke om å tilgi; det handler om å fortrenge.
Havbris Skrevet 15. februar 2013 #14 Skrevet 15. februar 2013 Det handler ikke om å tilgi; det handler om å fortrenge. Har du aldri tilgitt et menneske på annen måte enn å fortrenge? 1
Steinar40 Skrevet 15. februar 2013 #15 Skrevet 15. februar 2013 Har du aldri tilgitt et menneske på annen måte enn å fortrenge? Jeg ser det egentlig ikke som min oppgave å tilgi. Og jeg er ikke så veldig god til å fortrenge andres feil som går ut over meg heller.
Havbris Skrevet 15. februar 2013 #16 Skrevet 15. februar 2013 (endret) Hva lærer den som har vært utro av å få komme inn i varmen igjen da? Ingenting. Tvert imot er det et signal på at dette kommer en unna med. Utroskap skal få konsekvenser syns jeg. Hvis min kjæreste hadde gjort noe slikt, vet han mitt synspunkt om den saken. Da kan jeg ikke stole på ham mere. Hva hvis jeg hadde vært utro? Det skjer ikke. Jeg er trofast. Anonym poster: 46b70e1ee48e12643132413e537ab92b Kanskje er bildet mer nyansert? Hva lærer en som "kommer inn i varmen igjen"? Hvis "det å komme inn i varmen igjen" innebærer å være med partneren i en prosess ut av den krisen som utroskapen utløste, så kan det gi læring. Endret 15. februar 2013 av Havbris 1
Havbris Skrevet 15. februar 2013 #17 Skrevet 15. februar 2013 Jeg ser det egentlig ikke som min oppgave å tilgi. Og jeg er ikke så veldig god til å fortrenge andres feil som går ut over meg heller. Nei da så. Hvis din "oppgave" ikke er å tilgi andre mennesker så går du jo fri. Da har du opplagt andre oppgaver i livet ditt. 2
Steinar40 Skrevet 15. februar 2013 #18 Skrevet 15. februar 2013 Nei da så. Hvis din "oppgave" ikke er å tilgi andre mennesker så går du jo fri. Da har du opplagt andre oppgaver i livet ditt. Jeg ser ikke at det er mulig å tilgi alvorlige overtramp. Derimot kan det være mulig å bestemme seg selv for å fortrenge overtrampet pga spesielle omstendigheter; som f.eks felles mindreårige barn etc.
Gjest Jeg har rett. Skrevet 15. februar 2013 #19 Skrevet 15. februar 2013 Jeg husker når vi var barn, 11-12 år. Vi hadde begrenset med penger, jeg og bestevenninnen min. Jeg ville sette stor stas på henne og hadde spart lenge for å kjøpe parfyme på cubus. Jeg var med moren min en hel ettermiddag, vi testet parfymer og kjøpte en. Det jeg gledet meg mest til den jula var å gi henne parfymen. Fikk telefon den kvelden om at parfymen stinket og at hun ønsket seg smykker og cd'er i stede, og om jeg virkelig var en bestevenninne, hadde jeg kjøpt det. Etter det slo hun seg sammen med en jentegjeng som hadde for vane å mobbe oss andre. Hun mobbet ikke, men sa ingenting heller. SVAK SVAK SVAK SVAK SVAK SVAK SVAK SVAK SVAK SVAK SVAK SVAK SVAK SVAK SVAK SVAK SVAK SVAK SVAK SVAK SVAK SVAK SVAK SVAK SVAK SVAK SVAK SVAK SVAK SVAK SVAK SVAK SVAK SVAK SVAK SVAK SVAK SVAK SVAK SVAKSVAK SVAK SVAK SVAKSVAK SVAK SVAK SVAKSVAK SVAK SVAK SVAKSVAK SVAK SVAK SVAKSVAK SVAK SVAK SVAK
Gjest Gjest Skrevet 15. februar 2013 #20 Skrevet 15. februar 2013 I begynnelsen vil du føle seg sterk, etterhvert som årene går svak.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå